• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Fjellrev i Norge 2013. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev

Eide, Nina Elisabeth; Ulvund, Kristine R.; Flagstad, Øystein; Kleven, Oddmund; Landa, Arild Magne
Research report
Thumbnail
View/Open
992.pdf (8.904Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2379661
Date
2013-11
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2044]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1838]
Original version
Eide, N. E., Ulvund, K., Flagstad, Ø., Kleven, O. & Landa, A. 2013. Fjellrev i Norge 2013. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. - NINA Rapport 992. 42 s.  
Abstract
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev ble etablert i sin nåværende form i

2003, i tilknytning til den første handlingsplanen for fjellrev. Gjennom overvåkingsprogrammet for

fjellrev kontrolleres kjente fjellrev-lokaliteter årlig. Biologisk materiale samles inn for DNA-analyse

med tanke på å bestemme art (fjellrev/rødrev), haplotype (eventuell farmrevopprinnelse) og individ.

Det ble registrert 24 ynglinger av fjellrev i Norge i 2013, med minimum 143 valper. Vinterbestanden

av fjellrev før yngling var minimum 118 individer. I Sverige ble det registrert 22 ynglinger. For Sør-

Norge er dette et rekordår for fjellreven, med totalt 20 ynglinger. De tre fjellrevynglingene i Nord-

Trøndelag markerer også en milepæl for to lokale delbestander der det ikke har vært observert fjellrevkull

siden tidlig på 2000-tallet. Fra Nordland og nordover ble det bare registrert en yngling av

fjellrev. 2013 ble altså nok et bunnår for fjellreven i Nord-Norge. De store forskjellene mellom sør og

nord kan høyst sannsynlig forklares av de store forskjellene i forekomst av smågnagere. Fjellreven

får sjelden fram valper når det er lite smågnagere.

Utsetting av fjellrevvalper fra Avlsprogrammet har gitt en reetablering av bestanden i Snøhetta. Med

14 ynglinger i 2013, er dette i dag blitt Norges største bestand av fjellrev. Utsetting av fjellrev på

Finse de siste fire år har også gitt resultater, med fire ynglinger av fjellrev i 2013. Fjellrevbestanden

på Saltfjellet framstår også mer robust enn for bare få år siden. Utsatte rever har i stor grad bidratt

til å løfte bestandssituasjonen også i denne fjellregionen. Fjellrev utsatt fra avlsprogrammet var

sannsynligvis innblandet i 19 av årets norske ynglinger. Utsetting av fjellrev viser seg med dette å

være et svært effektivt tiltak for å reetablere og styrke fjellrevbestander i Norge og Skandinavia.

At det igjen er yngling av fjellrev i fjellområdene i Nord-Trøndelag er svært positivt for den skandinaviske

fjellrevbestanden. Skjækerfjella, Blåfjella og Hestkjølen er vurdert som potensielt viktige

vadesteinsområder mellom det sørlige og nordlige utbredelsesområdet for fjellrev i Skandinavia.

Den økte forekomsten av fjellrev i området, supplert med tre ynglinger, viser at forbindelsen mellom

de sørlige og de nordlige delbestandene kan være i ferd med å bli gjenopprettet. Likeledes er Kjølifjellet/

Sylane vurdert å være et viktig vadesteinsområde for den sørlige delen av den skandinaviske

fjellrevbestanden. Tiltak med oppsett av fôrautomater og i noen grad felling av rødrev har trolig vært

avgjørende for etablering og fast tilhold av fjellrev i disse fjellområdene.

Situasjonen nord for Saltfjellet er bekymringsfull. Her har fjellrevbestandene i lengre tid vært små og

det er svært lange avstander mellom de ulike delbestandene. Dette vanskeliggjør utveksling av individer

mellom fjellområdene. De er trolig helt isolert fra fjellrevene i midtre Skandinavia. I 2013 ble

det ikke registrert aktivitet av fjellrev ved hiene i Reisa og på Ifjordfjellet. Fjellrevbestanden på Varangerhalvøya

holder stand, med relativt stabil aktivitet ved hiene og sju individer identifisert fra

DNA. Tiltak bør vurderes for å styrke den langsiktige overlevelsen til fjellreven også i nordlige

Skandinavia.

