Show simple item record

dc.contributor.authorPedersen, Hans Chr.
dc.contributor.authorFollestad, Arne
dc.contributor.authorGjershaug, Jan Ove
dc.contributor.authorNilsen, Erlend B.
dc.date.accessioned2016-01-22T09:23:06Z
dc.date.available2016-01-22T09:23:06Z
dc.date.issued2016-01-22
dc.identifier.isbn978-82-426-2803-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2374523
dc.description.abstractPedersen, H.C., Follestad, A., Gjershaug, J.O. & Nilsen, E. 2016. Statusoversikt for jaktbart småvilt- NINA Rapport 1178. 258 s. Denne rapporten presenterer status for alle jaktbare småviltarter i Norge, totalt 16 pattedyrarter (derav 9 fremmede arter) og 37 fuglearter (derav 6 fremmede arter). Elg, hjort, villrein, rådyr og de store rovdyr behandles ikke i denne rapporten. Rapporten beskriver et faglig grunnlag for hver enkelt art og omfatter 1) bestandsstatus, geografisk fordeling og utviklingstrender de siste 10-20 år, 2) oversikt over jaktstatistikk, herunder jaktuttak og geografisk fordeling av uttaket, 3) dagens utfordringer og kunnskapsbehov, og 4) framtidige behov for tiltak (forskning, forvaltning, informasjon mm). Denne rapporten vurderer bare småviltarter som i dag er jaktbare. Det har ikke vært rapportens mandat å vurdere om andre arter i dag kan være potensielt jaktbare ut fra Viltloven § 1 og Naturmangfoldlovens § 16. Datagrunnlaget for å vurdere utbredelse, bestander og kunnskapsbehov Det er sammenstilt data fra en rekke forskjellige kilder; Naturindeks for Norge, Rødliste og Svarteliste for Norge, Terrestrisk naturovervåking (TOV), den ekstensive terrestriske naturovervåkingen (TOV-E), og Artsdatabankens Faktaark og Artskart. For sjøfugl/andefugl er det benyttet bestandsdata innhentet gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl og SEAPOP. For en rekke arter er det i stor grad benyttet jaktstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som grunnlag for vurdering av bestandsutvikling på landsbasis, der det ikke finnes andre data om bestandsutvikling. Jaktstatistikk fra SSB er også benyttet til å vurdere jaktuttak i tid og rom. Basert på gjennomgangen av tilgjengelig informasjon og data om de enkelte artene, er det presentert utfordringer og kunnskapsbehov for hver enkelt art. Disse vurderingene er gjort i lys av rådende kunnskapsstatus innenfor økologisk forskning generelt og vurdering av bestandssituasjon spesielt. For flere arter er det pekt på konkrete framtidige behov for tiltak knyttet til både forskning, forvaltning og i noen grad informasjon. Basert på dette faktagrunnlaget, er det pekt på tiltak innenfor forvaltningen av de ulike artene som ansees nødvendig for å gjennomføre en bærekraftig høsting. I de tilfeller der spesielle informasjonsbehov avdekkes er dette påpekt. Hekkeutbredelsen for de aller fleste arter er basert på hekkefuglatlaset med data primært fra 1980-tallet. For noen arter, for eksempel grågås og skarver, kan det ha skjedd endringer i utbredelse etter at hekkefuglatlaset ble laget. Vinterutbredelse er i stor er basert på vinteratlaset fra 2006 og slik sett ikke beheftet med samme problem knyttet til endring i utbredelse. For pattedyr og for fremmede arter finnes ikke noe tilsvarende kart som hekkefuglatlas og vinteratlas, så for disse to gruppene er det aller meste av utbredelsen basert på Artsdatabankens Artskart. Mer enn 70 prosent av observasjonene i Artskart er gjort etter 2000. Imidlertid kan det finnes mangler i utbredelse som primært skyldes mangel på rapportering. Bestandsstatus for mange fuglearter er primært basert på forskjellige overvåkingsprogram og slik sett relativt godt dekket. For skogshøns, spesielt lirype, finnes gode og detaljerte data i Hønsefuglportalen, men en sammenstilling av data på nasjonalt nivå ville gitt et landsdekkende datagrunnlaget for hønsefugl generelt. Dette vil i stor grad kunne supplere eller delvis erstatte bruk av jaktstatistikk som en bestandsindikator. For noen arter, bl.a. flere av endene, mangler det helt et system for overvåking av hekkebestandene. Flere av disse overvåkes imidlertid gjennom tellinger vinterstid (se under artsomtaler), For en del fuglearter, så vel stedegne som fremmede arter, er bestandsinformasjonen mangelfull. Dette vanskeliggjør en