• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Fundin, Oppdal og Folldal kommuner

Johnsen, Stein Ivar; Museth, Jon; Sandlund, Odd Terje; Rognerud, Sigurd; Dokk, John Gunnar
Research report
Thumbnail
Åpne
966.pdf (2.164Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2380848
Utgivelsesdato
2013-08
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • NINA Rapport/NINA Report [2019]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1827]
Originalversjon
Johnsen, S.I., Museth, J., Sandlund, O.T., Rognerud, S. & Dokk, J.G. 2013. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Fundin, Oppdal og Folldal kommuner - NINA Rapport 966. 26 s.  
Sammendrag
Etter reguleringen av Fundin i 1970 er det gjennomført én fiskebiologisk undersøkelse i 1981,

samt gjennomført et enkelt prøvefiske og samlet inn fangstskjemaer i hvert av årene 1999-

2001. Da det var over 10 år siden forrige undersøkelse var det ønskelig med en ny oppdatert

status av fiskesamfunnet i Fundin. Undersøkelsen har et særlig fokus på ørretbestanden og

ørretutsettingene.

Garnfangstene i Fundin viser at ørreten bruker hele innsjøen til næringssøk. Det var imidlertid

en størrelsessegregering mellom de ulike habitatene. I strandsonen ble det fanget ørret i alle

størrelser, mens det kun ble fanget ørret større enn 22 cm i de frie vannmassene. At det også

ble fanget en del ørret på dypere vann skyldes trolig gode forekomster av skjoldkreps og marflo

i dette habitatet. Ørretbestanden i Fundin kunne karakteriseres som tynn (mot middels) med

storvokst fisk. Relativ tetthet av ørret var omtrent på samme nivå som i 1999 og 2000.

Dag- og nattfiske med elfiskebåten langs damkrona (kledd med sprengsteinblokker) viste også

at det var store forskjeller i ørretens habitatbruk gjennom døgnet. Sammenlignet med dagfiske

ble det fanget relativt lite ørret større enn 14 cm om natten. Dette kan tyde på at fisk over denne

størrelsen forlater skjulestedet etter mørkets frembrudd, trolig i forbindelse med næringssøk.

Undersøkelsen i 2012 viste at harrbestanden har økt kraftig de siste 10 årene, og den relative

tettheten av harr i strandsona var på samme nivå som for ørret. At det har vært en økning i

harrbestanden stemmer også med inntrykket til lokale fiskere. Harrbestanden i Fundin er knyttet

til strandsonen.

Analysen av stabile karbonisotoper (δ13C) i ørret fanget i strandsona, de frie vannmasser og

på dypt vann reflekterer at fisken har tatt føde i det habitatet den ble fanget. Isotopsignaturen i

muskel reflekterer fiskens næringsopptak de siste to-tre måneder. Den tydelige forskjellen mellom

ørret fanget i strandsona og i de to andre habitatene tyder derfor på at det i sommersesongen

ikke skjer noen særlig grad av vandring fram og tilbake mellom strandsona og de dypere

deler av innsjøen. Den fisken vi fanget ute i vannmassene og på dypt vann ser ut å ha oppholdt

seg der gjennom sesongen. Forekomsten av marflo i relativt store mengder i magene til

pelagisk ørret kan tyde på at fisken beveger seg mellom bunnære vannlag og de åpne vannmassene,

men at den altså ikke oppsøker strandsona i særlig grad.

Det var en svak økning i δ15N-verdiene med økende fiskestørrelse hos ørreten. Økningen er

imidlertid så liten at konklusjonen må være at ørreten i Fundin bare i svært liten grad spiser

fisk.

En utfordring ved evalueringen av de pålagte utsettingene i Fundin er at utsettingsmengden

har variert mye mellom år. Den utsatte ørreten kommer inn i de regulære garnfangstene fra fire

års alder og tilslaget ser ut til å variere med antallet ørret satt ut fire til fem år tidligere. I 2007

og 2008 ble det satt ut et stort antall fisk, henholdsvis 28900 og 43000, og den relativt høye

andelen settefisk (36 %) for ørret større enn 30 cm, skyldes i all hovedsak bidraget fra disse

årsklassene. Da det i årene før 2007 ble satt ut relativt lite ørret var det flere skjulplasser og

høyst sannsynlig var næringsgrunnlaget stort nok til å opprettholde vekst og kvalitet for det

store antallet ørret satt ut i 2007 og 2008. Man bør derfor være forsiktig med å øke antall settefisk

fra dagens pålegg da utsettingsmengdene har variert så mye at man ikke kjenner nivået for

opprettholdelse av dagens vekst og kvalitet. I tillegg har harrbestanden økt betraktelig de siste

10 årene, og det er usikkert i hvilken grad dette vil påvirke ressursgrunnlaget for ørreten over

tid.
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Serie
NINA Rapport;966

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit