• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • NINA Rapport/NINA Report
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • NINA Rapport/NINA Report
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Faglig grunnlag for handlingsplan for niobeperlemorvinge Argynnis niobe

Endrestøl, Anders; Bengtson, Roald
Research report
Thumbnail
View/Open
1215.pdf (8.201Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2368618
Date
2015-12-21
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [1822]
Abstract
Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2015. Faglig grunnlag for handlingsplan for niobeperlemorvinge

Argynnis niobe – NINA Rapport 1215. 49 s.

Dette faggrunnlaget gir en oppsummering av niobeperlemorvingens Argynnis niobe (Linnaeus,

1758) historie, utbredelse og status i Norge, samt det vi vet om artens økologi og levevis.

Videre gis informasjon om antatte påvirkningsfaktorer og aktuelle tiltak for å bedre denne

dagsommerfuglens situasjon i Norge. Faggrunnlaget vil dermed være et viktig grunnlag i et

videre arbeid med en handlingsplan for niobeperlemorvinge, hvor målsettingen vil være å sikre

en langsiktig overlevelse av arten i Norge.

Niobeperlemorvinge finnes på fortrinnsvis tørre enger og bakker, gjerne på sandholdig eller

steinet grunn, oftest i kulturlandskap. Arten har hatt en dramatisk tilbakegang i Norge, kanskje

spesielt i løpet av de siste 20–30 årene, uten at vi vet sikkert hva årsakene er. Niobeperlemorvinge

er gjennom de siste 150 årene påvist i omtrent 50 kommuner i Sør-Norge, men arten er aldri

påvist i Nord-Norge. Imidlertid er det ingen kjente forekomster av niobeperlemorvinge i Norge nå

(sist funnet i 2004; i Rygge i Østfold og i Gran i Oppland).

Niobeperlemorvinge ble oppført som sterkt truet (EN) i den norske rødlisten både i 2006 og

2010. I 2015 ble artens status satt til kritisk truet (CR). Sommerfuglen har også i Sverige hatt en

langt større utbredelse tidligere enn i dag, og arten er nå rødlistet som nær truet (NT) der. Også

i Danmark har niobeperlemorvinge gått sterkt tilbake selv om arten fortsatt er vanlig flere steder

i landet, og den er der rødlistet som sårbar (VU).

Niobeperlemorvinge er registert fra 36 land i Europa, og er på europeisk nivå ansett å ha en

stabil populasjon. Det er for øvrig rapportert en nedgang for arten i 12 av landene.

Flere av lokalitetene til niobeperlemorvinge er ødelagt eller forringet på grunn av nedbygging,

intensiv landbruksdrift (med monokulturer, beiting, siloslått, markberedning, gjødsling og

sprøyting) og gjengroing (inkludert fremmede arter og granplantefelt). Dette kan på større skala

ha medført en fragmentering som igjen har resultert i en reduksjon av populasjonen over tid.

En velfungerende metapopulasjonsdynamikk anses som nødvendig for å holde bestander over

tid og unngå innavl. En slik dynamikk innebærer at en populasjon består av delpopulasjoner/

delbestander, med naturlig utveksling av individer mellom lokalitetene og rekolonisering

av lokaliteter der arten har gått midlertidig ut. Lokal utdøing på grunn av naturlige årsaker

har alltid vært vanlig, og en art kan komme tilbake igjen i løpet av noen år hvis den finnes i

nærheten og biotopen fortsatt er intakt. Men dersom denne strukturen av delpopulasjoner blir

for fragmentert (store avstander/barrierer), vil arten vanskeligere kunne rekolonisere lokaliteter.

Store sommerfugler som niobeperlemorvinge er oftest mer mobile enn mindre arter, men denne

er kjent for å være utpreget stedtro.

Det viktigste første skrittet for å sikre niobeperlemorvingens overlevelse i Norge vil være å

gjenfinne arten. Det er nå over 10 år siden sist den ble observert i Norge, og alle foreslåtte tiltak vil

naturligvis være avhengig av at man har en lokalitet med sommerfuglen å gjennomføre dem på.

For fremtidige lokaliteter som har niobeperlemorvinge, samt for tilgrensende potensielle habitater,

vil det være viktig å legge til rette for skjøtsel slik at ikke lokalitetene gror igjen, og videre hindre

intensivering eller endret arealdisponering der. Videre må man vurdere å sikre potensielle

habitater mellom dagens lokaliteter, i tillegg til å øke kunnskapene om artens utbredelse og

økologi i Norge gjennom mer kartleggingsinnsats og forskning.
 
This report provides a summary of the Niobe Fritillarys Argynnis niobe (Linnaeus, 1758) history,

distribution and status in Norway, as well as what we know about the species’ ecology and life

history. Further, information is given on the assumed impact factors and possible actions to improve

the species’ situation in Norway. The report will thus be an important scientific basis for continued

work on an action plan for the species, where the objective will be to ensure long-term survival

of the Niobe Fritillary in Norway.

The Niobe Fritillary is found mainly on dry meadows, often on sandy or stony ground, usually on

traditionally farmed low-input systems (High Nature Value, HNV, Farmland). The Niobe Fritillary

has had a dramatic decline in Norway, especially during the last 20–30 years, but we do not know

for sure what the main reasons are. The Niobe Fritillary is through the past 150 years found in

about 50 municipalities in southern Norway, but the species has never been found in northern

Norway. There are no known records of the Niobe Fritillary in Norway today (last recorded in 2004

from Rygge municipality in Østfold county and in Gran municipality in Oppland county).

The Niobe Fritillary was listed as Endangered (EN) on the Norwegian Red List in both 2006 and

2010. In 2015 it was listed as Critically Endangered (CR). Also in Sweden, the species extent has

declined, and it is now on the Red List as Near Threatened (NT) there. In Denmark, the species

has declined sharply in some parts of the country, and it is there redlisted as vulnerable (VU).

The Niobe Fritillary is recorded from 36 countries in Europe and is at a European level considered

to have a stable population. It is reported to decline in 12 of the countries.

Many of the sites of the Niobe Fritillary is destroyed or degraded because of construction, intensive

agricultural operations (monocultures, grazing, ensilage, fertilization, and pest control) and

overgrowth (including alien species and spruce plantations). This can on a larger scale have

led to a fragmentation which in turn has resulted in a reduction of the population over time. A

well-functioning metapopulation dynamic is considered necessary to maintain the populations

and avoid inbreeding. Such dynamics imply that a population consists of subpopulations, with

exchange of individuals between sites and recolonisation of localities where the species has

gone temporarily extinct. Local extinction due to natural causes has always been common, and

a species may return in a few years if it is still found nearby and the actual habitat is still intact.

However, if the structure of subpopulations are too fragmented (large distances/barriers), the

species may not re-colonize localities. Large butterflies as Niobe Fritillary is often more mobile

than smaller species, but the Niobe Fritillary is known to be distinctly sedate.

The most important first step to ensure the Niobe Fritillary's survival in Norway will first be to

rediscover the species. It is now more than 10 years since it was last observed in Norway, and

all proposed measures will of course be depending on that one has an actual locality present to

implement measures.

For future localities and neighboring potential habitats for the Niobe Fritillary, it will be important

to facilitate the management so that no localities are subjected to overgrowth and to prevent

intensification or changed land use. Furthermore, one must consider to ensure potential habitats

between the current localities, in addition to increase the knowledge of the species’ distribution

and ecology in Norway through mapping and research efforts.
 
Series
NINA rapport;1215

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit