Fiskesamfunnet i Nordre Rena og Storsjøen. Oppsummering av resultater fra båtelfiske og dreggefiske i perioden 2009-2014

Abstract

I 2007 gjennomførte NINA et omfattende prøvefiske i Storsjøen i Rendalen kommune. Samme år ble fiskearten krøkle for første gang registrert i innsjøen. Dette var et resultat av ulovlig utsetting og det er i dag en etablert bestand av krøkle Storsjøen. Som en oppfølging av undersøkelsen i 2007 inngikk Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) og Storsjøen Fiskeforening et samarbeid om å re-gistrere fangster, inkludert innslag av settefisk, og å ta prøver av et utvalg ørret under den årlige dreggekonkurransen («Storsjødreggen») i juni. I tillegg ga Fylkesmannen i Hedmark i mai 2011 på-legg om fiskeundersøkelser i Nordre Rena. Hovedmålsettingen med denne rapporten har vært å gi oppdatert kunnskap om fiskesamfunnet i Storsjøen og Nordre Rena, og å vurdere effektene av fiske-utsettinger som avbøtende tiltak. Fiskesamfunnet i Nordre Rena: Det ble i juni/juli og september 2011 gjennomført båtelfiske i Nordre Rena. Resultatene viste at fiskesamfunnet er relativt artsrikt, men samtidig at sik, harr og ørret var dominerende fiskearter som utgjorde nær 90 % av fangsten på typiske elvestrekninger. I tillegg til disse artene ble abbor, gjedde, mort, bekkeniøye, steinsmett og ørekyt fanget. Båtelfisket startet ned-strøms brua ved Bull-museet i Øvre Rendal. Her var det små partier med noe høyere vannhastighet, og det var spredte forekomster av grusavsetninger som tilsynelatende kunne være egnet som gyte-grus for harr og ørret. Generelt var forekomsten av egnede gyteområder midlertid svært begrenset hele veien ned mot Storsjøen. Vurderingene av bunnforholdene på strekningen konkluderte med at store deler av denne elvestrekningen bestod av finsedimenter og svært lite skjulmuligheter for mindre harr og ørret. Det ble fanget få settefisk i Nordre Rena. Selv om Nordre Rena i dag har gode bestander av både harr og ørret, og kan tilby et kvalitativt god fiske etter begge arter, vurderes den å ha et lavt produksjonspotensial pga. svært begrensede gyte- og oppvekstarealer. Relativt lavt fisketrykk, bl.a. fordi lange strekninger er vanskelig tilgjengelig pga. forbygninger og tett vegetasjon, og fiskevand-ringer, er trolig viktige årsaker til at innslaget av storvokste individer i fangstene er såpass høyt (ak-kumulering av stor og gammel fisk i bestandene). I tillegg til mangelen på gode gyteområder, vurderes skjul for unge individer å være en flaskehals for harr- og ørretproduksjon i denne delen av elva. Ørretbestanden i Storsjøen: Statistikk og prøver samlet inn under «Storsjødreggen» viser at ørretbe-standen i Storsjøen er i positiv utvikling. Det er nærliggende å tilskrive dette til at det nå er etablert en bestand av krøkle i sjøen. Det ble registrert en positiv utvikling i fangst per deltagende båt under dreggekonkurransen, en nær dobling av individuell tilvekst i vekstsesongen 2013 (ørret fanget i 2014) og en høyere gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for ørret. Fortsatt er det store forskjeller i individuelle tilvekstrater. Ørretens positive respons på etablering av krøkle i Storsjøen støtter konklusjonene fra undersøkelsen i 2007 om at flaskehalsen for økt innslag av storørret i Storsjøen var mattilgang og ikke rekruttering. Innslaget av settefisk i fangstene under Storsjødreggen var beskjedent (< 5 %). Det er tenkelig at en stor krøklebestand også kan gi gode vekstmuligheter for settefisk, men vår konklusjon er likevel at fiskeutsettingene bør avsluttes. båtelfiske, Storsjøen og Nordre Rena, settefisk, Introduksjon av fremmede arter, krøkle, sik, ørret, fiskesamfunn, dreggefiske