Effekter av forstyrrelse på kolonihekkende fugl og effekter av avbøtende tiltak – en litteraturstudie

Abstract

Denne rapporten er en sammenstilling (litteraturstudie) av nasjonal og internasjonal forskning på effekter av forstyrrelse av kolonihekkende sjøfugler, samt en vurdering av mulige avbøtende tiltak. I flere verneområder med kolonihekkende sjøfugl oppleves mulig forstyrrelse i forbindelse med forskning, næringsaktivitet, turisme og friluftsliv. Miljødirektoratet, som har finansiert denne studien, ønsker mer kunnskap om effekten av slike forstyrrelser og hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres for å redusere eventuell negativ påvirkning. Fokus i undersøkelsen er lagt på arter av kolonihekkende sjøfugl som opptrer i Fastlands- Norge, men ettersom det foreligger få undersøkelser av disse artene, er en vesentlig del av rapporten basert på forskning på kolonihekkende sjøfuglarter tilhørende de samme familiene vi har i Norge. Rapporten har et særlig fokus på hvordan ulike former for forstyrrelser kan innvirke på atferd, antall og fordelingsmønster hos kolonihekkende sjøfugl, samt mulige effekter på overlevelse og reproduksjon. Menneskelig forstyrrelse, spesielt i hekketiden, kan være negativt for mange arter. Forstyrrelse kan gi seg mange utslag. De vanligste effektene er at fuglene slutter å hekke i de mest forstyrrede områdene, at hekkesuksessen reduseres, at ungeveksten reduseres, eller at voksenfuglenes energiforbruk øker. Dette kan på sikt få negative følger for bestandsutviklingen hos de artene som påvirkes. Alle artene responderer på forstyrrelse, men spesielt for alkefugl er kunnskapen om mulige effekter ennå mangelfull. Effekter av forstyrrelse kan ofte vise seg selv om kilden til forstyrrelse opptrer på lang avstand, og mange fuglearter hekker derfor som regel i god avstand til menneskelig aktivitet. Det er i mange tilfeller mulig å redusere effektene av menneskelig aktivitet. Tiltak mot forstyrrelser som ofte nevnes i litteraturen omfatter skjerming, informasjon til besøkende, kanalisering/samlokalisering, ferdselsforbud, jaktforbud og etablering av alternative områder (kompensasjonsområder). Noen studier peker på forskjeller mellom hvordan forskere og andre oppfører seg i eller i nærheten av sjøfuglkolonier. Effekter av forstyrrelse fra de to gruppene vil derfor kunne variere i betydelig grad, og dermed også behovet for å vurdere avbøtende tiltak. Effektene av gjentatt eller kontinuerlig forstyrrelse er vanskelige å forutsi men kan enten føre til en habituering (tilvenning) eller til forhøyet følsomhet (sensibilisering). Det kan senere medføre at hekkeområder med mye forstyrrelse unnvikes av enkelte arter. Norge, sjøfugl, forstyrrelse, bestand, hekkesuksess, avbøtende tiltak, Norway, seabirds, disturbance, population, breeding success

In this report we give an assessment of national and international research on the effects of disturbance on colonial seabirds, and an evaluation of possible mitigation measures. Colonial seabirds often experience disturbance from e.g. researchers and tourists. The Norwegian Environmental Agency, which financed this study, wanted to gain more knowledge about the possible effects of such disturbance, and possible mitigation measures to avoid negative impacts on breeding seabirds. The main focus of this report was on colonial seabirds breeding in Norway but since there are few studies from this area a substantial part of the report is dedicated to studies of colonial seabird species of the same families as those breeding in Norway. The report also focuses on how different kind of disturbance might influence seabird behavior, their numbers and distribution, and effects on reproductive output and survival. Human disturbance, especially during breeding, might result in abandonment of the most disturbed breeding sites, reduced breeding success, reduced chick growth and increased adult energy expenditure. In the long term, this might negatively influence the size of the breeding populations. All seabird species responds to disturbance, but for Alcids the possible effects are poorly investigated. Negative effects of disturbance might occur even though the disturbance is situated far from the colonies. As a consequence, many seabird species therefore breed far away from human activities. It is often possible to reduce the negative effects of human disturbance on seabirds by proper mitigation measures. Mitigation measures often mentioned in the literature is shielding the colonies from humans, information to visitors, channeling of human activities, hunting legislations and to establish alternative areas for the seabirds to compensate for possible losses. Some studies highlight the difference between how researchers and tourists behave in the vicinity of seabird colonies. Possible effects of disturbance therefore vary between these groups, as do also the need for mitigation measures. Modern research protocols often contain advice to both design studies with minimal disturbance, and to establish study plots to control for the effects of own activity. Possible effects of repeated or continuous disturbance is difficult to foresee, and can lead to both habituation and sensitizing which might cause abandonment of breeding colonies for some species.