Scenarioutvikling på Røst. Rapport fra scenarioutviklingsseminar Røst 1.- 2. september 2015

Abstract

Thomassen, J., Kaltenborn, B. P., Linnell, J. & Lindhjem, H. 2015. Scenarioutvikling på Røst. Rapport fra scenarioutviklingsseminar Røst 1.-2. september 2015. - NINA Rapport 1190. 42 s. Scenarioer kan beskrives som reiser til en mulig framtid. De reflekterer ulike antakelser om hvordan dagens trender vil videreføres, hvordan kritiske usikkerheter vil virke og hvordan nye faktorer vil påvirke utviklingen (UNEP 2002). Scenarioutvikling og konsekvensutredninger har det til felles at de prøver å beskrive en framtidstilstand basert på mulige påvirkningsfaktorer eller drivkrefter. Forskjellen er at scenarioer utforsker muligheter, mens konsekvensutredninger baseres mer på prediksjoner og sannsynligheter. Norsk institutt for naturforskning (NINA, www.nina.no) leder prosjektet «Tailoring the ecosystem services approach to landscape level management» (TESL) som er finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet har som hovedmål å analysere økologiske, økonomiske og samfunnsvitenskapelige data om naturressurser og måten disse ressursene blir utnyttet av folk. Videre hvordan naturressursene kan klassifiseres som økosystemtjenester (eller naturens goder) og koble dette til verdivurderinger av alternative framtider, alternative måter å forvalte på og ulike prioriteringer til menneskets beste. En av aktivitetene i TESL er å gjennomføre deltakende scenarioprosesser hvor lokalbefolkningen selv skal utforske alternative framtidsbilder. Lofoten-Vesterålen er valgt som studieområde for TESL, med fokus på Røst for scenarioprosessen. Denne rapporten oppsummerer resultater fra scenarioutviklingsseminaret på Røst 1.-2. septem-ber 2015, hvor Røstværingene selv utforsket mulige framtidsbilder fram mot 2025. Metoden legger opp til en trinn-for-trinn-prosess hvor deltakerne på seminaret, med utgangspunkt i «det gode liv» på Røst, skulle identifisere kritisk usikre drivere (drivkrefter som kan påvirke «det gode liv» på Røst), konstruere årsak–virkningskart og utvikle miniscenarioer som skildrer mulige ulike framtidsbilder. I forkant av seminaret fikk deltakerne en «hjemmelekse» hvor de ble bedt om å skrive ned: 1. Hva er «det gode liv» på Røst i dag?; 2. Håp, usikkerhet og frykt fram mot 2025; 3. Hvilke drivkrefter vil være viktige for utviklingen av Røst-samfunnet de neste 10 årene? I alt åtte kritisk usikre drivere ble valgt, hver av dem med to helt forskjellige utviklingsveier: Livsstiler og samfunnsverdier; Nye næringer; Fiskeripolitikk; Turisme; Olje/gass-utvinning; Klimaendringer; Kommunereformen; og Befolkning. Deltakerne ble delt i to grupper, hver av dem jobbet med 4 kritisk usikre drivere. Totalt fem årsak-virkningskart, delvis med forklaringer, ble laget. Miniscenarioene oppstår når to kritisk usikre drivere, hver med to klart forskjellige utviklingsveier, kombineres. I alt 16 miniscenarioer ble laget på seminaret. Røst-folket ser for seg en situasjon om 10 år hvor det rene og det nære blir viktigere, kystkultur får større verdi samtidig som de marine næringene har utviklet seg til et sunt mangfold. Grunnstammen i Røst-samfunnet har alltid vært fiskeriene og det vil være svært viktig at det gis forutsigbare føringer for at kystflåten styrkes. Skrekkscenarioet er at kvotene havner på færre båter og færre hender og kanskje forsvinner fra Røst. Mye av merkevaren til Røst i dag er rent hav, ren luft og sunn natur både over og under vann. Dette er hovedgrunnlaget for opplevelsesturismen som i dag er nisjepreget og kunnskapsbasert. Slik ønsker Røstfolket at det også skal være i framtida og de ser ikke noe framtid med masseturisme. Utvikling av olje/gass er heller ingen ønsket framtid, særlig ikke hvis Sauraprosjektet blir realisert, noe som antakelig vil ha en negativ innvirkning på turismen. Men meningene om olje- og gassutviklingen er delte i Røst-samfunnet, som i Lofoten for øvrig. Klimaendringene er det svært lite Røst-folket kan gjøre noe med, men de håper konsekvensene for Røst ikke blir veldig alvorlige. Røst-folket ønsker i det store og hele å bestemme sjøl og forme sin egen framtid uten for store føringer fra myndighetene. Slik sett ønsker de fortsatt å være en egen kommune uten sammenslåing med Bodø. Og som ellers langs kysten håper Røst-folket at befolkningsnedgangen skal snu slik at det fortsatt er grunnlag for bosetting og servicetilbud i kommunen.

