Biologisk delplan for Nausta

Abstract

Denne rapporten gir en oppdatert status for fiskebiologiske forhold i Nausta basert på NINAs undersøkelser i vassdraget siden 2003, foreliggende biologisk delplan fra 2003 og andre rele-vante data. Den biologiske delplanen skal være et grunnlag for en oppdatering av driftsplanen for Nausta. Nausta har generelt gode habitatforhold for fiskeproduksjon. Det er relativt store gytearealer som er bra spredt utover strekningen. Oppstrøms Hovefossen gir skjul som hulrom mellom stener kombinert med kantskjul (blant annet i elveforbygninger) og elvemose samlet sett gode oppvekstforhold for eldre fiskeunger. I nedre del er tilgang til skjul for eldre fiskeunger en klar flaskehals for smoltproduksjonen. Årlige yngeltellinger med elfiske fra 2003 tyder på at det årlig gyter laks på hele strekningen tilgjengelig for sjøvandrende laksefisk. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks har variert fra moderat til høy både ovenfor og nedenfor Hovefossen i denne perioden. Gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger har i alle år vært vesentlig høyere oppstrøms Hovefossen enn ned-strøms. Tettheten av aureunger har vært gjennomgående lav i alle årene, og i reduksjon i de senere år, men det fanges aureunger langs hele elvestrengen fra Naustdalsfossen til Kallands-fossen. De årlige yngeltellingene sammen med tellinger av oppvandrende laks i Hovefossen har gjort det mulig å lage egne bestand-rekrutteringskurver, både for hele vassdraget samlet og for om-rådene oppstrøms og nedstrøms Hovefossen hver for seg. Gytebestandsmålet for laks er fast-satt til 4 (3 til 5) egg per m2 elvebunn i Nausta. Bestand-rekrutteringskuvene for Nausta viser at dette gytebestandsmålet er rimelig. Ved fastsettelse av andre generasjons gytebestandsmål bør det imidlertid tas hensyn til at arealet nedstrøms Naustdalsfossen sannsynligvis er lite pro-duktivt, og at det er forskjeller i bærekapasitet for smolt oppstrøms og nedstrøms Hovefossen. Det er spesielt viktig å sikre tilstrekkelig gyting oppstrøms Hovefossen fordi 80 % av smolten trolig produseres i dette området. Hvert egg er således mer verdifullt for produksjon av smolt i øvre enn i nedre del. Smoltproduksjonen nedstrøms Hovefossen er sterkt begrenset av skjultil-gangen, og vassdragets totale produksjonskapasitet kan økes ved utlegging av stein som ska-per skjul i dette området. Vi anbefaler at slike tiltak blir utprøvd (i samsvar med utarbeidede planer) og evaluert. I perioden 1993 til 2012 har fangstene av laks (medregnet individ som har blitt gjenutsatt) i Nausta variert fra 540 til 3104 laks, og gjennomsnittlig årlig fangst har vært 1292 laks. Den største fangsten ble tatt i 2000. Fangstene var lave i perioden 2006 - 2010, men har økt de sis-te to årene. Antallet laks som gjenutsettes har økt de siste årene, og i 2012 ble 42 % av laksen gjenutsatt. I perioden 1993 til 2012 har fangstene av sjøaure i Nausta variert fra 124 til 577 individ, og gjennomsnittlig årsfangst har vært 317 individ. Fangstene av sjøaure har stort sett vært lavere enn gjennomsnittet i de siste sju årene, og den laveste rapporterte fangsten var fra 2012. Tellingene i Hovefoss er sammen med opplysninger om fangst og antakelser om fangstandel benyttet til å beregne innsiget av laks til elva. Disse beregningene viser at innsiget av laks til Nausta i perioden 1998 - 2012 har variert fra en topp på om lag 6500 laks i 2000 til en bunn på om lag 800 laks i 2007. Beregningene viser også at innsiget av laks til Nausta var lavt i perio-den 2006 - 2010. Innsiget av laks har økt vesentlig de to siste årene.