Oppfølging av handlingsplan for elvesandjeger, Cicindela maritima. Sluttrapport for perioden 2009-2013

Abstract

Elvesandjeger, Cicindela maritima, er en karakteristisk billeart som tilhører løpebillene. I Norge er elvesandjegeren nesten utelukkende knyttet til sand- og siltflater langs større elver. Bestandene har i lang tid vært i tilbakegang i Skandinavia og er i Norge vurdert som sterkt truet (EN) i rødlista for arter fra 2010. Menneskelige inngrep som vassdragsregulering, uttak av masse og veibygging på elvebreddene er blant de viktigste årsakene til at elvesandjegeren har gått tilbake. Denne rapporten oppsummerer arbeidet med oppfølging av handlingsplanen for elvesandjeger i perioden 2009 til 2013. Resultatene fra kartleggingen av elvesandjeger i perioden 2009 til 2013 viser at arten fortsatt finnes i fem av de åtte vassdragene den er påvist. Den norske bestanden av elvesandjeger består av sju helt isolerte populasjoner, hhv. i Gaula, Folla, Glomma, Dombås, Lom, Alta og Karasjok. Av de totalt 48 lokalitetene med nåværende forekomster ble 37 registrert som nye i kartleggingsperioden. Alle nye lokaliteter, samt justering av gamle lokaliteter er rapportert til Naturbase pr. 01.05.14. Det konkluderes med at arten har gått ut fra Drammensvassdraget, Surna og Verdalselva. Bestandene i midtre deler av Glomma (Rena-Elverum) og midtre deler av Gaula (Støren) har også gått ut. Totalt over de fem årene har det blitt telt opp nærmere 13 000 larvehull og 840 voksne individer. Tilsammen finnes trolig en totalbestand på minimum 2000 reproduserende individer av elvesandjeger. Den klart største bestanden finnes i Karasjok og Tana og består trolig av mer enn halvparten av alle norske individer. Videre er bestandene ved Faksfall sør for Dombås i Dovre kommune og i Lom kommune nokså store og stabile, selv om lokalitetene er forholdsvis små. I nedre deler av Glomma finnes arten fortsatt på mange lokaliteter som virker relativt stabile, men her vurderes bestanden som sårbar. Når det gjelder Altaelva og Folla, finnes relativt få lokaliteter med få individer og tilfeldige hendelser kan være en trussel for disse. Situasjonen i Gaula er trolig mest kritisk. Prosjektets kartleggingsstrategi vurderes som vellykket, og de aller fleste lokaliteter for elvesandjeger i Norge anses som kjent bortsett fra Karasjok og øvre deler av Tana, der arten trolig finnes mer eller mindre kontinuerlig i en strekning på nærmere 90 km. En viktig del av handlingsplanen har vært å følge populasjons- og habitatutviklingen slik at iverksettelse av tiltak fortløpende kunne vurderes. Dette har vært gjort for noen lokaliteter både gjennom telling av larvehull og voksne. Vår totalkunnskap om størrelsen på de enkelte bestandene og hvordan disse varierer, er imidlertid fortsatt svært begrenset. En rekke ulike tiltak er foreslått i handlingsplanen. Mange av disse er fulgt opp fortløpende i planperioden og noen tiltak har blitt iverksatt som direkte følge av at elvesandjeger ble valgt ut som prioritert art i 2011. Det er også gjennomført en rekke formidlings- og informasjonstiltak. Naturmangfoldloven er klar på at det økologiske funksjonsområdet kan endres over tid. Siden elvebredder er et dynamisk miljø, vil det si at avgrensninger av funksjonsområdet bør revideres med jevne mellomrom. Vi foreslår at dette bør gjøres ca. hvert femte år. Fokus i oppfølging av arbeidet med elvesandjeger bør derfor være todelt. For det første, vil det være viktig å prioritere overvåking av utvalgte bestander og deres leveområder. Det bør da utarbeides en robust metodikk som kan brukes på ulike typer lokaliteter. For det andre, bør informasjonsarbeidet følges opp på flere fronter. Det er viktig at informasjonstavler kommer ut på lokaliteter der dette er anbefalt. Skjøtsel og ferdselsforbud bør også følges opp der dette er anbefalt. Norge, Finnmark, Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland, elvesandjeger, handlingsplan, Norway, action plan, tiger beetles, Cicindela maritima

The tiger beetle, Cicindela maritima, is a characteristic beetle species belonging to the ground beetles (Carabidae). In Norway, Cicindela maritima, is exclusively associated with sand- and silt riverbanks along the larger rivers. The Scandinavian populations have been declining for a long time and in Norway the species is currently considered endangered (EN) according to the Red Data List 2010. Human pressure hydroelectric power regulation, excavation of masses, and road construction along rivers are among the most important reasons why this tiger beetle are declining. This report summarizes the follow-up of the action plan for Cicindela maritima during 2009 to 2013. The results from monitoring of Cicindela maritima during 2009 to 2013 shows that the species is still present in five out of eight river systems where the species originally was recorded. In Norway the species is found in seven completely isolated populations. That is the river systems/municipality of Gaula, Folla, Glomma, Dombås, Lom, Alta og Karasjok. Out of a total of 48 localities with present occurrences, 37 where registered in the project period. All new localities as well as adjustments for old ones, are reported to Naturbase per 01.05.14. It is concluded that the species has disappeared from the river systems of Drammen, Surna and Verdal. The former populations in central parts of Glomma (Rena-Elverum) and Gaula (Støren) are also gone. Close to 13000 larval pits and 840 adults have been recorded during the five year project period. The total population of Cicindela maritima in Norway is estimated to a minimum of 2000 reproducing individuals. The population in Karasjok and Tana is by far the largest, including more than half of the total individuals of Norway. The populations at Faksfall in Dovre municipality and at Lom are relatively large and stable despite that they occupy a rather small area. In lower parts of Glomma the species is still present at several localities which seems relatively stable, but the total situation in this area is considered vulnerable. When it comes to the Alta-river and Folla, there are only a few localities including a very small number of individuals and random incidents may be threat against these. The situation in Gaula is possibly the most critical. The strategy of monitoring was evaluated as successful, and most localities of Cicindela maritima in Norway most be considered well known except for Karasjok and upper parts of Tana, where the species probably can be found more or less continuously for a distance of 90 km. An important part of the action plan has been to follow the development of the population and the habitats in order to assess implementation of actions. For some of the localities counting of larval pits and adults has been performed. The knowledge about population size of the different populations varies, but in general it is very limited. A series of different actions are proposes in the action plan. Many of these are continuously followed up in the project period, and some actions are implemented as a result of the selection of Cicindela maritima as a species of action priority in 2011. Several efforts of information activity and public outreach are also performed. The Nature Diversity Act states that ecological function areas may be changed over time. Since riverbanks represent a dynamic environment the boarders that limit a function area should be revised within regular time intervals. We recommend to do this about every fifth year. The future follow-up of management of Cicindela maritima should focus on two topics. First, it would be important to start monitoring of selected populations and their habitats. A robust methodology suitable for different types of habitats should be prepared. Secondly, information activity should be followed up at different levels. Information boards should be put out at recommended sites. Management and barring of access should also be implemented where relevant.