Faglig grunnlag for handlingsplan for niobeperlemorvinge Argynnis niobe

Abstract

Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2015. Faglig grunnlag for handlingsplan for niobeperlemorvinge Argynnis niobe – NINA Rapport 1215. 49 s. Dette faggrunnlaget gir en oppsummering av niobeperlemorvingens Argynnis niobe (Linnaeus, 1758) historie, utbredelse og status i Norge, samt det vi vet om artens økologi og levevis. Videre gis informasjon om antatte påvirkningsfaktorer og aktuelle tiltak for å bedre denne dagsommerfuglens situasjon i Norge. Faggrunnlaget vil dermed være et viktig grunnlag i et videre arbeid med en handlingsplan for niobeperlemorvinge, hvor målsettingen vil være å sikre en langsiktig overlevelse av arten i Norge. Niobeperlemorvinge finnes på fortrinnsvis tørre enger og bakker, gjerne på sandholdig eller steinet grunn, oftest i kulturlandskap. Arten har hatt en dramatisk tilbakegang i Norge, kanskje spesielt i løpet av de siste 20–30 årene, uten at vi vet sikkert hva årsakene er. Niobeperlemorvinge er gjennom de siste 150 årene påvist i omtrent 50 kommuner i Sør-Norge, men arten er aldri påvist i Nord-Norge. Imidlertid er det ingen kjente forekomster av niobeperlemorvinge i Norge nå (sist funnet i 2004; i Rygge i Østfold og i Gran i Oppland). Niobeperlemorvinge ble oppført som sterkt truet (EN) i den norske rødlisten både i 2006 og 2010. I 2015 ble artens status satt til kritisk truet (CR). Sommerfuglen har også i Sverige hatt en langt større utbredelse tidligere enn i dag, og arten er nå rødlistet som nær truet (NT) der. Også i Danmark har niobeperlemorvinge gått sterkt tilbake selv om arten fortsatt er vanlig flere steder i landet, og den er der rødlistet som sårbar (VU). Niobeperlemorvinge er registert fra 36 land i Europa, og er på europeisk nivå ansett å ha en stabil populasjon. Det er for øvrig rapportert en nedgang for arten i 12 av landene. Flere av lokalitetene til niobeperlemorvinge er ødelagt eller forringet på grunn av nedbygging, intensiv landbruksdrift (med monokulturer, beiting, siloslått, markberedning, gjødsling og sprøyting) og gjengroing (inkludert fremmede arter og granplantefelt). Dette kan på større skala ha medført en fragmentering som igjen har resultert i en reduksjon av populasjonen over tid. En velfungerende metapopulasjonsdynamikk anses som nødvendig for å holde bestander over tid og unngå innavl. En slik dynamikk innebærer at en populasjon består av delpopulasjoner/ delbestander, med naturlig utveksling av individer mellom lokalitetene og rekolonisering av lokaliteter der arten har gått midlertidig ut. Lokal utdøing på grunn av naturlige årsaker har alltid vært vanlig, og en art kan komme tilbake igjen i løpet av noen år hvis den finnes i nærheten og biotopen fortsatt er intakt. Men dersom denne strukturen av delpopulasjoner blir for fragmentert (store avstander/barrierer), vil arten vanskeligere kunne rekolonisere lokaliteter. Store sommerfugler som niobeperlemorvinge er oftest mer mobile enn mindre arter, men denne er kjent for å være utpreget stedtro. Det viktigste første skrittet for å sikre niobeperlemorvingens overlevelse i Norge vil være å gjenfinne arten. Det er nå over 10 år siden sist den ble observert i Norge, og alle foreslåtte tiltak vil naturligvis være avhengig av at man har en lokalitet med sommerfuglen å gjennomføre dem på. For fremtidige lokaliteter som har niobeperlemorvinge, samt for tilgrensende potensielle habitater, vil det være viktig å legge til rette for skjøtsel slik at ikke lokalitetene gror igjen, og videre hindre intensivering eller endret arealdisponering der. Videre må man vurdere å sikre potensielle habitater mellom dagens lokaliteter, i tillegg til å øke kunnskapene om artens utbredelse og økologi i Norge gjennom mer kartleggingsinnsats og forskning.

This report provides a summary of the Niobe Fritillarys Argynnis niobe (Linnaeus, 1758) history, distribution and status in Norway, as well as what we know about the species’ ecology and life history. Further, information is given on the assumed impact factors and possible actions to improve the species’ situation in Norway. The report will thus be an important scientific basis for continued work on an action plan for the species, where the objective will be to ensure long-term survival of the Niobe Fritillary in Norway. The Niobe Fritillary is found mainly on dry meadows, often on sandy or stony ground, usually on traditionally farmed low-input systems (High Nature Value, HNV, Farmland). The Niobe Fritillary has had a dramatic decline in Norway, especially during the last 20–30 years, but we do not know for sure what the main reasons are. The Niobe Fritillary is through the past 150 years found in about 50 municipalities in southern Norway, but the species has never been found in northern Norway. There are no known records of the Niobe Fritillary in Norway today (last recorded in 2004 from Rygge municipality in Østfold county and in Gran municipality in Oppland county). The Niobe Fritillary was listed as Endangered (EN) on the Norwegian Red List in both 2006 and 2010. In 2015 it was listed as Critically Endangered (CR). Also in Sweden, the species extent has declined, and it is now on the Red List as Near Threatened (NT) there. In Denmark, the species has declined sharply in some parts of the country, and it is there redlisted as vulnerable (VU). The Niobe Fritillary is recorded from 36 countries in Europe and is at a European level considered to have a stable population. It is reported to decline in 12 of the countries. Many of the sites of the Niobe Fritillary is destroyed or degraded because of construction, intensive agricultural operations (monocultures, grazing, ensilage, fertilization, and pest control) and overgrowth (including alien species and spruce plantations). This can on a larger scale have led to a fragmentation which in turn has resulted in a reduction of the population over time. A well-functioning metapopulation dynamic is considered necessary to maintain the populations and avoid inbreeding. Such dynamics imply that a population consists of subpopulations, with exchange of individuals between sites and recolonisation of localities where the species has gone temporarily extinct. Local extinction due to natural causes has always been common, and a species may return in a few years if it is still found nearby and the actual habitat is still intact. However, if the structure of subpopulations are too fragmented (large distances/barriers), the species may not re-colonize localities. Large butterflies as Niobe Fritillary is often more mobile than smaller species, but the Niobe Fritillary is known to be distinctly sedate. The most important first step to ensure the Niobe Fritillary's survival in Norway will first be to rediscover the species. It is now more than 10 years since it was last observed in Norway, and all proposed measures will of course be depending on that one has an actual locality present to implement measures. For future localities and neighboring potential habitats for the Niobe Fritillary, it will be important to facilitate the management so that no localities are subjected to overgrowth and to prevent intensification or changed land use. Furthermore, one must consider to ensure potential habitats between the current localities, in addition to increase the knowledge of the species’ distribution and ecology in Norway through mapping and research efforts.