Fiskebiologiskundersøkelse i Møkeren, Kongsvinger kommune. Beskrivelseav fiskesamfunnet og vurdering av forhold for ørret og ørretutsettinger

Abstract

I forbindelsen med etableringen av Bedafors og Varalden kraftstasjoner i Sikåa (elv mellom Varaldsjøen og Møkeren), ble det gitt pålegg om utsetting av 2300 ørret (> 20 cm) i Møkeren. Da Sikåa var sterkt berørt av reguleringene ble utsettingene konsentrert til Møkeren og Varaldsjøen. To undersøkelser på slutten av 1990-tallet gav ingen fangst av ørret (vill eller utsatt) i Møkeren. Utsettinger av stor ørret (300 – 1500 gram) i perioden etter 1999 gav heller ingen gjenfangst av betydning, og etter 2004 er settefisken satt ut i flere mindre omkringliggende tjern og vann. Regulant foreslår at pålegget om utsettinger slettes, da dagens ordning med utsetting i omkringliggende vann ikke er i samsvar med pålegget. Etter ønske fra Fylkesmannen er det derfor gjennomført en ny undersøkelse av fiskesamfunnet i Møkeren med spesielt fokus på ørret, for å skaffe grunnlag for eventuelle endringer i pålegget. Undersøkelsene i Møkeren ble gjennomført i slutten av juni i 2012. Resultatene fra undersøkelsen viste at tettheten av fisk tidlig i vekstsesongen var størst i strandsonen, og at abbor og mort dominerte i dette habitatet. I tillegg ble det fanget hork, gjedde, laue og lake i strandsonen. I pelagialen var fangstene mindre, og i dette habitatet dominerte lagesild. Det ble også fanget laue, mort og abbor i pelagialen. Det ble ikke fanget fisk i profundalen (dypere områder langs bunnen), og det ble ikke fanget en eneste ørret i innsjøen. Det ble fanget fem ørret (0,05 ørret m-2) under elektrofiske i Mengåa, mens det ikke ble observert fisk i Femoåa. Sikåa, den viktigste gyteelven før regulering, var tilnærmet tørrlagt og ble ikke avfisket. En regulert strandsone, stor konkurranse om næring og skjul fra det øvrige fiskesamfunnet og tørrlagte gyte- og oppvekstområder i Sikåa gjør forholdene svært vanskelige for ørreten i Møkeren. I tillegg er ørret utsatt for predasjonspress fra gjedde, stor abbor og trolig også fra lake. Dette gjør at svært få naturlig rekrutterte ørret overlever frem til fangbar størrelse i Møkeren. Registreringene i enkelte tilløpsbekker i denne og tidligere undersøkelser viste at tetthetene av ung ørret er lave. Dette kan skyldes en marginal gytebestand og dårlige forhold i gytebekkene. Tiltak for å bedre rekrutteringen av ørret i de uregulerte gytebekkene ansees imidlertid ikke å kunne bidra nevneverdig til å øke ørretbestanden i Møkeren, da utvandrende ørremøter svært vanskelige forhold (predasjonsrisiko og konkurranse) etter utvandring til innsjøen. Det er også vanskelig å øke ørretbestanden i Møkeren gjennom fiskeutsettinger. Ut fra denne og tidligere undersøkelser i Møkeren, samt generell erfaring med utsetting av ørret i lokaliteter med komplekse fiskesamfunn med gjedde, vil tilslaget på utsatt fisk på 20-25 cm være så lavt at det eksisterende utsettingspålegget i svært liten grad vil øke bestanden av ørret i fangbar attraktiv størrelse (> 30 cm). Vi har også vurdert alternativet med utsetting av ørret større enn 40 cm, en størrelse som vil redusere graden av predasjon fra gjedde. Selv om enkelte av de store ørretene trolig ville slått over på fiskediett og potensielt kunne oppnådd størrelser på flere kg, vil trolig de fleste av de utsatte ørretene få store problemer med å finne nok næring. Erfaringer fra andre lokaliteter tilsier at kun en liten andel av den utsatte fisken blir fiskespisere. Tidligere utsettinger av ørret mellom 30 og 50 cm i Møkeren har heller ikke gitt et godt resultat, noe som også var bakgrunnen for at utsettingene ble flyttet til andre nærliggende vann.