Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra. Årsrapport for 2014
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2367406Utgivelsesdato
2015-06Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2351]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Originalversjon
Ugedal, O., Berg, M., Bremset, G., Jensås, J.G. & Karlsson, S. 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra. Årsrapport for 2014 - NINA Rapport 1124. 34 s.Sammendrag
Bævra er et sterkt regulert vassdrag hvor 43 % av nedslagsfeltet ved reguleringen i 1963 er overført til Svorka kraftsasjon som ligger ca. 3,7 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den lakseførende strekningen er 20,2 km, hvorav de øverste 5 km er uregulert, og en strekning på 11,5 km har fått redusert vannføring. Fra og med 2005 har det blitt gjennomført årlige fiskebi-ologiske undersøkelser for å kartlegge bestandsstatus til laks og sjøaure, vurdere effekter av reguleringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk og vurdere virkningen av utsetting av laks i vassdraget. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsene i 2014.
I 2014 ble det rapportert om fangst av 52 laks og 22 sjøaure med en samlet anslått vekt på henholdsvis 199 kg og 32 kg. Fangsten av laks i 2014 var godt over middels både i antall og vekt sammenliknet med perioden siden vassdraget ble åpnet for fiske igjen i 1994. Fangsten av sjøaure var imidlertid godt under middels både i antall og vekt sammenliknet med tidligere år.
Analyser av skjellprøver fra sportsfisket og stamfiske/høstfiske tyder på at om lag 80 % av laksen i Bævra i 2014 bestod av villaks. Skjellmaterialet av villaks i 2014 var dominert av énsjøvinter fisk, noe som var i motsetning til de siste årene hvor materialet har vært dominert av flersjøvinter laks. Resten av skjellmaterialet i 2014 bestod av om like andeler (ca. 5 %) rømt oppdrettslaks, utsatt laks, individer som ble karakterisert å være usikker vill/utsatt og individer hvor det ikke var mulig å angi opphav.
I skjellprøvematerialet ble det registrert fire fettfinneklippede individer (1 fra sportsfisket og 3 fra stamfisket) som alle trolig var énsjøvinter laks. Disse kan stamme fra utsettingene av smolt i Bævra i 2013. Andelen laks som stammer fra smoltutsettinger var om lag 4 % i 2014. Tilslaget i form av gjenfanget laks fra smoltutsettingene i 2012 har så langt vært svært dårlig, mens tilslaget fra smoltutsettingene i 2013 kan bli noe bedre.
Ved gytefisktellinger over 19 km av anadrom strekning høsten 2014 ble det observert 170 lak-ser og 206 sjøaurer. Mesteparten av laksen ble observert nedstrøms Svorka kraftverk, mens mesteparten av sjøauren ble observert oppstrøms. Antall gytefisk i 2014 er det høyeste som er registrert siden midten på 2000-tallet for begge arter. Forholdene for registrering av gytefisk var gode høsten 2014, og trolig ble en større andel av gytefisken observert enn i mange tidligere år.
Registreringene tyder på at gytebestanden av laks i 2014 var mer tallrik enn i de foregående årene, men et stort innslag av smålaks som hovedsakelig var hannfisk, innebærer likevel at antall gytende hunnfisk var på et for lavt nivå i forhold til gytebestandsmålet. Gytebestanden av sjøaure i 2014 synes vesentlig større enn i de to foregående årene.
Bævra, laks, sjøaure, vassdragsregulering, fisketetthet, vekst, pro-duksjon, gytebestand, fiskeutsettinger