Det er forventet oppgangsår/toppår for smågnagere over hele landet i 2014. Med godt over 100

voksendyr i bestanden, og med god vinteroverlevelse hos årets valper, kan vi forvente mange ynglinger

av fjellrev i 2014. Intensivering av tiltak de to kommende vintrene vil derfor kunne ha stor effekt

på fjellrevbestanden og gi et løft fram mot 2015.

analyser, Arctic fox, Alopex lagopus, reproductions, population monitoring,

DNA analysis
 
The Scandinavian arctic fox population is threatened by extinction and is classified as Critically Endangered

(CR) in the Norwegian Red List. Despite legal protection for more than 80 years, the species

has until recently been continuously declining, subpopulations have gone extinct and large

mountain areas are now without reproducing arctic foxes. The national monitoring program for arctic

fox was established in its current form in 2003, in connection with the first Action Plan for the arctic

fox. Through the monitoring program, arctic fox dens are checked every year. Fresh scats, hair or

other biological material are sampled for DNA analysis to determine which species (arctic fox or red

fox) is active at a den, to detect escaped farm foxes (mtDNA haplotyping), and to identify individuals

of arctic foxes.

In 2013, 24 arctic fox litters were recorded in Norway, with a minimum of 143 cubs. The winter population

before breeding was at least 118 individuals. In Sweden, 22 litters were registered in 2013.

For Southern Norway the year 2013, with a total of 20 litters, is all-time-high since the monitoring

program started in 2003. The three litters in Nord-Trøndelag are also milestones for two local subpopulations

where the last recorded arctic fox litters were observed in early 2000. From Nordland

and northwards only one litter was recorded, and 2013 turned out to be another bottom year for the

arctic fox in Northern Norway. The large difference between the South and the North of Norway can

most likely be explained by large differences in the abundance of small rodents.

The release of arctic fox cubs from the breeding program has led to a reestablishment of the arctic

fox population in Snøhetta. This is today the largest population of arctic foxes in Norway, with 14

litters in 2013. In the Finse area, further south in Norway, the release of foxes over the last four

years has shown good results with four litters in 2013. The arctic fox population in Saltfjellet also

appears to be more robust than it was just a few years ago. Foxes released from the breeding program

were most likely involved in 19 of this year’s breedings. This demonstrates that release of foxes

from the breeding program can be an effective measure to reestablish and strengthen arctic fox

populations in Norway and Scandinavia.

The fact that the arctic fox is again breeding in the mountain areas of Nord-Trøndelag can potentially

have important positive effects on the overall Scandinavian arctic fox population. The mountain

areas Skjækerfjella, Blåfjella and Hestkjølen are considered to be important stepping stones between

the southern and northern ranges of expansion in Scandinavia. With a considerable increase

in the number of arctic foxes and the three litters in 2013, there is hope that the link between the

southern and northern populations is about to be reestablished. Similarly Kjølifjellet/ Sylan is considered

to be an important stepping stone for the southern part of the Scandinavian arctic fox expansion.

Feeding stations, and some effort to reduce the number of red foxes by hunting, has probably

been crucial for the establishment and subsistence of arctic foxes in these mountain areas.

The situation north of Saltfjellet is worrying. The arctic fox populations in Northern Norway have

been small for a long time, and there are long distances between the different subpopulations,which

most likely limit the exchange of individuals between the sub-populations. The arctic foxes in these

areas are probably completely isolated from the arctic foxes in mid-Scandinavia. In 2013 there was

no registered activity of arctic foxes on the den sites in Reisa and Ifjordfjellet. The arctic fox population

on Varangerhalvøya is maintained at a low population size, but with relatively stable activity at

the den sites and seven individuals identified from DNA. Measures to strengthen the long term survival

of the arctic fox also in Northern Scandinavia should be considered.

It is expected that there will be an increase or a peak in the populations of small rodents in Norway

in 2014. With well above 100 adult foxes, and with good winter survival for this year’s cubs, we can

expect several arctic fox litters in 2014. Thus, intensifying the measures the coming two winters will

potentially have a strong positive effect on the arctic fox population and give a lift towards 2015.
 
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;992

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit