Biodiversitet i plantefelt med gran (Picea abies) og i plantefelt med sitkagran (P. sitchensis). En sammenlignende studie
Research report
View/ Open
Date
2014Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2413]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2443]
Original version
Hilmo, O., Hassel, K., Holien, H., Evju, M. & Nygård. M. Ø. 2014. Biodiversitet i plantefelt med gran (Picea abies) og i plantefelt med sitkagran (P. sitchensis). En sammenlignende studie. - NINA Rapport 1031. 49 s.Abstract
Kunnskapen om biodiversitet i plantefelt av introduserte bartre er generelt mangelfull. Hovedmålet med dette prosjektet har vært å få større kunnskap om hvilken betydning plantefelt med sitkagran (Picea sitchensis) kan ha for biodiversiteten, og om biodiversiteten i sitkagran-bestand er forskjellig fra plantefelt med gran (P. abies).
Det ble valgt tre undersøkelsesområder, Halsa, Jonsvatnet og Kolvereid, for kartlegging av lav på greiner, moser på dødved, samt moser og karplanter i skogbunnen. Kartleggingen omfattet 18 plantefelt i alderen 45 – 55 år. Det ble valgt seks plantefelt i hvert område og feltene ble valgt parvis: ett plantefelt med gran og ett med sitkagran. I hvert plantefelt ble en rute på 200 m2 tilfeldig plassert for kartlegging av valgte organismegrupper. Fem greiner og fem liggende dødvedstokker ble valgt tilfeldig i hvert plantefelt, og for hver grein/stokk ble totalt antall arter og frekvensen av artene undersøkt. I Kolvereid ble det i tillegg gjort ruteanalyser av karplanter og moser i bunnsjiktet. Tretetthet, kronedekning (%) og antall liggende dødved ble registrert for hver 200 m2 rute, og for valgte trær og greiner ble stammeomkrets (cm), greinlengde (cm), greinomkrets (cm) og greinvitalitet (død eller levende) målt. For dødved ble stokkdiameter (cm), stokkens nedbrytingsgrad (femgrads skala) og mengde bark (%) notert. Effekten av treslag (gran versus sitkagran), område (Halsa, Jonsvatnet og Kolvereid) og registrerte miljøvariabler ble testet på antall og frekvens av arter ved bruk av lineære miksede modeller.
Det ble totalt registrert 76 arter av epifyttisk lav og 49 mosearter på dødved. Frekvensen av lav på greinene var betydelig mindre i sitkagranfeltene (26,9 %) enn i feltene med gran (61,2 %). Det var lavere frekvens av store bladlav i sitkagranbestandene. Det ble også registrert en betydelig lavere frekvens av dødvedmoser i plantefelt med sitkagran, enn i plantefelt med gran. Det var særlig bladmosene som hadde en lav frekvens i sitkagranfeltene (3 %), sammenlignet med granplantefeltene (57 %). Det ble også funnet et lavere gjennomsnittlig antall arter av lav og dødvedmoser i plantefelt med sitkagran (henholdsvis 7,1 og 3,9 arter), enn i felt med gran (henholdsvis 9,9 og 6,1 arter), men de statistiske analysene viser at effekten av treslag her varierte med område: I Kolvereid var antall arter av både lav og moser mye mindre i sitkagranfeltene, enn i feltene med gran. Ved Jonsvatnet var derimot artsantallet relativt høyt i begge typer plantefelt. Generelt var artsmangfoldet høyere ved Jonsvatnet, enn i Halsa og Kolvereid. Ruteanalyser av bunnvegetasjonen i Kolvereid viste at dekningen av moser var signifikant mye høyere i plantefelt med gran (84,0 %), enn med sitkagran (5,7 %), mens forekomsten av karplanter var lav i begge typer plantefelt.
Plantefelt, gran, sitkagran, lav, moser, karplanter, kronedekning, dødved, kartlegging, biodiversitet, Picea abies, Picea sitchensis, Plantations, Norway spruce, Sitka spruce, lichens, bryophytes, canopy cover, decaying logs, mapping, biodiversity, Picea abies, Picea sitchensis In general, knowledge is limited concerning biodiversity in plantations of introduced tree species.
The main objectives of the present study were to increase our knowledge about biodiversity in
Sitka spruce (Picea sitchensis) plantations, and to investigate whether biodiversity in plantations
of Sitka spruce differ from plantations of native Norway spruce (P. abies).
Three different investigation areas in Central Norway, Halsa, Jonsvatnet and Kolvereid, were
selected for studying biodiversity of lichens on branches, bryophytes on decaying logs, and bryophytes
and vascular plants in the field layer. The study included 18 plantations aged between
45 – 55 years. Three pairs of plantations, one plantation of Norway spruce and one adjacent
plantation of Sitka spruce, were selected in each study area. Five branches and five logs were
selected at random within a 200 m2 square in each plantation. For both lichens and bryophytes
we recorded total species number and frequency of species along the branches and the logs. In
Kolvereid we also included species abundance of bryophytes and vascular plants. For each
plantation the following environmental parameters were measured: tree density, canopy cover
(%), and number of logs within the 200 m2 square, and trunk and branch circumference (cm),
branch length (cm), and branch vitality (dead or alive) for each selected tree and branch. Log
diameter (cm), decay stage (1 – 5), and amount of bark (%) were recorded for each of the selected
logs. The effects of tree species (Sitka spruce versus Norway spruce), study area (Halsa,
Jonsvatnet and Kolvereid) and measured environmental variables were tested on number and
frequency of species by running linear mixed models.
In total, 76 lichen species (N = 90 branches) and 49 bryophytes on fallen deadwood (N = 74
logs) were recorded. The frequency of lichens on the branches was much lower in the Sitka
spruce plantations (27 %) compared to the Norway spruce plantations (61 %). This is related to
a low frequency of foliose lichens in the Sitka spruce plantations. The frequency of bryophytes
was also clearly lower on logs in the Sitka stands compared to the Norway spruce plantations.
The frequency of mosses on deadwood was as low as 3 % in the Sitka spruce stands, compared
to 57 % in the stands of Norway spruce. The average number of lichens and bryophytes on
branches and logs were also lower in Sitka spruce plantations (7.1 and 3.9 respectively), compared
to Norway spruce (9.9 and 6.1, respectively). However the effect depends on study area:
At Kolvereid the number of species was much lower in Sitka spruce plantations, compared to
Norway spruce plantations. At Jonsvatnet a high species number was found in both types of
plantations. Independent of group of organisms, species diversity was high at Jonsvatnet, compared
to Halsa and Kolvereid. A high amount of litter fall, and a scattered distribution of bryophytes
and vascular plants, was characteristic in the Sitka spruce plantations. In Kolvereid bryophytes
covered only 6 % of the 1 m2 squares in the Sitka spruce plantations, compared to 84
% in Norway spruce plantations. The cover of vascular plants was at the same low level in the
studied plantations. Tree canopy cover is the most important measured environmental variable explaining the abundance
of epiphytic lichens. The canopy cover is higher in the Sitka spruce plantations (79 %)
than in plantations of Norway spruce (68 %), and when it exceeds 80 % a distinct reduction in
number of species and frequency of lichens occurs. This is most likely due to the low light availability
in the dense Sitka spruce stands. Canopy cover is an important bioindicator in plantations,
and thinning is important to enhance biodiversity. The quality of decaying logs is also important
as shown by an increase in number of species with increasing log diameter and degree of decay.
Small log diameters and young substrate dominate in the plantations and an effective strategy
to increase species richness in plantations could be to increase the occurrence of larger logs
and logs in late stages of decay.