Evaluering av gauperegistrering i regi av NJFF

Abstract

I Norge overvåkes bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos gaupe hovedsakelig gjennom registrering av familiegrupper hver vinter. Overvåkingen utføres som en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, og Rovdata (www.rovdata.no) har ansvaret for drift og videreutvikling av programmet. I tillegg har Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) hatt ansvaret for gjennomføring av et system med takseringslinjer for registrering av gaupespor på snø. Basert på takseringslinjene regnes det ut en “gaupeindeks” som skal være et mål på endringer i bestanden mellom år. Gaupetakseringen har blitt gjennomført i ulik omfang siden 1999. Vi evaluerer her i hvilken grad systemet har gitt verdifull informasjon for forvaltning av gaupe i Norge. Vi har benyttet tall fra 2006 til 2013. I gjennomsnitt har 58 % av takseringslinjene blitt gjennomført årlig, men det har vært stor variasjon i dekningsgrad mellom år og mellom fylker. Den lave gjennomføringsgraden fører til at usikkerheten rundt gaupeindeksen øker. Til tross for dette fant vi en sammenheng mellom gaupeindeksen og årlig antall registrerte familiegrupper når vi så på alle fylkene samlet og flere år samlet. Sammenhengen blir svakere jo mindre areal man vurderte. Vi fant ingen sammenheng mellom de to overvåkningsmetodene når vi så på forandringer i gaupebestanden mellom to år. I enkelte år viste familiegruppetellingen en økning i bestanden, mens gaupeindeksen viste en nedgang i bestanden eller tvert om. Takseringslinjene kan fange opp endringer i gaupebestanden over store arealer og over flere år, men er lite egnet til å se på endringer i enkeltregioner mellom to enkelte år. Et sekundært mål med gaupetakseringen har vært å fange opp spor etter familiegrupper av gaupe, men den har i liten grad bidratt med ytterligere informasjon utover den årlige familiegruppetellingen. Kun 26 % av de kjente familiegruppene innen takseringsområdet ble observert på en takseringslinje. Mellom 2006 og 2013 ble kun 10 nye familiegrupper (3 %) fanget opp via takseringslinjene som ikke hadde blitt observert på annen måte. Konfliktene rundt de årlige bestandstallene kan lokalt være høye. Vi har ikke her evaluert den konfliktreduserende effekten av den lokale involveringen gjennom NJFF i gaupetakseringen, men vi antar at effekten er høy. Vi anbefaler at forvaltningen setter sammen en arbeidsgruppe som får i oppdrag å designe et nytt overvåkingssystem som i større grad fokuserer på å registrere familiegrupper, og hvor lokalkunnskap og de positive effektene av lokal medvirkning blir ivaretatt. Gaupe, Lynx lynx, gauperegistrering, Norge, evaluering, linjetaksering, Eurasian lynx, Lynx lynx, monitoring, evaluation, Norway, index lines

The size and distribution of lynx in Norway is mainly monitored through the annual registration of reproductive events (family groups). Lynx monitoring is conducted within the frames of the National Large Predator Monitoring Program, and Rovdata (www.rovdata.no) are responsible for operating the program. In addition, the Norwegian Association of Hunters and Anglers have been delegated the operational respons ibility to run a system of index lines to register lynx tracks in the snow. Numbers of lines with tracks is used as a lynx-index. The hope was this index would detect changes in population size between years as a compliment to the family group counts. The system has developed since 1999. In this report we evaluate the extent to which the index lines have provided information relevant for lynx management in Norway using data from 2006 to 2013. On average, only 58% of the lines have been surveyed each year, although there is a lot of variation between years and areas. This low implementation rate contributes to the statistical uncertainties in the index. Despite this, we found a good correspondence between the lynx index and the number of family groups when looking at data from all counties combined. The relationships became weaker, or absent, when looking at smaller spatial and temporal scales. For example, there was no relationship between the two measures when looking at year to year variation. In some cases the two measures indicated opposite trends. A secondary goal of the index lines is to help detect tracks from family groups. An examination of the data indicates that they only make a modest contribution to this effort. Only 26% of all known family groups (within the area where the index lines are operational) were detected on index lines. Between 2006 and 2013 only 10 family groups (3%) were detected on an index line and not detected independently. The conflict around lynx numbers is high, and although we have not specifically studied it, it is likely that the involvement of hunters in the index line work has reduced this conflict. Given the fact that the family group method has been shown to be effective and that this analysis reveals great weaknesses in the index line method we recommend that the use of resources be reconsidered. We suggest that a working group should be established to design a new system that builds on local knowledge and local involvement (as has been used in the index line system) but which is designed to focus on a better detection of family groups.