Show simple item record

dc.contributor.authorHesthagen, Trygve H.
dc.contributor.authorWalseng, Bjørn
dc.date.accessioned2014-12-02T13:43:17Z
dc.date.accessioned2015-12-29T08:30:51Z
dc.date.available2014-12-02T13:43:17Z
dc.date.available2015-12-29T08:30:51Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationHesthagen, T. & Walseng, B. 2014. Undersøkelser av krepsdyr og fisk i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2013. NINA Rapport 1003. 43 s.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-426-2613-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2372237
dc.description.abstractDenne rapporten omhandler vannkvalitet, krepsdyr og fisk i Juvatn-magasinet og Sandvatn, lokalisert i øvre deler av Mandalsvassdraget i Åseral kommune, Vest-Agder. Det er også gjort en vurdering av ulike kompensasjonstiltak for fisk. Fiskebestandene i de to innsjøene er i sei-nere år undersøkt i 2004 og 2008 (Juvatn) og 2006 og 2008 (Sandvatn). Det har vært samme fangstinnsats ved prøvefiske i alle år, med 30 bunngarn (Nordiske oversiktsgarn) i Juvatn og 14 garn i Sandvatn. I tillegg ble det benyttet ett flytegarn (SNSF-serie) i hver lokalitet. Utbyttet blir uttrykt som antall individ fanget pr. 100 m2 garnareal (Cpue). Juvatn har en reguleringshøy-de på 24 m, og fungerer som inntaksmagasin til Logna kraftstasjon. Sandvatn, som er lokali-sert nedstrøms Juvatn, er dermed påvirket av Juvatn-reguleringen ved redusert vanngjennom-strømning. Vannslippet fra Juvatn er kun 10-12 l/sek. I Juvatn forsvant auren i løpet av 1970-tallet, mens en innløpsgytende bestand kan ha overlevd i Sanvatn. På 1970-tallet ble det satt i gang utsettinger av aure, men dårlig overlevelse gjorde at de etter hvert opphørte. Rundt 1985 ble utsettingspålegget endret til bekkerøye, og som ble opprettholdt fram til 2002 i Sandvatn og 2004 i Juvatn. Siden 2005 har det for Juvatn sin del i hovedsak vært satt ut 8 000 énsomrig aure pr. år, eller 9,9 fisk pr. ha. I Sandvatn har de årlige utsettingene etter 2007 omfattet 2 000 individ, tilsvarende 32,9 fisk pr. ha. Stamfisken til settefiskproduksjonen for de regulerte innsjø-ene i Mandalsvassdraget har siden 2002 vært tatt fra innløpet til Sandvatn. Fisken har vært oppdrettet på Finså Klekkeri i Marnardal og satt ut i slutten av juni hvert år. All settefisk har vært fettfinneklippet. Dette klekkeriet ble nedlagt i 2013, og settefiskproduksjonen er nå lagt til Syrtveit Fiskeanlegg i Evje og Hornnes. Her ble det høsten 2009 lagt inn befruktet rogn av stamfisk fra Sandvatn. Øvre deler av Mandalsvassdraget er fremdeles et forsuringspåvirket område. Men målinger i 2013 viste at vannkvaliteten nå har bedret seg betraktelig. I Juvatn (nær utløpet) var pH og konsentrasjonen av giftig eller labilt aluminium (Al) henholdsvis 5,47 og 21 μg/l. To tidligere gytebekker, nordre og søre Austeheibekken, hadde i 2004 og 2008 pH og labilt Al på mellom 4,70-4,95 og 67-143 μg/l. I 2013 viste disse to parametrene verdier på henholdsvis 5,23 vs. 5,30 og 29 vs. 31 μg/l. Den syre nøytraliserende kapasiteten (ANC) har også bedret seg i de to bekkene, og var i 2013 henholdsvis -0,26 og 6,80 μekv/l. På innløpet av Sandvatn er vannkva-liteten bedre fordi det har vært lagt ut kalkstein. Her var pH, labilt Al og ANC henholdsvis 6,08, 5 μg/l og 30,37 μekv/l. Sjølve Sandvatn har noe dårligere vannkvalitet grunnet tilførsel av surt vatn fra sidefeltene. På utløpet ble det i 2013 målt 5,57 i pH, 23 μg/l i labilt Al og 9,98 μekv/l i ANC. Det ble totalt registrert 22 arter krepsdyr i de to innsjøene, fordelt på 18 vannlopper og 4 hop-pekreps. Juvatn og Sandvatn hadde henholdsvis 18 arter (14 arter vannlopper og fire arter hoppekreps) og 13 arter (10 arter vannlopper og 3 arter hoppekreps). I Sandvatn ble det regi-strert fire arter vannlopper som manglet i Juvatn, til tross for at sistnevnte vatn hadde et mer artsrikt planktonsamfunn totalt sett. Artsantallet i Juvatn og Sandvatn er noe mindre enn i andre undersøkte innsjøer i Agder. Både Juvatn og Sandvatn har imidlertid en god bestand av cyclopoiden Cyclops scutifer, noe som viser at de ikke lenger er sterkt forsuringsskadet. -Mandalsvassdraget, Vest-Agder, vannkvalitet, krepsdyr, fisk(aure), utsettinger, etterundersøkelse, vassdragsreguleringernb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNINAnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;1003
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1003.pdf
dc.subjectMandalsvassdraget, Vest-Agdernb_NO
dc.subjectvannkvalitetnb_NO
dc.subjectkrepsdyrnb_NO
dc.subjectfisk (Aure)nb_NO
dc.subjectutsettingernb_NO
dc.subjectetterundersøkelsernb_NO
dc.subjectvassdragsreguleringernb_NO
dc.titleUndersøkelser av krepsdyr og fisk i Juvatn-magasinet og Sandvatn i Mandalsvassdraget høsten 2013nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2014-12-02T13:43:17Z
dc.source.pagenumber43 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1123843
dc.relation.projectAndre: Agder Energi Vannkraftnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record