Forslag til samordning av overvåking av gaupe i Norge og Sverige

Abstract

Direktoratet for naturforvaltning i Norge og Naturvårdsverket i Sverige har besluttet å gjennomføre en gjennomgang av overvåkingen av store rovdyr og kongeørn i Skandinavia. Målsettingen er å legge til rette for en samordning av overvåkingsmetodikk, kvalitetssikring, datalagring og rapportering i så stor grad som mulig. I mars 2012 ga Direktoratet for naturforvaltning og Naturvårdsverket en arbeidsgruppe i oppdrag å utrede og foreslå hvordan overvåkingsarbeidet rundt gaupe i Skandinavia kan samordnes. Arbeidsgruppen har vært sammensatt av personer med kompetanse fra overvåkingsarbeidet på regionalt og nasjonalt nivå i Norge og Sverige og forskere. Denne rapporten er arbeidsgruppens forslag til en felles overvåkingsmetodikk for gaupe. Arbeidsgruppen mener at overvåkingen av gaupebestanden i Skandinavia også i framtiden skal konsentreres om å registrere familiegrupper av gaupe. Gitt de kostnadsmessige og ressursmessige føringene i mandatet er dette den eneste mulige "enheten" av bestanden som er mulig å overvåke på årlig basis ut fra dagens kjente overvåkingsmetoder. Det er en politisk føring i begge land om å øke den lokale medvirkningen i overvåkingen av store rovdyr, og dette framgår også tydelig i mandatet til arbeidsgruppen. Mandatet sier videre at framtidig overvåking skal være kostnadseffektiv, og det skal rapporteres årlig fra hele Skandinavia. Gitt disse betingelsene anbefaler arbeidsgruppen at grunnpilaren i framtidens skandinaviske overvåking av familiegrupper skal være tilfeldig innmeldte observasjoner av familiegrupper fra publikum. I tillegg kan det i ulik grad være aktuelt med rettet søk etter familiegrupper organisert av Länsstyrelsen eller regionalt ansvarlig i Statens naturoppsyn (SNO). Arbeidsgruppen beskriver et sett med samordnede metoder som er egnet til slikt søk: aktivt søk/snoking, områdeinventering, rullende områdeinventering, takseringslinjer og organisert søk med viltkamera. Arbeidsgruppen anbefaler at sporobservasjoner fortsatt skal være det viktigste datagrunnlaget for registrering av familiegrupper, men at døde gaupeunger, foto og film, radiomerkede gauper og synsobservasjoner som fyller gitte kriterier også inkluderes i datagrunnlaget. Innmeldte familiegruppeobservasjoner kategoriseres som "Säker/Dokumentert", "Sannolik/Antatt sikker", "Usikker" eller "Feilmelding" ut fra gitte vurderingskriterier, som vurderer kvaliteten på både observasjonen og dokumentasjonen som er lagt ved. Ved beregning av antall familiegrupper er det bare observasjoner i kategoriene "Säker/Dokumentert" og "Sannolik/Antatt sikker" som benyttes. Det er ønskelig at det legges bedre til rette for innmelding av tilfeldige observasjoner, og at det tydeliggjøres at disse observasjonene er viktige for å oppnå en god kvalitet på overvåkingen. Arbeidsgruppen anbefaler at det tilrettelegges for at publikum kan melde inn sine observasjoner gjennom åpne løsninger på internett tilsvarende Rovobs (www.rovobs.se) i Sverige og Rovdatas rapportsystem i Norge (http://storerovdyr.rovdata.no). Arbeidsgruppen anbefaler at samarbeidet mellom länsstyrelsene og samebyene fortsetter som i dag. Svenska Jägareförbundet og Norges Jeger og Fiskerforbund bør fortsatt være viktige samarbeidspartnere som i dag. Arbeidsgruppen innser at en kontroll av alle observasjoner av familiegrupper vil kreve en økning i ressurser og feltpersonell hos länsstyrelsene i Sverige, men understreker at dette er viktig for at en beregning av antall familiegrupper ved hjelp av avstandskriterier skal bli best mulig.

The Norwegian Directorate for Nature Management and the Swedish Environmental Protection Agency are presently reviewing the monitoring systems for large carnivores and golden eagles in Scandinavia, and in March 2012 they gave an assignment to a committee to develop a proposal for a standardised lynx monitoring methodology in Scandinavia. The committee has been composed of persons with management experience at regional and national level in Norway and Sweden, and carnivore researchers. This report is the proposed joint monitoring methodology for lynx. The committee recommends that the annual monitoring of lynx populations in Scandinavia should still be based around unreplicated minimum counts of family groups, i.e. adult females with dependent kittens given existing methods and present political population goals. The cornerstone of the future Scandinavian monitoring system will be accumulating and controlling observations of family groups reported by the public in all parts of Scandinavia from 1.October to 28.February. Observations documenting the presence of family groups may be tracks in the snow, visual sightings made by trained personnel, dead lynx kitten, photographs or film or radio collared lynx (including camera-trap images). All observations are to be controlled by authorised field personnel. The committee proposes a set of criteria to be met if the observation is to be categorized as “Documented". In addition, to varying degrees, targeted searches for family groups organized by regional managers will be necessary to a varying degree. The committee propose a set of standardised techniques for such searches. The committee recognises the importance of a continued cooperation with the Sami reindeer herding cooperatives as being an important part of the present monitoring system in northern Sweden. In the southern part of Scandinavia a continued cooperation with the Norwegian and Swedish Hunting and Fishing Associations is recommended. The committee recommends developing a common Scandinavian application on the Internet where the public may submit their observations of family groups corresponding to the present Rovobs (www.rovobs.se) in Sweden or Rovdata’s report system in Norway (http://storerovdyr.rovdata.no). Observations of family groups are to be accumulated all through the registration period, and the committee proposes several methods to group or separate observations. Family group observations may be separated in the field according to a proposed set of criteria or by DNA. When observations cannot be separated from each other on the basis of back-tracking in the snow or DNA we recommend using a distance rule to separate observations of groups that are so far apart that they are unlikely to be derived from the same group. The distance rules are based on analyses of movement data from radio-collared female lynx from six study areas in Scandinavia. Different sets of distance rules exist for different parts of Scandinavia based on the density of prey and the time between observations. The Committee underlines that a very important principle is that all observations are to be managed in a way that the lynx monitoring in Scandinavia may be re-evaluated in retrospect. All observations of lynx family groups have be controlled, documented and stored in a way (photos and GPS-log) for outsiders to see which assessments have been made. This also includes all work with separating family groups in the field. The Committee recommends that a national level party should be responsible for coordinating monitoring across the national and regional borders, controlling work done by regional managers, and reporting monitoring results in an annual common Scandinavian report.