Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorJohnsen, Bjørn Ove
dc.contributor.authorArnekleiv, Jo Vegar
dc.contributor.authorHindar, Kjetil
dc.contributor.authorRønning, Lars
dc.contributor.authorKjærstad, Gaute
dc.contributor.authorAalbu, Frode
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorOlstad, Kjetil
dc.date.accessioned2014-12-04T13:22:01Z
dc.date.accessioned2016-02-25T10:04:13Z
dc.date.available2014-12-04T13:22:01Z
dc.date.available2016-02-25T10:04:13Z
dc.date.issued2013-02
dc.identifier.citationSolem, Ø., Johnsen, B. O., Arnekleiv, J. V., Hindar, K., Rønning, L., Kjærstad, G., Aalbu, F., Karlsson, S. & Olstad, K. 2013. Karlegging av ungfiskbestander i Drivavassdraget. Årsrapport 2010. - NINA Rapport 742. 29 s.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-426-2331-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2380458
dc.description.abstractHøsten 2010 ble det gjennomført omfattende ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Hovedformålet med disse undersøkelsene var å i) estimere tetthet og alderssammensetning hos ungfisk av laks, aure og artshybrider (laksXaure) og ii) øke kunnskapen om effekter av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og da særlig med hensyn til forekomst av artshybrider og mulige endringer i vert/parasittforhold. Totalt ble det fanget 1132 ungfisk av aure, laks og hybrid. Totalt ble 147 individer i felt bestemt til å være laks og/eller hybrid. De genetiske undersøkelsene viste at 121 individer var laks (10,7 % av totalen), 22 individer var hybrid (1,9 % av totalen) og 4 individer var aure. Av de 985 som ble bestemt til aure i felt var samtlige aure og av det totale ungfiskmaterialet var dermed 989 aureunger (87,4 %). Andelen hybrider i aldersgruppe 0+ (0,8 %) var på samme nivå som i 2004, mens andelen hybrider i eldre aldersgrupper (3,6 %) var signifikant lavere enn i 2004 (8,4 %). I sidevassdraget Grøa utgjorde aure, laks og hybrider henholdsvis 81,0, 9,5 og 9,5 %. Tettheten av 0+ aureunger i hovedvassdraget var lavere i 2010 enn i 2002 med tettheter på henholdsvis 27,5 og 57,0 individer pr 100 m2. Tilsvarende var også tettheten av eldre aureunger lavere i 2010 enn i 2002 med henholdsvis 16,3 og 31,1 individer pr 100 m2. Det ble funnet aure i aldersgruppene 0+ - 4+ i hovedvassdraget og de dominerende aldergruppene var 0+ og 1+. I sidevassdraget Grøa ble det funnet ungfisk av aure i aldersgruppene 0+ til 5+ i tillegg til en større gytefisk (367 mm) som ble sluppet fri. Dominerende aldersgruppe av aure her var 1+, men antallet av alle aldersgrupper var lavt. Laks ble funnet i tre aldersgrupper i hovedvassdraget (0+ - 2+) og dominerende aldersgruppe var 0+. I sidevassdraget Grøa var antallet laks fanget svært lavt (N=4) og fordelt på to aldersgrupper (0+ og 1+). Antall hybrider som ble funnet var lavt og bestod i hovedvassdraget av aldersgruppene 0+ - 3+. Det ble fanget flest hybrider i aldersgruppen 1+. De få hybridene som ble fanget i sidevassdraget Grøa var 2+ (N=1) og 3+ (N=3). Totalt var 68 av de 71 laksene i aldersgruppe 0+ infisert av G. salaris (prevalens 96 %), med en gjennomsnittlig intensitet på 674 parasitter pr. infisert individ. Samtlige 42 ettåringer av laks var infisert (100 % prevalens) med en gjennomsnittlig intensitet på 1811 parasitter pr. individ. Av åtte toårige laksunger var samtlige infisert med en gjennomsnittlig intensitet på 1551 parasitter pr. individ. Resultatene fra undersøkelsene i Driva-vassdraget høsten 2010 viste at bestanden av aureunger i vassdraget var til dels betydelig lavere enn i 2002 og 2004. Lav gytebestand av sjøaure de senere år er trolig mye av årsaken til dette. Bestanden av aureunger ble beregnet for arealene ovenfor og nedenfor en planlagt fiskesperre i Snøvasfossen i Driva. Våre beregninger for høsten 2010 viser at man uten kompensasjonstiltak for sjøaure i forbindelse med sperra må påregne et produksjonstap for aure på anslagsvis 60 %. Tettheten av laksunger var lav for hele vassdraget og intensitet og prevalens av G. salaris var høy. De lave tetthetene av laksunger og de høye parasitt-infeksjonene blant laksungene, tyder på at det ikke har skjedd noen endring i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris i Driva siden 2004. Det er derfor ikke noe i våre undersøkelser som tyder på en mulig tilpasning i forholdet mellom vert og parasitt.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;742
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2013/742.pdf
dc.subjectSunndalnb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectOppdal kommunenb_NO
dc.subjectDrivanb_NO
dc.subjectGrøanb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectaurenb_NO
dc.subjectSalmo salarnb_NO
dc.subjectSalmo truttanb_NO
dc.subjecthybridernb_NO
dc.subjectGyrodactylus salarisnb_NO
dc.subjectkartleggingnb_NO
dc.subjectungfiskbestandnb_NO
dc.titleKartlegging av ungfiskbestander i Drivavassdraget. Årsrapport 2010nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2014-12-04T13:22:01Z
dc.source.pagenumber29 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1048109
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel