Friluftsliv i Norge anno 2014 – status og utfordringer

Abstract

Denne rapporten beskriver utviklingstrekk innenfor friluftsliv og endringer i samfunnet som er relevant for friluftsliv siden forrige stortingsmelding om friluftsliv ble laget (St.meld. nr. 39 (2000- 2001)). Deltakelse i friluftsliv: Vi har i denne rapporten konsentrert oss om perioden fra 2001 til 2011. Vi kan slå fast at nordmenn fortsatt er svært aktive friluftslivsutøvere. Nittito prosent av den norske befolkningen over 16 år deltok i 2011 i en eller annen form for friluftsliv, det vil si deltatt en eller flere ganger siste 12 måneder. Sammenlignet med 2001 har det likevel vært en lett fallende tendens i den totale friluftslivsutøvelsen til de voksne, med en reduksjon på fire prosent. Selv om den totale friluftslivsutøvelsen er redusert, har deltakelsen i de aller fleste aktivitetene økt eller vært stabil. Det er fordi den totale friluftslivsutøvelsen forteller hvor stor andel av utvalget (SSBs levekårsundersøkelser) som har krysset av på en eller flere aktiviteter, mens deltakelse i ulike aktiviteter representerer andelen av utvalget som har deltatt i hver aktivitet. Bare plukking av bær og sopp har hatt en reduksjon i deltakelsen. Aktivitetsnivået er høyt i 2011, med en gjennomsnittlig utøvelse på 108 dager pr aktiv voksne utøver mellom 16 og 74 år. Det gir en økning på 18 ganger sammenlignet med 2001. Den sterke veksten fra 2007 til 2011 i antall dager deltakelse må antas å skyldes endringer i metodikk i SSBs levekårsundersøkelser i 2011. Metodeendringene i 2011 gjør tallene usikre på flere områder, og gjør dermed beskrivelsen av utvikling i norsk friluftsliv usikker for perioden, spesielt de siste årene. Et generelt endringstrekk siden 2001 er at friluftslivet har blitt enda mer mangfoldig ved at flere aktiviteter har kommet til, og ved at mange deltar i flere aktiviteter. Fotturene er i 2011 fortsatt den største friluftslivsaktiviteten, med relativt stabil deltakelse mellom 2001 og 2011 på rundt 80 prosent totalt sett. SSBs levekårsundersøkelser bekrefter DNT sin positive overnattingsstatistikk når det gjelder fotturer i fjellet, mens sterk vekst også i andre typer fotturer nok heller bekrefter usikkerhet på grunn av metodeendringer. Spaserturer er en svært viktig aktivitet for folkehelsa, ikke minst i et nærmiljøperspektiv. Andelen som går på spasertur har vært stabil rundt 80 prosent deltakelse fra 2001-2007. Stadig flere velger å sykle i fjellet og andre naturområder. Syklingen blir stadig mer spesialisert og utstyrskrevende i takt med generell velstandsutvikling, individualisering og mestringsfokus. Deltakelsen i sykkelturer i naturomgivelser økte sterkt på 1990-tallet, men har vært stabil i befolkningen totalt sett mellom 2001 og 2011. Deltakelsen blant ungdom 16-24 år har vært høy i perioden, men sank med seks prosent fra 2007 til 2011. Dette kan skyldes at terrengsykling har overtatt for annen sykling i natur. Undersøkelsen fra 2011 viser en markant vekst i denne aktiviteten blant ungdom, men dette kan skyldes metodeendringer. I befolkningen totalt sett har andelen som har deltatt i terrengsykling fordoblet seg fra 13 til 26 prosent i perioden 2001-2011. Det har også vært en markert vekst i alle typer båtturer fra 2001 til 2011. For motorisert båtliv og seilbåt sin del kan dette ha sammenheng med generell velstandsøkning, men deltakelsen har likevel variert mye i perioden. Deltakelsen i ro og padleturer har også variert gjennom perioden, men med en generell økning i befolkningen totalt sett. Kajakkpadling er eksempel på en større differensiering i friluftslivet der aktiviteter som inkluderer mestring og naturopplevelse har fått økt popularitet. Deltakelsen i skiturer i befolkningen samlet sett har vært relativ stabil i perioden 2001-2011. Den sterke veksten i bruk av alpinanlegg fram mot 2001 ser ut til å ha bremset noe opp, selv om veksten likevel har vært på fire prosent for hele befolkningen mellom 2001 og 2011. Deltakelsen blant ungdom gått tilbake med to prosent i perioden. Også deltakelsen i jakt og fiske har vært stabil i perioden. Det samme gjelder utendørs bading, men med større variasjon i forhold til sommerværet. Skøyteturer og rideturer har også hatt en ganske stabil oppslutning. Deltakelse i bær- og soppturer viser som eneste aktivitet, en signifikant nedgang siden sist stortingsmelding. Det er en klar sammenheng mellom deltakelse i friluftsliv og graden av utdanning og størrelse på husholdningsinntekt for nær sagt alle typer aktiviteter. Folk med innvandrerbakgrunn er sterkt underrepresentert i friluftslivet, noe som kan ha sammenheng med lav utdanning og inntekt, samtidig som både sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse kan være betydelige. Generelt er deltakelsen høyest i de små og mellomstore byene. I mange av de mest sentrale friluftslivsaktivitetene er deltakelsen relativt høy i alle aldersgrupper, mens ungdommer faller fra i de tradisjonelle aktivitetene. Samtidig dominerer de yngre aldersgruppene i de fleste nye aktivitetene. Samfunnsmessige endringer som påvirker friluftslivet: Forrige stortingsmelding pekte på at sentrale samfunnsendringer vil avspeiles i utviklingen i friluftslivet både når det gjelder omfang og innhold. Ikke minst ble det framholdt at globalisering og moderniseringsprosesser vil sette sitt preg på friluftslivet ved at både mangfold og individualisering vil gjøre seg gjeldende. Utviklingen fra 2001 til 2011 viser nettopp dette. Flere deltar i mange slags aktiviteter og prøver ut nye ting, samtidig som spektret av aktiviteter har blitt større. Det har vært en sterk økning i deltakelse i terrengsykling, som viser at det finnes en gråsone mellom friluftsliv og trening som har blitt mer omfattende i takt med at det å ha en sunn og veltrent kropp i økende grad forbindes med sosial status. Flere reiser i forbindelse med friluftslivsaktiviteter, i takt med en generell velstandsutvikling. Høyere inntekt, mer fleksibel arbeidstid og sterkere forbrukeridentiteter påvirker hvordan folk benytter seg av fritiden. Antallet hytter og bruksfrekvensen av disse har økt. Etterspørselen etter tilrettelegging for friluftsliv øker. En annen samfunnsendring som bør framheves er veksten i kommersialisering og teknologisering. Sammen med den generelle velstandsøkningen har dette bidratt til at friluftslivet er blitt enda mer spesialisert og differensiert, særlig blant de yngre. Samtidig har disse aspektene ved samfunnsutviklingen også ført til at friluftsliv har fått større konkurranse av helt andre typer fritidsaktiviteter. Utviklingen i friluftslivet avspeiler seg i en generell samfunnsutvikling ved at deltakelsen har jevnet seg ytterligere ut når vi sammenligner kjønn, selv om forskjellene mellom kvinner og menn fortsatt er betydelige i mange aktiviteter. Viktige demografiske endringer som påvirker friluftslivet knytter seg både til at en stadig mindre andel av befolkningen bor i spredtbygde strøk, at større andel av befolkningen er eldre, at ungdomstida for en del varer lenger enn tidligere, at eldre holder seg aktive og friskere enn før, og at vi har fått flere innvandrere fra ulike deler av verden. Når naturen i økende grad blir arena for ulike måter å drive utendørsrekreasjon på, oppstår det også nye former for konflikter. Dette kan føre til at friluftsliv som nasjonal kulturarv utfordres på måter som ikke har vært vanlig hittil. Fortsatt fokus på folkehelse, nærmiljø, barn og unge: Mens positive effekter av opphold i natur er veldokumentert, ligger det en viktigere og kanskje vanskeligere utfordring i å peke på gode virkemidler for å få realisert folkehelsepotensialet i friluftslivet. I tillegg kommer behovet for å rekruttere barn og unge til friluftsliv – både til friluftsliv i dag og som framtidas voksne. Friluftsliv som folkehelse viser ikke bare til det fysiske, men også psykisk helse og sosial integrering. Vektleggingen av den sosiale siden viser seg å være svært viktig med tanke på å rekruttere de som fra før ikke har vært så aktive. Denne rapporten har pekt på at vekstpotensialet for å få folk til å bli mer fysisk aktive i stor grad ligger i selvorganiserte lavterskelaktiviteter i nærmiljøet. Dette handler ofte om turgåing, men kan også handle om annen trening og mosjon. Selv om dette er selvorganiserte aktiviteter fordrer det at samfunnet (som f.eks. kommunen i samarbeid med ildsjeler, lag og foreninger) legger til rette for trygg, variert og attraktiv bruk og opplevelse av nærmiljøet. Å ruste opp stier og gangveier i grønne omgivelser gjør også at folk motiveres til å gå til jobb, skole, butikk og andre gjøremål. Faglig og økonomisk støtte til basalt forebyggende helseog friluftslivsarbeid er viktig. Nærfriluftslivet er ikke frikoplet fra hverdagslivet ellers, men fungerer som en integrert del av menneskers daglige virke. Ofte som en avkopling fra daglige gjøremål, og/eller i kombinasjon med andre gjøremål. I rapporten er det pekt på at nærfriluftslivet er viktig også ut fra mer allmenne trekk ved vår levemåte i dagens samfunn. Tidsklemma er reell for mange, og nærfriluftslivet er en måte å oppleve natur på som er overkommelig å få til i hverdagen. I rapporten er det gjort et poeng av å gi barn «naturglede», og pekt på at dette er en litt annen tenkning enn vektlegging av mestring, kompetanse og kunnskap. I dagens gjøremålsorienterte samfunn kan et poeng i rekrutteringssammenheng være å lage alternativer til gjøremålsorienteringen gjennom «naturglede». Å være lenge på ett sted i naturen, uten for mange til stede og med et fåtall planlagte aktiviteter og gjøremål, gjør at lek mellom barn lettere oppstår og dermed økt kroppslig kontakt med natur. Mye tyder på at barn deltar i mange friluftslivsaktiviteter, men sjeldnere enn før. I et bredt friluftslivsperspektiv bør bruk av nærmiljønaturen være en viktig del av barns friluftsliv. I rekrutteringssammenheng kan det derfor ligge et potensial i å arbeide for at bruken av nærmiljønatur skal bli en mer integrert del av barns hverdagsliv enn den er i dag. Fokus på voksnes rolle, barns muligheter til egenstyrt lek ute, aktivitetsnivå i hverdagen, egentransport til ulike gjøremål og tilgjengelighet til attraktive og trygge naturområder er viktige faktorer i denne type rekrutteringsarbeid til barns nærfriluftsliv. Rapporten har også pekt på behovet for en større ansvarsavklaring rundt friluftslivet i det kommunale forvaltningssystemet, der friluftslivets posisjon i dag ofte er uklar. Framveksten av nye aktiviteter har ført til at motsetninger og konflikter oppstår når brukere av ulike aktiviteter deler samme område. Dette stiller nye utfordringer til forvaltning av arealer gjennom tilretteleggingstiltak, ikke minst i folketette områder. Med økende fokus på by- og tettstednære områder, og med nye brukerinteresser som for eksempel rekreasjonskjøring med snøskuter i utmarka, vil en sonebasert og differensiert forvaltning være nødvendig for å kunne balansere folks bruks-, opplevelses- og naturverdier på en bedre måte.