Genetiske analyser av elvemusling fra Sviland i Ims-Lutsivassdraget, Rogaland
Research report
View/ Open
Date
2015Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2359]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Original version
Larsen B.M. & Karlsson, S. 2015. Genetiske analyser av elvemusling fra Sviland i Ims-Lutsivassdraget, Rogaland - NINA Rapport 1181. 17 s.Abstract
Man trodde lenge at elvemuslingen var utdødd i Ims-Lutsivassdraget, men i 2014 ble arten gjen-funnet i Svilandskanalen og Svia i øvre deler av vassdraget. Befaringer og undersøkelser i de to siste årene har vist at elvemusling finnes jevnt fordelt i hele Svilandskanalen som er den ca. 1,8 km lange inntakskanalen fra Skjelbreitjørna til Sviland kraftverk. Antall muslinger totalt er usik-kert, men det er estimert til et sted mellom 500 og 1600 individer. I tillegg er det funnet spredte eksemplarer i Svia som er innløpselva til Skelbreitjørna. Lengden på muslingene varierte mellom 70 og 106 mm. Det var en overvekt av gamle muslinger med skallengder på 95-99 mm. En av de minste muslingene ble anslått å være om lag 25 år gammel.
I forbindelse med etablering av ny genbank på NINA Forskningsstasjon, Ims, ble Miljødirektora-tet (vinteren 2015) gjort oppmerksom på funnene av elvemusling i Ims-Lutsivassdraget. Da dette var ukjent tidligere, var det derfor formålstjenlig å få mer kunnskap om hva slags type musling dette var, altså om det var «ørretmusling» eller «laksemusling». Det ble i den anledning samlet inn DNA-prøver av 30 muslinger fra Svilandskanalen og to muslinger fra Svia i april 2015. Av disse ble henholdsvis 27 og ett individ genotypet for alle de seks markørene som ble benyttet, og ligger til grunn for de videre analysene.
Samtlige 27 individer fra Svilandskanalen var homozygote og hadde en identisk genotype for alle seks undersøkte markører. Det ble derfor ikke observert noen genetisk variasjon. Fordi fler-tallet av muslingene i Svilandskanalen er relativt gamle representerer de sannsynligvis første eller andre generasjon muslinger som ble etablert i kanalen. Mest sannsynlig er den lave gene-tiske variasjonen som muslingene har et resultat av en etablering av få muslinger fra en bestand som i utgangspunktet hadde lav genetisk variasjon. Vi fikk dessverre bare tak i DNA fra ett individ i Svia, men dette individet var også homozygot for samtlige markører, og hadde samme geno-type som muslingene fra kanalen. Dette er en sterk indikasjon på at kildebestanden for etablering av muslinger i Svilandskanalen er fra elva Svia. Det kan videre antas at alle muslingene i Svia har samme lave genetiske variasjonen, til tross for at kun ett individ ble analysert.
Det er i tillegg kort avstand (ca. 370 m) mellom utløpet av Svia og inntaket av vann til Svilands-kanalen i Skjelbreitjørna. Det er naturlig at ørret vandrer mellom elv og innsjø, og spredningen av muslinger har mest sannsynlig skjedd mens muslinglarvene fortsatt satt festet til gjellene på ørret som har svømt inn i kanalen.
Muslingene i Svilandskanalen var genetisk nærmere beslektet med bestander beskrevet som ørretmusling enn med laksemusling-bestander. Denne observasjonen, som sammen med den lave genetiske variasjonen i populasjonen, gjør at muslingene i Svilandskanalen genetisk likner mest på ørretmusling.
Elvemusling, genetikk, Ims-Lutsivassdraget, Rogaland, Freshwater pearl mussel, genetics, River Ims-Lutsi, Rogaland County