Show simple item record

dc.contributor.authorNilsen, Erlend B.
dc.contributor.authorPedersen, Hans Chr.
dc.contributor.authorBrøseth, Henrik
dc.contributor.authorKleven, Oddmund
dc.contributor.authorMoa, Pål F.
dc.contributor.authorHagen, Bjørn Roar
dc.date.accessioned2016-02-17T09:47:39Z
dc.date.available2016-02-17T09:47:39Z
dc.date.issued2015-12-01
dc.identifier.isbn978-82-426-2847-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2379287
dc.description.abstractNilsen, E.B., Pedersen, H.C., Brøseth, H., Kleven, O., Moa, P.F. & Hagen, B.R. 2015. Fjellrypeprosjektet i Lierne: Årsrapport 2015. NINA Rapport 1217. 28 s. I denne rapporten oppsummerer vi feltaktivitet og enkelte resultater fra de første tre årene av forskningsprosjektet på fjellryper i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. I løpet av perioden har vi benyttet en rekke ulike feltmetoder, inkludert radiotelemetri (basert på VHF-sendere), punkttak-seringer og fangst-gjenfangst basert på DNA ekstrahert fra rypeekskrementer. Radiomerkingen ble gjennomført i områdene rundt Lierne nasjonalpark, og vinteren 2012 og 2013 ble 84 fjellryper fanget og radiomerket. Av disse ble ni rapportert skutt i løpet av vinter- (n=6) eller høstjakta (n=3), og 33 dokumentert drept av andre årsaker (predasjon eller ukjent) i løpet av den perioden vi hadde kontakt med disse. En høy andel av rypene forflyttet seg bort fra studieområdet i perioden medio februar fram mot start på hekkesesongen, og det ble estimert at det kun var om lag 20% sannsynlighet for at en fjellrype, gitt at den var i live, fortsatt var innenfor studieområdet ved starten på hekkesesongen. Siden vi ikke kan fange opp eventuelle ryper som migrerer inn i studieområdet før hekkesesongen starter, representerer dette ikke nødvendigvis størrelsesforskjellen på sommer- og vinterbestanden i området, men indikerer en stor utskifting av ryper mellom sesongene. De lengste forflytningene som ble registrert var en rype som ble peilet 79 km fra merkepunktet, 15 ryper ble dokumentert mer enn 30 km fra der hvor de ble merket. I april 2013 gjennomførte vi også en pilotstudie knyttet til punkttaksering av stegger om våren. I alt ble 70 punkter besøkt, hvorav 25 punkter ble besøkt to ganger, og det ble observert fjellrype på totalt 36 ulike tellepunkter. Basert på punkter besøkt to ganger ble gjennomsnittlig oppdagbarhet estimert til p=0,39 (95% C.I. 0,22–0,61), mens andelen av okkuperte ruter (ψ) ble estimert lik 0,79 (95% C.I. 0,49–0,99). Basert på erfaringer fra disse takseringene i Lierne, tilsvarende pilotprosjekt i Finnmark våren 2015 (gjennomført av Finnmarkseiendommen), samt publisert metodikk fra Svalbard har vi utarbeidet en foreløpig feltprotokoll for fjellrypetakseringer basert på punkt-taksering om våren. Denne vil danne grunnlag for videre utprøving av metodikken i større skala de kommende årene. I løpet av 2014 og 2015 har vi også samlet inn rypeekskrement for DNA-ekstrahering spredt over et 25 km2 stort studieområde på Lifjellet i tre perioder (vår 2014, vinter 2015 og vår 2015). Formålet med datafangsten er å danne basis for fangst-gjenfangst-studier. Vi har benyttet en robust design som i prinsippet gjør det mulig å estimere overlevelse mellom sesonger og bestandstetthet innenfor sesonger. Basert på foreløpige analyser anser vi dette som en meget egnet metode til framtidige studier av fjellrypenes populasjonsøkologi.nb_NO
dc.description.abstractIn this report, we summarize the field activity and some results emerging from the first three years of field studies of rock ptarmigans in the municipality Lierne in Nord-Trøndelag county, Norway. During this period, we have applied a range of different field methods, including radio telemetry (based on VHF collars), point-count surveys and capture-recapture studies based on DNA extracted from ptarmigan scats. Radio collaring was conducted in the area around Lierne National Park, and during the winters 2012 and 2013 we collared 84 rock ptarmigans. In total, nine was reported as shot by hunters during the winter (n=6) and fall (n=3) hunting seasons, and 33 other mortalities were recorded (from predation and unknown causes). A large proportion of the ptarmigans left the study area between February and the start of the breeding season. We estimated that, given that the bird was alive, it was about 20% probability that it was still in the study area at the onset of the breeding season. Our study design did not allow us to estimate immigration in to the study area, and the results does thus not necessarily reflect the difference between the size of the winter and the summer populations. It does however indicate a large turnover of individuals between seasons. Further, the longest movement from the capture site that we documented was 79 km, and 15 ptarmigans were found at least one time >30 km from the capture site. Further, in April 2013, we conducted a pilot study aiming at establishing a field protocol for point-count surveys of rock ptarmigan in the spring. In total, 70 points were visited, of which 25 were visited twice. Based on these data, we estimated a mean detection probability at p=0.39 (95% C.I. 0.22–0.61), whereas the occupancy was (ψ) was estimated at 0.79 (95% C.I. 0.49–0.99). Based on these experiences, a similar pilot project conducted in Finnmark in 2015, and published methods from Svalbard, we have developed a first version of a field protocol for point-count surveys for rock ptarmigans that can be used as a basis for more large-scale surveys. During 2014 and 2015, we also sampled ptarmigan scats for DNA based capture-recapture studies across a 25 km2 study area at Lifjellet. So far, we have collected data across three seasons (spring 2014, winter 2015 and spring 2015), with multiple visits in each season. We apply a robust design, making it possible to estimate abundance or density within seasons, and survival between seasons. Based on preliminary analysis, we consider this a very promising approach for future studies on rock ptarmigan population ecology.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1217
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectLierne kommune, Nord-Trøndelagnb_NO
dc.subjectfjellrypenb_NO
dc.subjectårsrapportnb_NO
dc.subjectviltforskningnb_NO
dc.subjectLierne municipality, Nord-Trøndelag countynb_NO
dc.subjectrock ptarmigannb_NO
dc.subjectannual reportnb_NO
dc.subjectwildlife researchnb_NO
dc.titleFjellrypeprosjektet i Lierne. Årsrapport 2015nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber28 s.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2280]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record