| dc.description.abstract | Etter oppdrag fra Statkraft Energi AS har Norsk institutt for naturforskning (NINA) foretatt ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger i 2014 etter om lag samme opplegg som i perioden 2003-2013.
Bestandene av laks og sjøaure i Daleelva er negativt påvirket av forsuring, vassdragsregulering, beskatning, ekstremflommer, flomsikringsarbeider og andre fysiske inngrep i vassdraget. I tillegg kommer bestandsreduserende faktorer utenfor vassdraget, som lusepåslag på utvandrende smolt og ugunstige temperatur- og næringsforhold i havet. Det sammensatte trusselbildet gjør det vanskelig å isolere påvirkninger fra enkeltfaktorer.
Bunndyrundersøkelsene viser at økosystemet i elva er sterkt påvirket av regulering og forsuring, og består av en svært fattig fauna. I kombinasjon med kanaliseringer blir virkningene av utspylingsflommer forsterket. Det er trolig forsuring, lite tilført organisk materiale, lite begroing, kraftregulering og flomutspylinger som er de fem viktigste årsakene til lav diversitet, lav bioproduksjon, fattig artsmangfold og lave forekomster av hver art. I slike elver vil fiskens ernæring bestå av større andeler terrestriske insekter, særlig fra beitemark i nærheten. Det er mulig at den lave bunndyrproduksjonen i Daleelva er en begrensende faktor for produksjonen av ungfisk.
I 2014 ble det funnet årsyngel av laks på 13 av 15 undersøkte stasjoner i hovedstrengen av Daleelva. Laksyngel ble funnet i noe lavere tettheter i 2014 enn i 2013, men gjennomsnittlig tetthet var den nest høyeste som er registrert i løpet av perioden 2003 - 2014. Det ble funnet årsyngel av aure på 12 av 15 undersøkte stasjoner, men tetthetene av aureyngel var gjennomgående svært lave. Det ble funnet eldre ville laksunger og eldre aureunger på 14 av de 15 stasjonene i hovedelva. Tettheten av eldre laksunger var gjennomgående vesentlig høyere enn for eldre aureunger i de nedre deler av elva.
Undersøkelsesprogrammet i Daleelva har vist store variasjoner i årsklassestyrke i ungfisksamfunnene. Årsklassen av laks som ble klekt i 2011 synes å være av de svakeste på mange år. Årsklassen fra 2012 var en god del sterkere enn den fra 2011. Årsklassen klekt i 2013 er den som i løpet av undersøkelsesperioden har gitt klart høyest gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og ettåringer. Årsklassen som klekte i 2014 tegner også til å bli sterk, men kanskje noe svakere enn årsklassen fra 2013. Årsklassene av aure som ble klekt i 2012, 2013 og 2014 synes alle å være vesentlig svakere enn de årsklassene som klekket i 2008 og 2010.
Analyser av aluminiumsinnhold på gjellevevet til presmolt av laks viste høye verdier våren 2015, og innholdet i enkeltfisk varierte fra 87 til 788 μg/g tørrvekt, med et gjennomsnitt på 253 μg/g tørrvekt. Aluminiumsinnholdet våren 2015 var på samme nivå som i 2012, og av de høyeste som er registrert i Daleelva i løpet av de åtte årene dette er undersøkt. I alle år har aluminiumsnivåene vært så høye at det må forventes redusert sjøoverlevelse hos laksesmolt.
I 2014 ble det totalt fanget 292 laks med en samlet vekt på 1014 kg under sportsfisket i Daleelva, mens fangsten av sjøaure var 47 kg. Alle de 44 fangete sjøaurene ble satt ut igjen, mens 51 laks ble gjenutsatt (23 %). Laksefangstene i Daleelva fordelte seg i 54 % smålaks, 37 % mellomlaks og 9 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 3,5 kg, mens gjennomsnittsvekta for sjøaure var 1,1 kg. Fangsten av laks i Daleelva i 2014 var lavere enn i toppåret 2011, men likevel av de høyeste både i antall og vekt i perioden 1993 - 2014. Utviklingen i fangst av laks i Daleelva de siste årene samsvarer med utviklingen i andre vassdrag i VestNorge med økte fangster av mellomlaks og storlaks de fire siste årene.
Analyser av skjellprøver tyder på at 33 % av fangsten av laks i 2014 bestod av individ som med sikkerhet kunne karakteriseres som vill fisk, mens laks som med sikkerhet kunne sies å ha kultiveringsbakgrunn utgjorde 13 %. Rømt oppdrettslaks utgjorde 8 % av materialet, mens individ som ble klassifisert å være usikker rømt/utsatt fisk utgjorde 4 %. Individer som ut fra skjellene ble karakterisert å være usikker vill/utsatt utgjorde hele 40 % av materialet, noe som er vesentlig høyere enn i tidligere år. Årsaken til dette er foreløpig uavklart. Laks som hadde vært tre år i sjøen utgjorde hovedmengden (47 %) av materialet som med sikkerhet ble karakterisert å være villaks i 2014, mens andelene av tosjøvinterlaks (34 %) og énsjøvinterlaks (16 %) var noe lavere. Hos utsatt laks og laks karakterisert å være usikker vill/utsatt så var tosjøvinter laks den antallsmessige viktigste sjøaldergruppen. Hvis vi slår sammen alt materialet av vill, utsatt og usikker vill/utsatt fisk var det flest tosjøvinterlaks (38 %), men andelene av tresjøvinterlaks (33 %) og énsjøvinterlaks (27 %) var også høye. | nb_NO |