| dc.description.abstract | I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for E6 mellom Kåterud og Arnkvern og Rv 25
Disen - Åker i Hamar kommune er det gjennomført flere naturfaglige registreringer og undersøkelser
i Åkersvika naturreservat. Blant annet skal flere av undersøkelsene gi oppdatert
kunnskap for å kunne gi en samlet vurdering av den økologiske tilstanden for selve vannforekomsten
i Åkersvika naturreservat. Denne rapporten oppsummerer registreringene som er
gjort på deltema «fiskefauna». Hovedfokuset i dette arbeidet har vært å belyse:
Ulike fiskearters bruk av Åkersvika gjennom året (gyte-, oppvekst- og ernæringsområde)
Sammenhengen mellom vannstand, temperatur, strømningsforhold og tidspunktet for
innvandring og gyting i 2014
I tillegg er det gjort en ekspertvurdering av hvilken betydning fiskesamfunnet har for
Åkersvika som økosystem.
I løpet av ti ulike tidspunkt i perioden 10. april – 22. september 2014 ble det ved båtelfiske påvist
13 ulike fiskearter i denne undersøkelsen. Totalt sett viser dette at forekomst, relativ tetthet
(CPUE) og størrelsesfordeling til de ulike fiskeartene at Åkersvika representerer et komplekst
og dynamisk system i forhold til de ulike artenes tidspunkt for innvandring, utvandring, gyting
og bruk av Åkersvika som oppvekst- og ernæringsområde.
Utvidelse av E6 vil føre til arealbeslag og inngrep i et verdifullt våtmarksområde. Inngrepet vil
legge beslag på betydelig mer land- enn vannarealer. Vi observerte at de fleste artene, bl.a.
abbor, gjedde, mort, laue, brasme og vederbuk, gytte på oversvømt mark og vegetasjon over
store deler av Åkersvika. Gytinga var derfor ikke knyttet til enkeltlokaliteter eller spesielt sjeldne
habitattyper. Vi vurderer det dithen at tilgangen til gytearealer for disse artene fortsatt vil være
tilfredsstillende etter utvidelse av E6. Andre arter gyter på områder med spesielle habitatkarakteristika,
bl.a. harr og ørret som gyter på rennende vann.
Det viktigste tiltaket for fiskefaunaen i forbindelse med E6-prosjektet er å opprettholde den
økologiske forbindelsen (konnektiviteten) mellom Mjøsa og de ulike delene av Åkersvika. Tiltak
som reduserer fiskens muligheter for fritt å vandre mellom Mjøsa og Åkersvika vurderes som
alvorlig for fiskesamfunnet. Verdien av Åkersvika for fiskesamfunnet i Mjøsa og fiskesamfunnets
betydning for økosystemet i Åkersvika vurderes som svært stor. Åkersvika er trolig den
enkeltlokaliteten som i dag har størst betydning for å opprettholde et livskraftig og artsrikt fiskesamfunn
i Mjøsa.
Ut i fra generell økologisk kunnskap er vi skeptiske til tiltak som søker å skape stabilitet i et dynamisk
økosystem som Åkersvika. Etablering av vannstandsmanøvrerende terskler vurderes
som negativt for fiskesamfunnet, og den vurderte nytteverdien for fugl bør derfor være stor for
å gjennomføre et slikt tiltak. Hvis det besluttes å etablere faste vannstandsmanøvrerende
terskler vil det være nødvendig å etablere fiskepassasjer i tilknytning til disse uansett terskelhøyde.
I planleggingen må man ta høyde for at fallgradienten i fiskepassasjene ikke overstiger
1:30, dvs. en fiskepassasje på utsiden av en terskel på Stangebrua på kote 121.7 vil bli minimum
70 m lang. Alternativt bør det utredes muligheter for å manøvrere vannstanden innenfor
med en regulerbar terskel slik at denne reduseres fra ettervinteren og fram til de første fiskeartene
starter innvandringen i begynnelsen av april. På dette tidspunktet bør vannstanden innenfor
terskelen være så lav at fisken kan svømme fritt inn. En slik terskel bør derfor utstyres med
en bunnluke. Dette alternativet vurderes som minst skadelig for fisk.
Norge, Hedmark, Hamar, Åkersvika, Ørret, harr, gjedde, abbor, karpefisk, steinsmett, niøye, Undersøkelse av fiskesamfunn, Effekt av vegbygging og miljøtiltak | |