| dc.description.abstract | Larsen, B.M. 2015. En oppsummering av tiltak for elvemusling i
Norge iverksatt gjennom handlingsplanen eller tilskuddsordningen
for prioriterte arter. - NINA Rapport 1208. 60 s.
Totalt er det bevilget mer enn 5,3 millioner kroner til elvemusling fra tilskuddsposten for prioriterte arter i 2010-2014. Det har vært en relativt jevn økning i tildelte midler fra ca. kr. 650.000 i 2010 til mer enn 1,4 millioner kroner i 2014. Når vi inkluderer bevilgningene som er gitt i forbindelse med kultive-ringsanlegget for elvemusling på Austevoll er det totalt bevilget 18 millioner kroner til elvemuslingtiltak i Norge fram til og med 2014.
Det er satt i gang aktivitet i til sammen 66 prosjekt i perioden 2010-2014, men det var gjennomgående mange små prosjekt og det gjennomsnittlige beløpet pr. prosjekt var på om lag kr. 80.000. Totalt er det tildelt midler til tiltak i til sammen 90 elver i 2008-2014. Flest elver med tiltaksrelatert aktivitet var det i Hordaland, Akershus, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Antall elver vil na-turlig nok variere betydelig mellom de enkelte fylkene avhengig av kunnskapsgrunnlaget man har, og hvor mange lokaliteter som er kjent i fylket.
I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige popu-lasjoner skal opprettholdes eller forbedres. Ut fra en slik målsetting er det nødvendig med tiltak i mange av vassdragene med elvemusling for å bedre levevilkårene, øke rekrutteringen og bygge opp igjen bestanden av elvemusling.
Det er stor variasjon i hvilken type tiltak som er gjennomført for å styrke bestandene av elvemusling. En gruppe tiltak er rettet mot informasjon og kunnskapsveiledning, utarbeidelse av tiltaksplaner samt innhenting av ny generell kunnskap (FoU). Andre tiltak er rettet mot forekomst av vertsfisk (laks og ørret), utsetting av infisert fisk, generell styrking av fiskebestander og fjerning av vandringshinder for fisk. Et stort antall tiltak har fokusert direkte eller indirekte på muslingene (kartlegging og flytting), mens andre tiltak retter seg mot muslingenes leveområde med biotopforbedrende tiltak, tiltak mot beitedyr og bevaring/etablering av kantsone.
Det mest positive er at tilskuddsordningene til naturmangfold og friluftsliv generelt, og elvemusling spesielt gir økt aktivitet og merverdi. Tiltaksmidler bevilget til arbeidet med elvemusling initierer viktig og nødvendig aktivitet, og i tillegg har engasjementet rundt arten og fokuset på bevaring av elve-musling økt. Dette har løst ut ytterligere midler, og like viktig, det gir økt fokus omkring betydningen av rent vann og engasjement for å bevare naturverdier generelt.
Enkelte tiltak er imidlertid startet opp uten at man har hatt tilstrekkelig kunnskap om vannkvalitet og substratets egnethet for unge muslinger. Tiltak bygger i for mange tilfeller på en antagelse om at elvemuslingen er truet i vassdraget basert på observasjoner av store muslinger, og det blir ikke gjort undersøkelser på forhånd for å klargjøre hva årsaken til en eventuell rekrutteringssvikt kan være. I noen tilfeller framstår hensynet til elvemusling som et vikarierende motiv. Det søkes om å utføre tiltak på fisk, da man antar at elvemuslingen er truet på grunn av mangel på vertsfisk, men det er ikke dokumentert på forhånd.
Det synes å være stor variasjon mellom fylker i kvalitet på prosjektene, gjennomførbarhet og faglig relevans. Skjevfordeling mellom fylker kan skyldes manglende kompetanse og interesse for å fronte temaet elvemusling, og om den enkelte miljøvernavdeling er aktive med utadrettet informasjon om muligheten til å søke midler og hvilket engasjement de legger i å hjelpe aktuelle søkere i søkepro-sessen. I enkelte tilfeller kan det også synes som om internkommunikasjonen hos Fylkesmannen er for dårlig mellom aktuell saksbehandler og den som sitter på kompetansen om elvemusling. | nb_NO |