vurdering av bestandsstatus, geografisk fordeling og utviklingstrend. For de fleste pattedyrartene er datagrunnlaget for bestandsutvikling og geografisk fordeling mangelfullt. Her benyttes derfor generell litteratur eller vurdering ved gjennomgang av Rødlista for 2015. For praktisk talt alle fremmede arter, er det svært mangelfullt datagrunnlag for bestandsutvikling og geografisk fordeling. Unntaket er villmink og kanadagås der det finnes jaktstatistikk, og informasjonen er derfor noe bedre. Dette er første gang at jaktstatistikken for småvilt fra SSB blir benyttet i full bredde for alle tilgjengelige arter. Statistikken er forbedret flere ganger fra opprettelsen i 1970/71, men her presenteres bare statistikk fra 2000/01 og det er derfor grunn til å tro at jaktuttaket mellom år i denne perioden ikke er påvirket av innsamlingsmetode. Her brukes jaktstatistikk også som en indikator for bestandsstatus for en rekke arter. For de fleste av disse er det vanskelig å vurdere om jaktstatistikk i tilfredsstillende grad reflekterer bestandsendringer over tid. Mange fuglearter kan være vanskelig å skille fra hverandre i flukt, selv for erfarne ornitologer og jegere. Særlig vanskelig kan det være å artsbestemme hunnfugler av flere av andefuglene. Dette kan medføre at det felles ender som ikke er jaktbare, men disse blir ikke med i jaktstatistikken eller rapportert på annen måte. Dagens jaktstatistikk gir et samlet tall for jaktuttaket i løpet av et jaktår (fra 1. april til 31.mars neste år). Den gir ikke grunnlag for å vurdere når på året jakta utøves og jaktuttaket er størst. Slik kunnskap er viktig for å vurdere effekten av jakt på en art og dens bestandsstatus. For å kunne vurdere om jaktuttaket hovedsakelig er bestemt av når artene ankommer jaktområdene, som for eksempel hos trekkende arter, eller av jaktinnsats, som for eksempel hos stasjonære arter, vil det være nødvendig å innhente data om sesongmessige variasjoner i både jaktutøvelsen og forekomsten av viltet. I dag gjennomføres ikke vingeinnsamling fra skutte hønsefugler og andefugler. For andefugl kan det imidlertid være flere grunner til å vurdere om dette bør tas opp igjen. Vinger fra skutte fugler kan gi informasjon om artsfordeling, alders- og kjønnssammensetning og informasjon om omfanget av feilbestemming av art. Kunnskap som innhentes gjennom vingeinnsamling kan dermed benyttes til å vurdere sammensetningen av kjønn og alder, og dermed om populasjonen har god demografisk struktur. Det finnes lite kunnskap om trekktidspunkt og trekkforløp for mange arter, spesielt for mange andefugler. Det er derfor ønskelig med økt innsats for å få bedre oversikt over når fuglene forlater hekkeområdene, hvilke rasteområder de bruker under trekket, og hvor de overvintrer. For mange ender og sjøfugler mangler eksempelvis god kunnskap om hvor de oppholder seg utenom hekketiden. Bedre kunnskap er imidlertid viktig for å få innsyn i status og framtidsutsikter, og for en bærekraftig forvaltning.nb_NO
dc.description.abstractPedersen, H.C., Follestad, A., Gjershaug, J.O. & Nilsen, E. 2016. Status of harvestable small game species in Norway – NINA Report 1178. 258 pp. This report reviews the status of all harvestable small game species in Norway. This covers 16 mammals (including 9 alien species) and 37 birds (including 6 alien species). Moose, red deer, wild reindeer, roe deer and the large carnivores are not covered by this report. The report reviews the scientific basis for management of each species concerning the following topics; 1) population status, geographic distribution and trends during the last 10-20 years, 2) an overview of hunting statistics, including size and geographic distribution of the hunting bag, 3) present day management challenges and knowledge needs, and 4) future needs for actions (research, management, information). This report only covers species that are presently open for harvest. It was not within the reports mandate to evaluate the potential for hunting other species. Data used to assess species distribution, population size and knowledge needs Information has been compiled from a wide range of sources; including the Norwegian Nature-Index, the Red and Black lists for Norway, the Terrestrial Monitoring Program (TOV), the Extensive Terrestrial Monitoring Programe (TOV-E) and the various information products of the Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC). For seabirds and ducks information has been obtained from the National Seabird Monitoring Program (SEAPOP). For many species we have used hunting statistics provided by the Statistics Norway as a foundation to evaluate population trends and harvest levels. Based on this review of existing information and data on the individual species we present an overview of challenges and knowledge needs for each species. These considerations are based on general levels of ecological knowledge and the species population status. For several species we identify concrete future needs for actions within research, management and information. Based on this evaluation we have identified management actions for several species that are necessary to ensure that harvest is sustainable. Data on nesting distribution for most bird species is based on bird-atlas data which is primarily from the 1980's. For some species, such as greylag geese and cormorants, there may have been significant changes in distribution. Winter distribution is mainly based around the more recent Winter Distribution Atlas for Birds from 2006. There are no comparative atlas data for mammals or alien species. Accordingly data on distributions of these species are mainly based on NBIC's Species Maps, although there are obvious gaps in these distributions that are primarily due to a lack of reporting. The population status for many bird species is primarily based on various monitoring programs and is therefore relatively well covered. There is a wealth of detailed data for local populations of grouse species, especially willow ptarmigan, in the Grouse Portal system (http://honsefugl.nina.no/Innsyn/). A national level overview of these data provide a good picture of their overall status. This data can supplement, or even replace, hunting bags as the main indicator of population trend. For many species, including some ducks, the only source data available is hunting bags. This makes any assessment of their status, distribution and trends very difficult. Data on distribution and trends of many mammals is very poor. Accordingly, we availed of the general literature and national Red List assessments from 2015. There is no data available on trends in alien species apart from Canada geese and American mink where hunting bags are available. This is the first time that all small game hunting statistics from Statistics Norway have been collated for all available species. The statistics have been improved several times since 1970-71. However, in this report we only present data from 2001-01 to ensure that data are comparable. The ability of hunting bags to reflect population trends is unclear for many species. The present hunting statistics give an overview of the numbers shot during a hunting year (from April 1st to March 31st). This does not allow a breakdown over time to identify the periods when hunting is most intense, such that it is not possible to tell if high harvest is due to periods when birds arrive in a given area in large numbers or when hunting effort is greatest. There is no longer a collection of wings from shot grouse and ducks, however our review indicates that there could be several reasons to resume this practice, especially for ducks. Wings can provide information on species identify, age and sex, as well as allowing an estimate of the extent of misidentification of species.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1178
dc.subjectsmåviltnb_NO
dc.subjectjaktnb_NO
dc.subjectbestandstatusnb_NO
dc.subjectkunnskapsstuatusnb_NO
dc.subjectforvaltningnb_NO
dc.subjectsmall gamenb_NO
dc.subjecthuntingnb_NO
dc.subjectpopulation statusnb_NO
dc.subjectknowledgenb_NO
dc.subjectmanagementnb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.titleStatusoversikt for jaktbart småviltnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber258 s.nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-483|2016nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1682]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record