• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kartlegging av småblankforekomst i sidevassdrag til Øvre Namsen. Resultat fra undervannsobservasjoner i 2008, 2011 og 2012

Bremset, Gunnbjørn; Ulvan, Eva Marita; Thorstad, Eva Bonsak
Research report
Thumbnail
Åpne
1058.pdf (5.319Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2379867
Utgivelsesdato
2014-11
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • NINA Rapport/NINA Report [2044]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1846]
Originalversjon
Bremset, G., Ulvan, E.M. & Thorstad, E.T. 2014. Kartlegging av småblankforekomst i sidevassdrag til Øvre Namsen. Resultat fra undervannsobservasjoner i 2008, 2011 og 2012. – NINA Rapport 1058, 42 sider.  
Sammendrag
Som en oppfølging av tidligere garnundersøkelser i nedre deler av 12 sideelver til Øvre Namsen,

ble det i 2011 og 2012 gjennomført undersøkelser med drivtellinger i Frøyningselva, Flåttådalselva,

Grøndalselva og Lindsetelva. I tillegg ble det gjennomført drivtellinger i Tromselva, Stillelva

og Vesterelva. Denne rapporten sammenfatter resultatene fra alle disse undersøkelsene, samt

noen av resultatene fra undervannsobservasjoner som ble gjennomført i Mellingselva i 2008.

Tidligere undersøkelser i form av elektrisk fiske eller garnfiske har påvist småblank i seks av de

åtte undersøkte elvene. I Stillelva og Vesterelva er det tidligere ikke påvist småblank, selv om

ikke er noen fysisk barriere for oppvandring fra Mellingselva via Mellingsvatnet. Drivtellinger i juli

2012 påviste med rimelig grad av sikkerhet at det er småblank i begge disse tilløpselvene. Imidlertid

tilsier svært få observasjoner at det neppe er noen tett bestand av småblank i noen av

disse elvene. Dette skyldes trolig at nedre deler av begge elvene er svært stilleflytende med fint

bunnsubstrat, slik at tilgangen på egnet habitat for småblank er sterkt begrenset i både Stillelva

og Vesterelva. I tillegg er det trolig sterk konkurranse fra aure i elvene, siden de benyttes som

gyte- og oppvekstområde for den tallrike aurebestanden i Mellingsvatnet.

Mellingselva framstår som det viktigste leveområdet for småblank ved siden av hovedelva, og

småblank finnes på hele elvestrekningen fra utløpet av Mellingsvatnet til samløpet med Namsen.

I juli 2008 ble det observert 71 småblank og 53 aure fordelt på 17 transekter i øvre del av Mellingselva.

De største forekomstene av småblank ble registrert i et rasktflytende parti som ligger

500-700 meter oppstrøms innløpet av sideelva Smalvasselva, der småblank utgjorde 75 % av

all observert fisk. Ut fra undervannsstudiene som også kartla habitatbruk og habitatpreferanse

hos begge arter, synes småblank å foretrekke de mest rasktflytende områdene av elvetverrsnittet,

og ble observert i størst tetthet på strie fallstrekninger med nakent berg og store steiner. Aure

ble i større grad observert i stilleflytende elvepartier og langs land i rasktflytende elvepartier, der

aure utgjorde 73 % av all observert fisk.

Frøyningselva har mange likhetstrekk med Mellingselva. Det er en forholdsvis lang sideelv som

ligger nedstrøms en større innsjø med tilløpselver som er potensielt tilgjengelig for småblank.

Frøyningselva har en veksling mellom grunne, rasktflytende strykområder og dype, sentflytende

kulpområder. Tidligere undersøkelser med garnfiske har vist en brukbar forekomst av småblank

i nedre deler av Frøyningselva. Under drivtellingene i august 2011 ble det observert til sammen

10 småblank og 32 aurer på en 3-4 km lang elvestrekning nedstrøms Frøyningen. Observasjon

av småblank like nedstrøms Frøyningen tyder på at Frøyningen og tilløpselvene er potensielle

leveområder for småblank.

