Faglig grunnlag for handlingsplan for prikkrutevinge Melitaea cinxia

Abstract

Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2015. Faglig grunnlag for handlingsplan for prikkrutevinge Melitaea cinxia – NINA Rapport 1214. 51 s. Dette faggrunnlaget gir en oppsummering av prikkrutevingens Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) historie, utbredelse og status i Norge, samt det vi vet om artens økologi og levevis. Videre gis informasjon om antatte påvirkningsfaktorer og aktuelle tiltak for å bedre denne dagsommerfuglens situasjon i Norge. Faggrunnlaget vil dermed være et viktig grunnlag i et videre arbeid med en handlingsplan for prikkrutevinge, hvor målsettingen vil være å sikre en langsiktig overlevelse av arten i Norge. Prikkrutevinge finnes på fortrinnsvis tørre enger og bakker, gjerne på sandholdig eller steinet grunn, fortrinnsvis i kulturlandskapet langs kysten. Arten har hatt en sterk tilbakegang i Norge i løpet av de siste 20–30 årene, uten at vi vet så mye sikkert om årsakene. Prikkrutevinge er gjennom de siste 150 årene påvist i minst 21 kommuner i Norge, primært langs kysten fra Østfold til Aust-Agder. Prikkrutevinge ble oppført i den norske rødlisten som sterkt truet (EN) i 2006 og som kritisk truet (CR) i 2010. Også i Norsk rødliste for arter 2015 er prikkrutevinge oppført som CR. Sommerfuglen har også i Sverige hatt en langt større utbredelse tidligere enn i dag, og arten er nå rødlistet som nær truet (NT) der. Også i Danmark har prikkrutevinge gått sterkt tilbake selv om arten fortsatt er vanlig flere steder i landet, og den er der rødlistet som sårbar (VU). Prikkrutevinge er registrert i 38 europeiske land, og er på europeisk nivå ansett å ha en stabil populasjon. Det er for øvrig rapportert en nedgang i 14 europeiske land. Flere av lokalitetene til prikkrutevinge er ødelagt eller forringet på grunn av nedbygging, intensiv jordbruksdrift (med beiting, siloslått, markberedning, gjødsling og sprøyting) og gjengroing (inkludert fremmede arter og granplantefelt). Dette kan på større skala ha medført en fragmentering som igjen har resultert i en reduksjon av populasjonen over tid. En velfungerende metapopulasjonsdynamikk anses som nødvendig for å holde bestander over tid og unngå innavl. En slik dynamikk innebærer at en populasjon består av delpopulasjoner/delbestander, med naturlig utveksling av individer mellom lokalitetene og rekolonisering av lokaliteter der arten har gått midlertidig ut. Lokal utdøing på grunn av naturlige årsaker har alltid vært vanlig, og en art kan komme tilbake igjen i løpet av noen år hvis den finnes i nærheten og biotopen fortsatt er intakt. Men dersom denne strukturen av delpopulasjoner blir for fragmentert, vil arten vanskeligere kunne rekolonisere lokaliteter. Prikkrutevinge er ekstra sårbar fordi hver hunn legger eggene i store klynger fordelt på bare noen ganske få planter. Dette medfører liten risikospredning. I verste fall kan storparten av eggene/ larvene gå tapt ved ikke minst tråkk, tørke eller parasittoidangrep. Med det nye klimaet følger en økt risiko for både større nedbørmengder og mer ekstrem tørke, og ingen av delene vil gagne prikkrutevinge. I Norge ser arten nå ut til å ha en populasjon kun på den militære øya Rauer i Fredrikstad kommune i Østfold, så det blir en viktig oppgave å finne ut hva som er forskjellen på forholdene der sammenlignet med på lokaliteter der arten har forsvunnet. Prikkrutevinge kan dessuten ha ekstra store, naturlige bestandssvingninger fra år til år. Det viktigste tiltaket for å sikre artens overlevelse i Norge er å legge til rette for skjøtsel slik at ikke lokalitetene gror igjen, samt hindre intensivering eller endret arealdisponering på lokaliteter med arten. Videre må man sikre potensielle habitater rundt dagens lokaliteter, samt øke kunnskapene om artens utbredelse og biologi/økologi i Norge gjennom mer kartleggingsinnsats og forskning.

This report on the scientific basis for the management of the Glanville fritillary Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) provides a summary of the species history, distribution and status in Norway, as well as what we know about the species’ ecology and life history. Further, information is given on the assumed impact factors, and possible actions to improve the species’ situation in Norway. This report will thus be an important basis for continued work on an action plan for the species, where the objective will be to ensure long-term survival of the Glanville fritillary in Norway. The Glanville fritillary is found mainly on dry meadows, often on sandy or stony ground, usually on traditionally farmed low-input systems (High Nature Value, HNV, Farmland). The Glanville fritillary has had a strong decline in Norway during the last 20–30 years, but we do not know for sure what the main reasons are. The Glanville fritillary is over the past 150 years found in at least 21 municipalities, mainly along the coast from Østfold county to Aust-Agder county. The Glanville fritillary was listed on the Norwegian Red List as Endangered (EN) in 2006, and as Critically Endangered (CR) in both 2010 and 2015. The Glanville fritillary has also in Sweden had a far greater extent earlier than today, and the species is there redlisted as Near Threatened (NT). Also in Denmark, the species has had a sharp decline although it is still common in several places in the country, and is redlisted there as Vulnerable (VU). The Glanville fritillary is found in 38 European countries, and it is considered to have a stable population at a European level. However, it is reported to have declined in 14 European countries. Many of the sites of the Glanville fritillary are destroyed or degraded because of construction, intensive agricultural operations (grazing, silage making, fertilization, and pest control) and overgrowth (including alien species and spruce plantations). This can on a larger scale have led to a fragmentation which in turn has resulted in a reduction of the population over time. A well-functioning metapopulation dynamic is considered necessary to maintain the populations and avoid inbreeding. Such dynamics imply that a population consists of subpopulations, with exchange of individuals between sites and recolonisation of localities where the species is gone temporarily extinct. Local extinction due to natural causes has always been common, and a species may return in a few years if it is still found nearby and the actual habitat is still intact. However, if the structure of subpopulations are too fragmented, the species may not re-colonize localities. The Glanville fritillary is particularly vulnerable because each female lays eggs in large clusters distributed on only a very few plants. The species thus have low risk-spreading. At worst, the vast majority of eggs/larvae could be lost due to trampling, drought or parasittoid attacks. With climate change follows an increased risk for both greater precipitation and more extreme drought, and none of that will benefit the Glanville fritillary. The species now appears to have only one population left in Norway, on the military island Rauer in Fredrikstad municipality in Østfold county. It becomes an important task to find out what is the difference between the conditions there compared to the localities where the species has disappeared. The populations of the Glanville fritillary can have large natural fluctuations from year to year. The most important measure to ensure the species’ survival in Norway is to facilitate maintenance to prevent localities from overgrowth and intensification or other land use changes. Furthermore, one must ensure potential habitats around the current locations, as well as increasing knowledge about species distribution and ecology in Norway through more suurveying and research efforts.