Strandeng – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III

Abstract

Strandenger er åpne gress- og urtedominerte vegetasjonstyper i fjæresonen. En gjennomgang av Rødlista for arter 2010 viste til sammen 120 rødlistearter som er registrert i strandenger, og det ble konkludert med at kortvokste strandenger er et viktig hotspot-habitat for flere organisme-grupper, særlig karplanter, biller og sommerfugler. Denne rapporten dokumenterer arbeidet med hotspot-habitatet strandenger i ARKO-prosjektet i perioden 2011 til 2015. De fleste rødlisteartene knyttet til strandengene har begrenset geografisk utbredelse og fore-kommer i hovedsak i de sørlige og sørøstligste delene av Norge. Strandenger i den boreonemo-rale sonen er vurdert til sterkt truet (EN) i Rødlista for naturtyper. Gjengroing som følge av opphør av beite er en særlig aktuell trussel, i tillegg til generelt arealpress. Hotspot-habitatet strand-enger, slik det omtales i denne rapporten, er avgrenset til strandenger fra Østfold til Rogaland. Arbeidet har fokusert på å framskaffe økt kunnskap om gjenværende arealer, tilstand for disse og aktuelle trusler, å øke kunnskapen om artsinventaret i arealene, spesielt om grad av klumping av rødlistearter på enkeltlokaliteter, å teste ut metoder for kartlegging og overvåking av hotspot-habitatet, karplanter og invertebrater, samt å utvikle et overvåkingsopplegg for hotspot-habitatene og artene der. Tre tilnærminger for utvalg av områder for kartlegging og utprøving av overvåkingsmetodikk ble brukt. Vi har oppsøkt godt kjente, artsrike lokaliteter (subjektivt utvalg), et tilfeldig utvalg A-loka-liteter fra Naturbase (Naturbase-utvalg) og tilfeldig utvalgte 250 × 250 m-ruter langs kysten (til-feldig utvalg). Tilfeldig utvalg av lokaliteter gir oss grunnlag for å lage arealrepresentative esti-mater for hvor ofte strandenger forekommer, hvor stort areal de dekker og hvor ofte rødlistear-tene forekommer. Subjektivt utvalgte og Naturbase-lokaliteter gir et sammenligningsgrunnlag for å se hvor stor ansamling av rødlistearter vi finner på de antatt artsrikeste lokalitetene. I alt 117 lokaliteter ble kartlagt. Mellom 20−30 % av de tilfeldig kartlagte lokalitetene var registrert i Naturbase, men det samlete arealet av kortvokste strandenger er sannsynligvis betydelig mindre enn det som framkommer av Naturbase. Størrelsen på strandengene varierte regionalt, med relativt små lokaliteter lenger vest og på Sørlandskysten, og flere større lokaliteter i Østfold og Vestfold. Dette skyldes dels naturgitte forhold som landskap og topografi, men også at graden av utnyttelse av arealet er større på Sørlandskysten. Totalt 16 rødlistete karplanter ble registrert i de 117 polygonene. Rødlistete karplanter opptro sammen på strandenger både i Østfold, Vestfold, Telemark og i Agder, men graden av klumping av rødlistearter avtok mot vest, og rødlisteartsrike lokaliteter forekom mye sjeldnere i Agder og Rogaland enn i Østfold. Rødlisteartene forekom ofte i små strandengfragmenter. I alt 492 arter av biller ble registrert på totalt 15 lokaliteter. Antallet arter omfattet nesten 14 % av alle billearter påvist i Norge. Ni rødlistearter ble påvist, hvorav fire er klassifisert som sterkt truet (EN), fire arter er sårbare (VU) og én art er nær truet (NT). I tillegg var tre av artene nye for landet etter 2010. Resultatene viser at artssammensetningen av biller varierte mellom nærliggende lokaliteter, og ikke minst regionalt. For å bevare mangfoldet av arter på strandenger er det derfor nødvendig å bevare store, heterogene strandenglokaliteter, og sikre en geografisk fordeling av disse lokalitetene. Strandeng, hotspot-habitat, norsk rødliste, truete arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, insekter, biller, karplanter, Sør-Norge, Salt meadow, hotspot habitat, Norwegian redlist, threatened species, survey, monitoring, insects, beetles, vascular plants, South Norway

