Restaurering av gyteområde for storørret ved Harpe bru i Gudbrandsdalslågen. Situasjonsbeskrivelse og forslag til restaureringsplan
Research report
View/ Open
Date
2016-02-03Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2351]
Abstract
Kraabøl, M., Gregersen, F. & Kiplesund, G.H. 2016. Restaurering av gyteområde for storørret ved Harpe bru i Gudbrandsdalslågen. Situasjonsbeskrivelse og forslag til restaureringsplan - NINA Rapport 1224. 24s.
Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse: Bygge- og anleggsfasen i forbindelse med etableringen av Harpe bru over Gudbrandsdalslågen ved Harpefoss i Sør-Fron kommune medførte skader på et tidligere registrert gyteområde for storørret. Den 330 m lange Harpe bru fører den nye E6 over til Lågens vestside opp til Kvam, og utgjør en del av den første utbyggingsetappen i prosjektar-beidet «E6 Biri-Otta». Tidligere gjennomførte studier av radiomerket storørret fra Mjøsa på 1990-tallet dokumenterte at elvestrekningen ved Harpe bru benyttes som gyteområde for Hunderørret, og nyere telemetristudier av gytevandrende Hunderørret har også bekreftet gyteaktivitet på denne lokaliteten i 2014. Gyteområdet er det øverst beliggende gyteområdet for storørret i Lå-gen, og det er en relativt liten andel gytefisk som vandrer såpass langt opp i elva. Områdets strategiske plassering øverst på den storørretførende strekningen i Lågen medfører at gyteom-rådet likevel anses som viktig, spesielt dersom fiskepassasjene forbi Hunderfossen forbedres. Det neste gyteområdet for storørret er ved Fryas samløp med Lågen. Samlet sett har strekningen Frya-Harpefoss et stort potensial for gyting og oppvekst dersom grusmassene oppnår naturlig stabilitet. Sikring av gyteområdets funksjonalitet er derfor viktig for produksjonen av ørretunger og tilbakevandring av gytefisk til øvre del av leveområdet. Det antas også at harr gyter på an-samlinger av finkornet grus langs strandnære lokaliteter og på grusører i nærheten av bruas krysningspunkt. Videre er det registrert oppvandring og ansamling av gullbust og mort i tilsva-rende bakevjer og oversvømte områder under vår- og sommerflom, og det er gjort fangstregi-streringer som gir grunn til å anta at sik gyter ved tunnelmunningen fra Harpefoss kraftverk.
Oppland fylkeskommune har sammen med Fylkesmannen i Oppland anbefalt følgende vilkår som skal vurderes av faglig ekspertise: 1) Om de midlertidige fyllingene har endret bunn- og strømningsforholdene i elveløpet, 2) Om hvor og hvordan den lagrede gytegrusen skal tilbake-føres, 3) Om den lagrede gytegrusen skal siktes før tilbakeføring, 4) Om det er behov for ytterli-gere tilførsel av grus, 5) Om det er behov for skadebegrensende tiltak. Den faglige ekspertisen som har vurdert dette utgjøres av to fiskebiologer og en hydrolog (rapportens forfattere), og har kommet til følgende konklusjoner basert på forundersøkelser i 2010 hvor det ble målt opp tverr-profiler av elvebunnen ved bruas plassering, samt representative områder opp- og nedstrøms selve tiltaksområdet. I september 2015 ble profilene målt opp på nytt, og i tillegg ble det benyttet fotografier og videoopptak av influensområdet. Ovenfor tiltaksområdet er tverrprofilet noenlunde uforandret. Det er også forventet ettersom denne profilen ligger såpass langt ovenfor tiltaksom-rådet at den ikke er påvirket av massefyllingene ved aksene 3 og 4. I tiltaksområdet har de to anleggsfyllingene ved brupillarene medført en betydelig endring av bunnprofilen. Gruslag med inntil 5 meters mektighet er transportert nedstrøms som følge av innsnevringen av elveleiet, og en ny dypål med en varierende bredde på 30-60 m er etablert fra tiltaksområdet og nedover mot øya. Elvestrekningen mellom brua og øya har også blitt utgravd som følge av innsnevringen av vannstrømmen ved tiltaksområdet. Bredden i den nye dypålen øker i bredde nedstrøms mot øya, og dybden varierer mellom 0 og 5 meter. Til sammen rundt 50 000 m3 grus har blitt forflyttet nedstrøms som følge av innsnevringen av elvas tverrsnittsprofil i anleggsfasen. Disse grusmas-sene utgjorde kjernen i det tidligere registrerte gyteområdet for storørret.
