• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden – del 2

Berg, Marius; Finstad, Bengt; Kvalvik, Arne; Uglem, Ingebrigt; Bjørn, Pål Arne; Nilsen, Rune
Research report
Thumbnail
View/Open
919.pdf (1.472Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2380113
Date
2013-01
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [1818]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1723]
Original version
Berg, M., Finstad, B., Kvalvik, A., Uglem, I., Bjørn, P.A. & Nilsen, R. 2013. Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden – del 2. – NINA Rapport 919. 42 s.  
Abstract
Resultatene fra undersøkelsene i 2012 tilsier at lusepåslaget på vill sjøørret økte gradvis utover

i fjordsystemet, der fisk fanget på Bolsøya, Frænfjorden og Vatnefjorden tydet på å være

mest utsatt. Dette er sammenfallende med resultatene i 2011. Det er sannsynligvis flere årsaker

til den trenden som observeres, men tettheten av og nærhet til oppdrettsanlegg samt salinitet

er viktige parametre. Sistnevnte ser ut til å ha vært spesielt viktig på rusestasjonene i Eresfjord

og Måndalen der begge lokalitetene tidvis hadde lave målinger med hensyn på saltholdighet

i sjøvannet. Andre faktorer som strømforhold i fjordsystemet og biomasse i kombinasjon

med lusenivået i oppdrettsmerdene er avgjørende for å kunne si noe om potensiell smittespredning

av lus fra anlegg til ville bestander av laksefisk. Med unntak av fisk i Eresfjord og

Måndalen ble det observert en sammenheng mellom mengden kjønnsmoden lus på oppdrettsfisk

og tilsvarende høye påslag av fastsittende larver hos villfisk i senere fiskeperioder. Da observasjonene

synes å være mest fremtredende på de fangststasjonene som geografisk sett

ligger i de mest oppdrettsintensive delene av fjordsystemet og har mindre ferskvannsavrenning,

indikerer dette at lusenivået på oppdrettet fisk kan ha stor betydning på infeksjonstrykket

hos ville bestander av sjøørret.

Undersøkelsene tar ikke hensyn til vandring av fisk fra enkeltlokaliteter, noe som gjør at man

må forutsette at fisk fanget på enkeltlokaliteter er mer eller mindre stasjonære. Merkestudier

gjort på blant annet sjøørret viser at enkeltindivid kan vandre langt, eksempelvis fra et ”lusefattig”

til et ”luseintensivt” område. Graden av prematur tilbakevandring til ferskvann (elver/bekker)

er ikke undersøkt, men det er tidligere vist at sjøørret vandrer tilbake til ferskvann

for ”naturlig avlusing” ved høye påslag. Forsøk med PIT-merking av fisk og antennesystem i et

utvalg elver i nærheten av fangstlokaliteten, i kombinasjon med elektrofiske i elv, vil være en

mulig strategi videre for å se om merket fisk med høye påslag vandrer til brakkvann/ferskvann.

Simulerte strømningsmodeller fra oppdrettslokalitetene i Romsdalsfjorden med sidefjorder kan

tyde på at det skjer en akkumulering av lus i vannmassene utover i systemet der sjøørretbestandene

i de ytre delene av er mest sårbare. Det vil være svært hensiktsmessig og inkludere

strømningsmodeller i videreføringen av prosjektet i kombinasjon med lusedata og biomassetall

fra oppdrettslokaliteter. Sammenstillingen av disse dataene vil være en viktig indikator med

hensyn til hvilke områder som er sterkt eksponert for lakselus gjennom sesongen.

Analyser på fangstmetode indikerer at ruser fanger over et bredere størrelsesintervall enn garn

med bestemte maskevidder (21 mm og 26 mm). Resultatene fra miljøprosjektet og den nasjonale

lakselusovervåkingen viser at ruser fanger mer fisk under 100 gram enn hva som er tilfelle

i garnfangstene. Ved parallelt fiske har rusefanget fisk et til dels mye høyere påslag enn hva

som er observert i garnfangstene. Det kan imidlertid se ut til at forskjellene er større i perioder

med mye lus på fisken enn når påslaget er lite eller moderat. Garn er et mobilt redskap som

kan spres utover et større areal og dermed fange fisk som oppholder seg i sjøvann med normal

saltholdighet.

Levendefangstene av sjøørret økte fra 480 fisk i 2011 til 1096 fisk i 2012, noe som skyldes

større fiskeinnsats i perioden da sjøørreten har sin næringsvandring. En økning i fangstene og

gjenfangstene av merket sjøørret i 2012 forbedret styrken i analysene med hensyn på lusenivå

på fire av de fem fangststasjonene. Prøvefiske med ruser er en god metode for denne type datainnsamling

da det muliggjør innsamling av et stort antall fisk. Per dags dato er i overkant av

1500 sjøørret fanget og merket med eksterne ryggfinnemerker og dette øker sannsynligheten

for gjenfangster av merket fisk i neste undersøkelsesperiode. Gjenfangster av merket fisk er

svært viktige da de bidrar til økt kunnskap om parasitt – vertforholdet. Slike fangster er i tillegg

viktige for å definere tålegrenser på lus hos vill laksefisk under naturgitte forhold.

For å få langsiktighet og å se trender i denne type prosjekt må prosjektperioden strekke seg

over flere år ihht. tidligere erfaringer med slike overvåkningsprosjekt. Vi vil da med midler fra

Møre og Romsdal fylkeskommune (Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond, MMV) og næ-

ringen videreføre undersøkelsen i 2013.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;919

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit