Gjerfloen Fluefiske. Utviklingen i fisket i perioden 2002 – 2009

Abstract

Denne rapporten oppsummerer utviklingen i harrfisket i fluefiskesona ved Gjerfloen fluefiske i Trysilelva i perioden 2002-2009, hovedsakelig basert på innsamlet fangststatistikk. Det er levert inn totalt 1741 rapporter (med tilstrekklige opplysninger om innsats) av totalt 2472 solgte fiskekort i perioden 2002-2009. Disse rapportene innholder opplysninger om fiskerens nasjonalitet, dato og årstall, fiskeinnsats, og fangst av ulike arter i ulike lengdeintervall. I tillegg til fangststatistikk er det individmerket 1743 harr hvorav 371 er gjenfanget. Undersøkelsen konkluderer med at tettheten av harr i fluefiskesona er høy sammenlignet andre elver, og at det ikke har skjedd markante endringer i tetthet og struktur til harrbestanden i perioden 2002 – 2009. Fram til 2007 var det praktisert et minstemål på 40 cm, mens det fra 2008 ble innført et maksimalmål på 38 cm. Ut i fra observert tilvekst til harr må man forvente at det vil ta flere år før man ser eventuell endring i størrelsessammensetningen som følge av denne regelendringen. Undersøkelsen har for øvrig følgende hovedfunn: • Månedene juni-september utgjør den viktigste fiskeperioden, med ca 97 % av total fiskeinnsats.

• Variasjonen i fangst per time fisket (CPUE) er betydelig – både mellom fiskere, mellom sesonger og mellom år. Noe av variasjonen skyldes trolig variasjon i fysiske forhold mellom år (for eksempel vannføring og temperatur), samt varierende årsklassestyrke hos harr. Det ble ikke observert noen signifikant trend i gjennomsnittlig CPUE i perioden 2002-2009 for lengdeklassene < 30 cm, 30 – 39 cm eller ≥ 40 cm. Det var en imidlertid en signifikant nedgang i sannsynligheten for innslag av harr mellom 30-39 cm og ≥ 40 cm i dagsfangstene for årene 2002 – 2009, mens det var en signifikant økning i sannsynligheten for innslag av harr mellom 20-24 cm. • Observert tilvekst hos individmerket harr av ulike størrelser mellom merketidspunkt og gjenfangst viser at harren vokser relativt dårlig etter passerte 30 cm og at tilveksten etter passerte 35 cm er marginal (i gjennomsnitt < 1 cm per år). Det er imidlertid store individuelle forskjeller i observert tilvekst, også for harr av samme størrelse. • Årlig overlevelse hos individmerket harr i Trysilelva er beregnet til 54 % ut i fra fordelingen av gjenfangster ulike år etter merking. Fordelingen av gjenfangster av merket fisk i området tyder ikke på at beregnet dødelighet kan forklares med utvandring av harr fra området. • Kombinasjonen beskjeden og svært lav individuell tilvekst hos harr etter hhv. 30 cm og 35 cm lengde og en relativt høy årlig dødelighet er sannsynligvis den viktigste årsaken til at bestanden tilsynelatende ikke har respondert på innføring av fangstbegrensninger ved at andelen stor harr har økt. • Det er i alt individmerket 1745 harr innenfor fluefiskesona. Det aller meste som fiskes på denne strekningen blir satt ut igjen. Av disse merkede fiskene er 300 gjenfanget fra én til fire ganger. Ser vi på hvor langt disse har forflyttet seg mellom de ulike registreringene finner vi at hele 190 av dem (58 %) er gjenfanget på samme sted. Man kan tenke seg at vandringer blir underestimert gjennom at fiskere på Gjerfloen er flinkere til å rapportere gjenfangster enn fiskere utenfor, og at fisketrykket er høyere på Gjerfloen enn utenfor. Det ble imidlertid bare registrert 28 merkede harr i fisketrappa i Sagnfossen 5 km oppstrøms Plassen. Dette er nok harr på vei ut av området, men de utgjør ikke mer enn 1,6 % av totalt antall merket harr. Status i dag synes å være at harren i denne delen av Trysilelva er påfallende stasjonær – og at utviklingen i harrbestanden i stor grad bestemmes av lokale forhold (som f.eks. lokale fiskeregler)