Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden – del 2

Abstract

Resultatene fra undersøkelsene i 2012 tilsier at lusepåslaget på vill sjøørret økte gradvis utover i fjordsystemet, der fisk fanget på Bolsøya, Frænfjorden og Vatnefjorden tydet på å være mest utsatt. Dette er sammenfallende med resultatene i 2011. Det er sannsynligvis flere årsaker til den trenden som observeres, men tettheten av og nærhet til oppdrettsanlegg samt salinitet er viktige parametre. Sistnevnte ser ut til å ha vært spesielt viktig på rusestasjonene i Eresfjord og Måndalen der begge lokalitetene tidvis hadde lave målinger med hensyn på saltholdighet i sjøvannet. Andre faktorer som strømforhold i fjordsystemet og biomasse i kombinasjon med lusenivået i oppdrettsmerdene er avgjørende for å kunne si noe om potensiell smittespredning av lus fra anlegg til ville bestander av laksefisk. Med unntak av fisk i Eresfjord og Måndalen ble det observert en sammenheng mellom mengden kjønnsmoden lus på oppdrettsfisk og tilsvarende høye påslag av fastsittende larver hos villfisk i senere fiskeperioder. Da observasjonene synes å være mest fremtredende på de fangststasjonene som geografisk sett ligger i de mest oppdrettsintensive delene av fjordsystemet og har mindre ferskvannsavrenning, indikerer dette at lusenivået på oppdrettet fisk kan ha stor betydning på infeksjonstrykket hos ville bestander av sjøørret. Undersøkelsene tar ikke hensyn til vandring av fisk fra enkeltlokaliteter, noe som gjør at man må forutsette at fisk fanget på enkeltlokaliteter er mer eller mindre stasjonære. Merkestudier gjort på blant annet sjøørret viser at enkeltindivid kan vandre langt, eksempelvis fra et ”lusefattig” til et ”luseintensivt” område. Graden av prematur tilbakevandring til ferskvann (elver/bekker) er ikke undersøkt, men det er tidligere vist at sjøørret vandrer tilbake til ferskvann for ”naturlig avlusing” ved høye påslag. Forsøk med PIT-merking av fisk og antennesystem i et utvalg elver i nærheten av fangstlokaliteten, i kombinasjon med elektrofiske i elv, vil være en mulig strategi videre for å se om merket fisk med høye påslag vandrer til brakkvann/ferskvann. Simulerte strømningsmodeller fra oppdrettslokalitetene i Romsdalsfjorden med sidefjorder kan tyde på at det skjer en akkumulering av lus i vannmassene utover i systemet der sjøørretbestandene i de ytre delene av er mest sårbare. Det vil være svært hensiktsmessig og inkludere strømningsmodeller i videreføringen av prosjektet i kombinasjon med lusedata og biomassetall fra oppdrettslokaliteter. Sammenstillingen av disse dataene vil være en viktig indikator med hensyn til hvilke områder som er sterkt eksponert for lakselus gjennom sesongen. Analyser på fangstmetode indikerer at ruser fanger over et bredere størrelsesintervall enn garn med bestemte maskevidder (21 mm og 26 mm). Resultatene fra miljøprosjektet og den nasjonale lakselusovervåkingen viser at ruser fanger mer fisk under 100 gram enn hva som er tilfelle i garnfangstene. Ved parallelt fiske har rusefanget fisk et til dels mye høyere påslag enn hva som er observert i garnfangstene. Det kan imidlertid se ut til at forskjellene er større i perioder med mye lus på fisken enn når påslaget er lite eller moderat. Garn er et mobilt redskap som kan spres utover et større areal og dermed fange fisk som oppholder seg i sjøvann med normal saltholdighet. Levendefangstene av sjøørret økte fra 480 fisk i 2011 til 1096 fisk i 2012, noe som skyldes større fiskeinnsats i perioden da sjøørreten har sin næringsvandring. En økning i fangstene og gjenfangstene av merket sjøørret i 2012 forbedret styrken i analysene med hensyn på lusenivå på fire av de fem fangststasjonene. Prøvefiske med ruser er en god metode for denne type datainnsamling da det muliggjør innsamling av et stort antall fisk. Per dags dato er i overkant av 1500 sjøørret fanget og merket med eksterne ryggfinnemerker og dette øker sannsynligheten for gjenfangster av merket fisk i neste undersøkelsesperiode. Gjenfangster av merket fisk er svært viktige da de bidrar til økt kunnskap om parasitt – vertforholdet. Slike fangster er i tillegg viktige for å definere tålegrenser på lus hos vill laksefisk under naturgitte forhold. For å få langsiktighet og å se trender i denne type prosjekt må prosjektperioden strekke seg over flere år ihht. tidligere erfaringer med slike overvåkningsprosjekt. Vi vil da med midler fra Møre og Romsdal fylkeskommune (Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond, MMV) og næringen videreføre undersøkelsen i 2013.