Vis enkel innførsel

dc.date.accessioned2016-02-16T14:34:22Z
dc.date.available2016-02-16T14:34:22Z
dc.date.issued2016-02-16
dc.identifier.isbn978-82-426-2870-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2379227
dc.description.abstractOlsen, S.L., Stabbetorp, O., Skarpaas, O., Often, A. & Gajda, H. 2016. Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii). - NINA Rapport 1231. 78 s. Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet på verdensbasis. Økende globalisering fører til at stadig nye arter transporteres til områder hvor de ikke hører hjemme. Men ikke alle fremmede arter skaper problemer der de introduseres. Det avhenger av både evne til spredning i naturlige habitater (invasjonspotensial) og skadevirkninger på stedegne økosystemer (økologisk effekt). I Norge er en rekke fremmede treslag, hovedsake-lig bartrær, plantet ut med tanke på skogproduksjon. Noen av disse er i dag ansett som en trussel mot det biologiske mangfoldet, men selv om vi vet en del om spredningen til noen bartrearter, mangler vi kunnskap om andre, både når det gjelder invasjonspotensial og økologisk effekt. For-målet med dette prosjektet har derfor vært å utvikle en metodikk for kartlegging av kortdistanse-spredning av fremmede arter fra eksisterende plantefelt. Metodikken er basert på en praktisk kartlegging av spredning av vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii), samt en vurdering av bruk av ulike typer fjernmåling. Feltkartleggingen viste at både vrifuru og lutzgran sprer seg utenfor plantefelt. Hovedtyngden av foryngelsen ble funnet nær morbestandet, men sannsynligheten for etablering varierte mellom naturtyper. Etableringssannsynligheten var høyest i veikanter og på annen mark preget av men-neskeskapt forstyrrelse, men også påtakelig i åpne naturtyper som hei, ur og myr, samt i skog. Basert på feltdata fra totalkartlegging i avgrensede områder og simuleringer av datainnsamling med ulike former for utvalgskartlegging, konkluderer vi med at totalkartlegging er den beste me-toden for kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Dette skyldes hovedsake-lig den store variasjonen i etableringssannsynlighet mellom naturtyper. Selv om utvalgskartleg-ging i noen tilfeller kan være tidsbesparende, øker risikoen for å ikke fange opp spredning som er konsentrert i visse, avgrensede naturtyper. Vi har også vurdert om ulike former for fjernmåling egner seg for spredningskartlegging. På grunn av kombinasjonen av høy bakkeoppløsning og stor presisjon, vil bruk av droner være særlig aktuelt. På nåværende tidspunkt er det usikkert om dette vil fungere i praksis ettersom foryngel-sen ofte forekommer spredt og de fleste trærne foreløpig er svært unge. Om fjernmåling ved hjelp av droner er et nyttig supplement til feltkartlegging, må derfor testes ut. Andre typer fjern-måling, for eksempel flybilder, satelittbilder og LiDAR, kan imidlertid brukes til å identifisere plan-tefelt med fremmede treslag og omkringliggende naturtyper i et landskap. Dette kan brukes til å bygge opp en nasjonal database over slike plantefelt. Databasen kan igjen danne grunnlag for å plukke ut et representativt utvalg av plantefelt for spredningskartlegging. Dette vil gi et bedre utgangspunkt for vurdering av invasjonspotensial og økologisk effekt av fremmede bartrearter enn det som er tilfellet med dagens til dels tilfeldige kartlegging. De fleste plantefelt med fremmede bartrær er unge, og trolig ser vi derfor bare begynnelsen av spredningen av slike arter. Det er derfor viktig å raskt øke kunnskapen om disse artenes spred-ning og effekter slik at tiltak kan iverksettes før spredningen blir for omfattende. Dette krever (1) en nasjonal oversikt over plantefelt med fremmede treslag for å vite hvor spredning kan finne sted og for å kunne plukke ut et representativt utvalg av lokaliteter for studier av kortdistanse-spredning, (2) spredningsovervåking for å studere hastigheten på etableringsprosesser i ulike naturtyper og (3) studier av økologisk effekt for å fastslå risikoen ved videre spredning.nb_NO
dc.description.abstractThe spread of alien species is one of the greatest threats to global biodiversity. With globalization an increasing number of species are transported to areas where they do not belong. Neverthe-less, not all alien species become problematic within their new range. This depends on two fac-tors: the species’ ability to spread into natural habitats (invasion potential) and damages to native ecosystems (ecological effects). In Norway, plantations with alien tree species, mainly conifers, have been established for forestry purposes. Some of these species are currently considered a threat to biodiversity, and even though we have some knowledge regarding the spread of certain alien conifers, we lack knowledge of others, both when it comes to invasion potential and eco-logical effects. The aim of this project has therefore been to develop a methodology for mapping of short-distance dispersal of alien species from existing plantations. The methodology is based on a field survey of the spread of Pinus contorta and Picea × lutzii, as well as an assessment of the use of various types of remote sensing. The field survey showed that both Pinus contorta and Picea × lutzii spread outside the planta-tions. Recruitment was mainly found close to the parent plantation, but the probability of estab-lishment varied between nature types. The establishment probability was highest on roadsides and other land cover types dominated by human disturbance, but also considerable in open nature types such as heath, scree and bog, as well as in forest. Based on simulations of various forms of data collection, we conclude that a total survey is the best method for mapping short-distance dispersal of alien conifers. This is mainly due to the large variation in establishment probability between nature types. Sampling-based survey methods increase the risk of not cap-turing recruitment clumped in certain nature types. We have also considered whether different types of remote sensing can be used for mapping the spread of alien conifers. Due to the combination of high ground resolution and high precision, drones are potentially most useful. However, due to the scattered distribution of dispersed trees and the fact that most of them are still small, we do not know whether spread can be detected by drones in the field. Thus, the use of drones as a supplement to field surveys remains to be tested. Other types of remote sensing, such as aerial photos, satellite images and LiDAR, can be used to identify plantations of alien tree species and surrounding nature types. This infor-mation should be collected in a national database, which can be used for representative sam-pling of plantations to be subjected to field surveys. This will give better assessments of invasion potential and ecological effects than today’s more random surveys. Most alien conifer plantations are quite recent, and we therefore most likely just observe the beginning of the spread of these species. It is important to increase our knowledge of the spread and effects of alien conifers so management action can be implemented before they become too widespread. For this we need (1) a national database of plantations with alien tree species so we know the potential sources of spread and to enable representative sampling of plantations for field surveys of short-distance dispersal, (2) monitoring of spread to assess the speed of establishment in different nature types, which in turn can aid in optimizing management strate-gies, and (3) studies of ecological effects to determine the risk associated with further spread.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1231
dc.subjectfremmede arternb_NO
dc.subjectbartrærnb_NO
dc.subjectvrifuru (Pinus contorta)nb_NO
dc.subjectlutzgran (Picea lutzii)nb_NO
dc.subjectkartleggingnb_NO
dc.subjectspredningnb_NO
dc.subjectfjernmålingnb_NO
dc.subjectintroduced alien speciesnb_NO
dc.subjectconifersnb_NO
dc.subjectPinus contortanb_NO
dc.subjectPicea × lutziinb_NO
dc.subjectmappingnb_NO
dc.subjectdispersalnb_NO
dc.subjectremote sensingnb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.titleKartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Vrifuru (Pinus contorta) og lutzgran (Picea × lutzii)nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber78 s.nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-489|2016nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1387]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel