Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Fundin, Oppdal og Folldal kommuner

Abstract

Etter reguleringen av Fundin i 1970 er det gjennomført én fiskebiologisk undersøkelse i 1981, samt gjennomført et enkelt prøvefiske og samlet inn fangstskjemaer i hvert av årene 1999- 2001. Da det var over 10 år siden forrige undersøkelse var det ønskelig med en ny oppdatert status av fiskesamfunnet i Fundin. Undersøkelsen har et særlig fokus på ørretbestanden og ørretutsettingene. Garnfangstene i Fundin viser at ørreten bruker hele innsjøen til næringssøk. Det var imidlertid en størrelsessegregering mellom de ulike habitatene. I strandsonen ble det fanget ørret i alle størrelser, mens det kun ble fanget ørret større enn 22 cm i de frie vannmassene. At det også ble fanget en del ørret på dypere vann skyldes trolig gode forekomster av skjoldkreps og marflo i dette habitatet. Ørretbestanden i Fundin kunne karakteriseres som tynn (mot middels) med storvokst fisk. Relativ tetthet av ørret var omtrent på samme nivå som i 1999 og 2000. Dag- og nattfiske med elfiskebåten langs damkrona (kledd med sprengsteinblokker) viste også at det var store forskjeller i ørretens habitatbruk gjennom døgnet. Sammenlignet med dagfiske ble det fanget relativt lite ørret større enn 14 cm om natten. Dette kan tyde på at fisk over denne størrelsen forlater skjulestedet etter mørkets frembrudd, trolig i forbindelse med næringssøk. Undersøkelsen i 2012 viste at harrbestanden har økt kraftig de siste 10 årene, og den relative tettheten av harr i strandsona var på samme nivå som for ørret. At det har vært en økning i harrbestanden stemmer også med inntrykket til lokale fiskere. Harrbestanden i Fundin er knyttet til strandsonen. Analysen av stabile karbonisotoper (δ13C) i ørret fanget i strandsona, de frie vannmasser og på dypt vann reflekterer at fisken har tatt føde i det habitatet den ble fanget. Isotopsignaturen i muskel reflekterer fiskens næringsopptak de siste to-tre måneder. Den tydelige forskjellen mellom ørret fanget i strandsona og i de to andre habitatene tyder derfor på at det i sommersesongen ikke skjer noen særlig grad av vandring fram og tilbake mellom strandsona og de dypere deler av innsjøen. Den fisken vi fanget ute i vannmassene og på dypt vann ser ut å ha oppholdt seg der gjennom sesongen. Forekomsten av marflo i relativt store mengder i magene til pelagisk ørret kan tyde på at fisken beveger seg mellom bunnære vannlag og de åpne vannmassene, men at den altså ikke oppsøker strandsona i særlig grad. Det var en svak økning i δ15N-verdiene med økende fiskestørrelse hos ørreten. Økningen er imidlertid så liten at konklusjonen må være at ørreten i Fundin bare i svært liten grad spiser fisk. En utfordring ved evalueringen av de pålagte utsettingene i Fundin er at utsettingsmengden har variert mye mellom år. Den utsatte ørreten kommer inn i de regulære garnfangstene fra fire års alder og tilslaget ser ut til å variere med antallet ørret satt ut fire til fem år tidligere. I 2007 og 2008 ble det satt ut et stort antall fisk, henholdsvis 28900 og 43000, og den relativt høye andelen settefisk (36 %) for ørret større enn 30 cm, skyldes i all hovedsak bidraget fra disse årsklassene. Da det i årene før 2007 ble satt ut relativt lite ørret var det flere skjulplasser og høyst sannsynlig var næringsgrunnlaget stort nok til å opprettholde vekst og kvalitet for det store antallet ørret satt ut i 2007 og 2008. Man bør derfor være forsiktig med å øke antall settefisk fra dagens pålegg da utsettingsmengdene har variert så mye at man ikke kjenner nivået for opprettholdelse av dagens vekst og kvalitet. I tillegg har harrbestanden økt betraktelig de siste 10 årene, og det er usikkert i hvilken grad dette vil påvirke ressursgrunnlaget for ørreten over tid.