Hensikten med planen er å gjenskape et funksjonelt gyteområde for ørret der hvor det er etablert en ny dypål som beskrevet ovenfor. Planen er en videreføring av den som ble presentert i NINA Minirapport 574. Det vurderes som overordnet viktig å etablere en tilnærmet normal bunnprofil i tiltaksområdet for å øke graden av massedeponering videre nedover i den nye dypålen. Dette oppnås ved at massefyllingene fjernes samtidig som det legges ut sammenhengende grove steinmasser og blokkstein over hele tverrprofilen. De kommende flommene i mai/juni (vårflom), samt Ottaflommen i juli 2016, forventes å starte en omfattende tilbakegravingsprosess som vil vare i flere år. De kommende flommene forventes også å bidra til en økt stabilisering av grus-massene i tiltaksområdene. De stabiliserende prosessene som utføres av naturlige flommer vur-deres som langt bedre egnet til å restaurere de omfattende skadene sammenlignet med f.eks. tilbakeføring av grus fra nedstrøms områder.
Tiltak som anbefales: Et tilstrekkelig antall store blokksteiner fra massefyllingene rundt aksene 3 og 4 legges ut i elva med egnede maskiner. Steinmoloen utformes som en noenlunde paral-lell struktur langs oppstrøms side av broen. Moloens ytre mål anslås til følgende: Lengde; 50 m (hele strekningen mellom ytterpunktene av anleggsfyllingene rundt aksene 3 og 4. Bredde: ca 6-7 m (tilstrekkelig bredde for sikker kjøring med egnet gravemaskin. Høyde; maksimal høyde i forhold til dagens elvebunnprofil; 2,5 m i den dypeste delen av elveprofilen og lavere høyde inn mot massefyllingene. All tilgjengelig blokkstein bør være til disposisjon til dette formålet. De lagrede massene av gytegrus (ca. 1250 m3) og rullestein (ca. 700 m3) tilbakeføres til elva ved tiltaksstedet. Dette arbeidet gjøres etter at blokksteinene er plassert i forbindelse med at mas-sefyllingene rundt aksene 3 og 4 fjernes. Det anbefales at både gytegrusen og rullesteinsmas-sene legges ut på nedstrøms side av kjøredekket.
Det anbefales ikke å legge ut blokkstein nedstrøms tiltaksområdet fordi disse kan gi utilsiktede effekter. Etablering av steinmolo og fjerning av anleggsfyllingene på hver side av elva i tiltaks-området vurderes som tilstrekkelig for at oppstrøms beliggende grusmasser skal kunne depo-neres i dypålen og erstatte det tapte gytearealet. Likeledes frarådes det å hente gytegrus fra nedstrøms tiltaksområdet og tilbakeføre denne til dypålen. Begrunnelsen er at dette vil destabi-lisere oppstrøms beliggende grusmasser. Tilførsel av grus fra andre anleggsområder frarådes med begrunnelse at det er vanskelig å finne masser med egnet tekstur til dette formålet. Det vurderes som best at grusmassene som ligger oppstrøms tiltaksområdet deponeres i dypålen under kommende flommer.
Grad av usikkerhet: Det er ikke utført modelleringsforsøk knyttet til dette tiltaket som på en til-fredsstillende måte kan beskrive predikerte endringer i bunnforhold ettersom det vil være stor grad av usikkerhet knyttet til flommenes effekt på grusmassene (og de generelle fysiske forhol-dene). De kommende flommenes størrelse og varighet, samt substratets tekstur og stabilitet, er variabler som er svært vanskelig å kvantifisere på en tilfredsstillende måte. Vurderingene i denne rapporten er derfor basert på de oppmålte tverrprofilene og hydraulikk-faglige vurde-ringer knyttet til den faktiske situasjonsbeskrivelsen som er fremskaffet for tiltaksområdet.
Anbefalinger om overvåkning: Som følge av det store skadeomfanget anbefales et femårig oppfølgingsprogram for å sikre tilbakeføringen av gyteområdets funksjonalitet. Den overord-nede hensikten med oppfølgingen er at flommenes innvirkning på grusmassene kan følges for hvert år, og dette vil danne et vesentlig bedre kunnskapsgrunnlag for presise og målrettede til-tak for å fremskynde ønskede effekter. I tillegg vil det innenfor dette tidsperspektivet være mu-lig å dokumentere eventuell gyting og rekruttering av både ørret og harr. Tidsperspektivet gjør det også mulig å følge eventuelle trender i utviklingen.