Salt meadows are open grass- and herb-dominated vegetation types in the littoral zone. A review of the Red List of species in 2010 showed a total of 120 red-listed species registered in the meadows, and it was concluded that short-stature meadows are an important hotspot-habitat for several organism groups, especially vascular plants, beetles and butterflies. This report documents the work on the hotspot-habitat salt meadows in the ARKO-project in the period 2011 to 2015. Most red-listed species associated with salt meadows have limited geographic distribution and occur mainly in the southern and southeastern parts of Norway. Salt meadows in the boreonemorale zone are considered endangered (EN) in the Norwegian Red List of habitats. Regrowth due to cessation of grazing is a particularly relevant threat, in addition to the general area pressure. The hotspot-habitat salt meadows as treated in this report is limited to salt meadows from Østfold to Rogaland. The work has focused on acquiring greater knowledge about remaining areas, their current state and most important threats, to increase knowledge about the species occurring there, and especially how often red-listed species occur together, to test methods for surveying and monitoring of the hotspot-habitat, vascular plants and invertebrates, and to develop a monitoring program for the hotspot-habitat and its species. Three approaches for selection of areas for surveying and testing of monitoring methodology were applied. We visited well-known, species-rich localities (subjective sample), a random sample of A-localities from Naturbase (Naturbase sample) and randomly selected 250 × 250 mplots along the coast (random sample). A random sample of sites gives us a basis for making representative estimates of how often salt meadows occur, how large they are and how often red-listed species occur. Subjectively sampled and Naturbase-sites provide a basis of comparison to see how large accumulation of red-listed species we find on the most species-rich localities. In all, 117 sites were surveyed. Between 20−30% of the randomly sampled localities were registered in Naturbase, but the total area of short-statured salt meadows is likely to be significantly less than what is estimated in Naturbase. The size of the salt meadows varied regionally, with relatively small sites along the west and the south coast, and several large sites in Østfold and Vestfold. This is partly due to natural conditions, such as landscape and topography, but also that the degree of utilization of the coastal zone is a lot higher along the south coast. A total of 16 red-listed vascular plants were recorded in the 117 sites. Red-listed vascular plants occurred together in salt meadows both in Østfold, Vestfold, Telemark and Agder, but the degree of clumping of red-listed species decreased towards the west, and the red-list species rich localities occurred much less frequently in Agder and Rogaland than in Østfold. Red-listed species often occurred in small fragments of salt meadows. In all, 492 species of beetles were recorded on a total of 15 sites. The number of species comprised nearly 14% of all beetle species found in Norway. Nine red-listed species were identified, four of which are classified as endangered (EN), four species are vulnerable (VU) and one species is near threatened (NT). In addition, three species were new to Norway since 2010. The results show that the species composition of beetles varied both between neighboring localities and regionally. To preserve the diversity of species in salt meadows it is therefore necessary to preserve large, heterogeneous sites and ensure a geographical distribution of these sites. Human impact, such as house and infrastructure development and cultivation, has led to the loss of, or area reduction of, many salt meadows along the coast from Østfold to Rogaland. Cessation of grazing is an important threat to remaining areas. About 50% of previously grazed salt meadow area in our dataset was now ungrazed, and regrowth with tall-statured graminoids and in the long-term trees, will over time lead to a reduction of the area of short-statured salt meadows. Fertilizer and runoff from cropland impoverish biodiversity of the salt meadows. In addition, impact from cabins and outdoor activities is a major threat, especially against remaining small salt meadow fragments. The overall objective of the monitoring of the hotspot-habitat is to get an overview of the status and development of the number and the area of habitat occurrences, the ecological condition of the habitat, and the vascular plants related to the hotspot-habitat. In addition we recommend a separate module for monitoring of beetles on a selection of sites. We have used data collected throughout the study period as a basis for assessing the sampling method, relevant monitoring indicators and recording of these indicators. Selection of indicator variables and methods for recording these are described in Chapter 7.