Flåttådalselva er i likhet med Mellingselva og Frøyningselva et sidevassdrag med stort potensial

for småblankproduksjon. Ut over en lang elvestrekning som trolig er tilgjengelig for småblank, er

det god forekomst av habitattyper som ifølge habitatbruksstudiene i Mellingselva er preferert av

småblank. Undervannsobservasjonene i midtre deler i 2011 (11 småblank og 111 aure) og øvre

deler i 2012 (ingen småblank og 22 aure) tyder imidlertid på en svært tynn bestand i øvre deler

av Flåttådalselva, selv om habitatforholdene synes velegnet for småblank (god tilgang på rasktflytende

områder med grovt bunnsubstrat). Det er ikke mulig å fastslå om lav tetthet er en naturlig

situasjon som følge av vanskelige oppvandringsforhold, eller om den lave forekomsten i øvre

deler skyldes menneskelige inngrep.

Lindsetelva er et annet sidevassdrag med stort potensial for småblankproduksjon. Sidevassdraget

består av en rekke større og mindre elver, vann og tjern. I nedre del av hovedelva er det god

forekomst av habitattyper som er vurdert godt egnet for småblankproduksjon. Hovedelva har en

relativt høy vannføring som følge av et stort nedbørsfelt, og vannføringen er stabilisert på grunn

av vannmengdene i de tallrike vann og tjern. Et parti med mange mindre fossefall hindrer trolig

fri oppvandring av småblank fra nedre til midtre og øvre deler. Under drivtelling på en tre kilometer

lang strekning oppstrøms antatt vandringsstopp i 2012 ble det observert 286 aure og ingen

småblank. Det kreves imidlertid mer omfattende undersøkelser for å få et sikrere bilde av forekomst

i Lindsetelva.

Grøndalselva har vært påvirket av tungmetallutslipp fra gruvedrift i Skorovass. I og med at både

småblank og aure er sensitive for tungmetaller, er det overveiende sannsynlig at gruvedriften

har påvirket fiskesamfunnet negativt. Under drivtellinger i 2012 ble det observert to småblank og

197 aure. Basert på gjennomførte undersøkelser i senere år synes det ikke å være en tallrik

bestand med småblank i Grøndalselva. Denne konklusjonen er i tråd med lokalbefolkningens

oppfatning om at det ikke har vært en fast bestand av småblank i elva. Det er ikke mulig å fastslå

om den nåværende situasjonen for småblank og aure er en langtidseffekt av forurensning, eller

om dagens fiskesamfunn gjenspeiler naturlige forhold.

Tromselva har et forholdsvis høyt fossefall like oppstrøms utløpet til Namsen, som sannsynligvis

er et absolutt hinder for oppvandring av småblank. Det er tidligere påvist småblank på den korte

elvestrekningen nedstrøms fossefallet. Oppstrøms fossefallet er det ikke påvist småblank, verken

i tidligere undersøkelser eller ved drivtellingene i 2012. Det er derfor vurdert som sannsynlig

at det ikke er noen livskraftig bestand av småblank i Tromselva, men det kan ikke utelukkes at

det er en svært tynn bestand som ikke er påvist i undersøkelsene.

Undervannsobservasjoner har i likhet med andre feltmetoder begrensninger og usikkerheter som

påvirker påliteligheten. Oppdagelsessannsynligheten påvirkes av fysiske forhold som sikt under

vann, vannhastighet, vanndybde og elvebunnens beskaffenhet. I tillegg øker sannsynligheten

for å overse fisk med avtakende fiskestørrelse og grad av kamuflasje. Det er verdt å merke seg

at resultatene fra drivtellingene har en kvalitativ natur og er mest egnet for å kartlegge utbredelse

av småblank. Kartleggingen har også en ensidig natur; påvisning viser at det er småblank i undersøkt

område, mens manglende påvisning bare er en indikasjon på at det ikke er småblank i

området. Dersom formålet er å kartlegge mengde småblank bør semikvantitative metoder anvendes,

eksempelvis i form av registrering av småblank langs en rekke transekter som er representative

for det undersøkte området.

I og med at nyere undersøkelser med garnfiske og undervannsobservasjoner i sidevassdrag

viser en videre utbredelse av småblank enn tidligere antatt, er det god grunn til å anta at små-

blank kan ha videre utbredelse også i andre, dårligere undersøkte sidevassdrag til Namsen. For

å få en bedre oversikt over absolutt utbredelse av småblank i Namsenvassdraget er det behov

for ytterligere kartlegging i sidevassdrag. Ut fra størrelse og potensiell betydning anbefaler vi mer

omfattende undersøkelser i Mellingselva, Smalvasselva, Flåttådalselva, Lindsetelva og Nesåa.
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Serie
NINA Rapport;1058

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit