| dc.description.abstract | Ugedal, O., Bremset, G., Forseth, T., Kvingedal, E., Fjeldstad, H.-P. & Sundt, H. 2016. Ekstra aggregat i Trollheim kraftverk. Konsekvensvurdering for fisk på lakseførende strekning av Surna – NINA Rapport 1099, 72 sider.
Formålet med denne konsekvensutredningen er å belyse hvordan fiskesamfunnet i lakseførende deler av Surnavassdraget vil påvirkes av en eventuell installasjon av et ekstra aggregat i Trollheim kraftverk. I analysene er det lagt hovedvekt på bestandene av sjøvandrende laksefisk. Verdivurderingene er basert på årlige fiskebiologiske undersøkelser i Surnavassdraget i perioden 2002 - 2014, samt generell kunnskap om status for og livshistorie til laks, sjøaure, ål, trepigget stingsild og skrubbe. Utredningene av påvirkning er hovedsakelig basert på simuleringer og vurderinger av endringer i hydrologiske forhold som vannføring og vanntemperatur. Konsekvensen av installering av ekstra aggregat i Trollheim kraftverk er beregnet som et produkt av naturverdi og påvirkning i tråd med vanlig metodikk for konsekvensvurdering.
Laksebestanden i Surna er vurdert å ha svært stor nasjonal verdi, siden Surna er ett av 51 nasjonale laksevassdrag med et spesielt beskyttelsesregime. I de senere år har bestanden av sjøaure i Surna gått tilbake, men historisk sett har bestanden av sjøaure i Surna hatt stor verdi både regionalt og nasjonalt. Verdien av forekomstene av ål, trepigget stingsild og skrubbe er mer usikker enn verdien av laksefiskene, og det har derfor vært behov for en mer skjønnsmessig fastsetting av disse naturverdiene. En sammenstilling av verdien på de ulike fiskebestandene er som følger:
Fiskebestand - Verdi som gyteområde - Verdi som oppvekstområde - Samlet verdi
Laks: Svært stor - Svært stor - Svært stor
Sjøaure: Stor - Stor - Stor
Ål: Ingen - Svært liten - Svært liten
Stingsild: Usikker - Usikker - Usikker
Skrubbe: Ingen - Middels - Liten til middels
Årlige ungfiskundersøkelser i perioden 2002 - 2014 og smoltundersøkelser i 2012 og 2013 gir grunnlag for å vurdere hvilke relative bidrag de ulike vassdragsavsnittene har til den samlete lakseproduksjonen i Surnavassdraget. Hovedstrengen av Surna nedstrøms kraft-verket utgjør 54 % av vanndekt areal på lakseførende strekning, og estimatene på smolt-produksjon tilsier at dette vassdragsavsnittet bidrar med 25-50 % av samlet lakseproduksjon i vassdraget. Selv om elvestrekningen mellom Rinna og Trollheim kraftverk bare utgjør 17 % av vanndekt areal i vassdraget, tilsier estimatene at dette vassdragsavsnittet bidrar med 20-40 % av samlet smoltproduksjon. Den uregulerte strekningen oppstrøms Rinna utgjør 18 % av vanndekt areal, og bidrar ifølge estimatene med 15-30 % av samlet lakseproduksjon. Resten av lakseproduksjonen foregår i sidevassdrag som Tiåa, Store Bulu, Rinna, Folla og Vindøla.
De mest sentrale påvirkningsfaktorene på laksefisk av et ekstra aggregat er relatert til end-ringer i vannføring og vanntemperatur. Det er vurdert spesielt hydrologiske aspekter som perioder med lavvannføring, vannføring i utvandringsperioden for smolt, vannføring i oppvandringsperioden for voksenfisk, frekvens og amplitude på større flommer, frekvens og amplitude på raske vannføringsendringer. Når det gjelder mulige biologiske effekter av endringer i vanntemperatur er det fokusert spesielt på klekketidspunkt for egg, swim-up hos larver, samt vekst, overlevelse og aktivitetsmønster hos ungfisk og alder på utvandrende laksesmolt.
Lavvannsperioder som kan være flaskehalser for sommer- eller vinteroverlevelse hos ungfisk påvirkes ikke av et ekstra aggregat. Vekstforholdene hos ungfisk vil bli negativt påvirket i alle reguleringspåvirkete områder, og da i første rekke i vassdragsavsnittet nedstrøms Trollheim kraftverk. Økt effektkjøring vil også ha en negativ påvirkning på ungfisk nedstrøms kraftverket. Et ekstra aggregat vil ha en positiv påvirkning på smoltoverlevelse, gitt at tidspunkt for teknisk revisjon av kraftverket ikke skjer under smoltutvandringsperioden. Oppvandringsmulighetene for voksenfisk vil bli negativt påvirket både i Surna oppstrøms kraftverket og i reguleringspåvirkete sidevassdrag oppstrøms kraftverket.
Samlet sett vil installering av et ekstra aggregat gi en liten negativ påvirkning på bestandene av laks og sjøaure i Surnavassdraget. Vurderingsgrunnlaget karakteriseres her som godt. På grunn av mangelfullt datagrunnlag er det derimot ikke mulig å vurdere påvirkning på ål og trepigget stingsild. En sammenstilling av verdier og påvirkninger viser at en utvidelse av Trollheim kraftverk med et ekstra aggregat trolig vil gi en liten negativ konsekvens for laksebestanden, liten negativ konsekvens for sjøaurebestanden og en ubetydelig konsekvens for forekomsten av skrubbe i Surnavassdraget:
KU-tema - KU-verdi - Påvirkning - Konsekvens
Laks: Svært stor - Liten negativ - Liten negativ
Sjøaure: Stor - Liten negativ - Liten negativ
Ål: Svært liten - Usikker - Ubetydelig
Stingsild: Usikker - Usikker - Usikker
Skrubbe: Liten til middels - Ubetydelig - Ubetydelig
Det finnes flere mulige avbøtende tiltak som kan redusere negative effekter, både knyttet til manøvrering av kraftverket og i form av ulike habitattiltak som kan kompensere for tap i fiskeproduksjon. I denne konsekvensutredningen presenteres kort noen mulige tiltak knyttet spesifikt til påvirkningsfaktorer som ble vurdert til å ha negativ effekt på fiskebestandene. Oppstrøms Trollheim kraftverk er minstevannføring og vannslipp de tiltakene som har størst potensial for å avbøte negative effekter på fiskebestandene. I tillegg vil et målrettet program for biotopjustering og habitatrestaurering øke produksjonskapasiteten i områder med habitatdegradering over lang tid. Nedstrøms Trollheim kraftverk vil et vanninntak fra overflatelaget i Follsjømagasinet ha en positiv effekt på temperatur- og vekstforhold for ungfisk. I tillegg vil en redusert frekvens og amplitude på effektkjøring redusere de negative konsekvensene knyttet til direkte og indirekte effekter av raske vannstandsfluktuasjoner. | nb_NO |