Thomassen, J., Kaltenborn, B. P., Linnell, J. & Lindhjem, H. 2015. Scenario development on Røst. Report from a workshop on scenario development on Røst 1.-2. September 2015. - NINA Report 1190. 42 pp. Scenarios can be described as journeys into a possible future. They reflect various assumptions on how past and present trends can evolve, how critical uncertainties will appear and how new factors will impact on the development (UNEP 2002). Scenario development and Environmental Impact Assessments (EIA) have in common that they attempt to describe a future state based on the effects of possible impact factors or driving forces. The difference is that scenarios explore possibilities, while EIA’s are more based on predictions and probabilities. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA, www.nina.no) is in lead of the project «Tailoring the ecosystem services approach to landscape level management» (TESL), funded by the Norwegian Research Council. The main goal is to analyse ecological, economical and societal scientific data on natural resources and how people utilize these resources. Furthermore, how natural resources can be classified as ecosystem services and connect this to the valuation of alternative futures, alternatives ways of managing and different priorities to man’s best. One of the activities in TESL is to conduct participatory scenario processes where locals themselves shall explore alternative futures. Lofoten-Vesterålen was selected as the study area for TESL, focusing on Røst municipality for the scenario process. This technical report summarizes the results from the scenario development workshop conducted on Røst 1.-2. September 2015, where locals themselves explored possible futures against 2025. The methodology involves a step-by-step process where the participants on the workshop, based on “the good life” on Røst, should identify critical and uncertain drivers (drivers which can affect “the good life” on Røst), construct cause-effect charts and develop mini-scenarios or “snippets”. Prior to the workshop, the participants were asked to write down their thoughts about: 1. What is “the good life” on Røst today; 2. Hopes, uncertainty and fear until 2025; 3. What drivers will be important for the development of the Røst-society over the next 10 years? In total eight critical and uncertain drivers were selected, each with total different development pathways: Lifestyles and social values; New industries; Fisheries policy; Tourism; Oil/gas development; Climate change; Municipality restructuring; and Population. The participants were divided into two groups, each of them worked with four critically uncertain drivers. A total of five cause-effect charts partly with explanations were made. The miniscenarios occurs when two drivers, each with two distinctly development pathways are connected. A total of sixteen miniscenarios were made at the workshop. The people on Røst envision a future situation 10 years from now where the pristine environment, easy access to natural resources and close social networks become increasingly important. The coastal culture has increased its value, while the marine industries have developed into a robust and diverse economy. The basis for the people on Røst has always been fisheries and it will remain important to provide predictable guidelines and fishing regulations in order to strengthen the coastal fleet. In a worst-case scenario, the quotas end up on fewer boats and fewer hands and may even disappear from Røst. Much of the branding of Røst today is clean sea, clean air and healthy nature both above and below water. This is the core of the niche- and knowledge-based adventure tourism product. People on Røst also hopes this also will be the case in the future and they do not see with mass tourism as an option in the future. Development of oil/gas is not a desirable future, especially if the Saura-project will be realized, which probably will have a negative impact on tourism. However, there are different views on oil and gas development in the Røst community, as there are in Lofoten in general. The Røst people can do very little to influence the effects of climate change, but they hope that the consequences for Røst not will be too detrimental. The overall perspective of the Røst community is a desire to shape and decide over their own future as much as possible without major constraints from the authorities. Ideally, they would still like to be a separate municipality without merging with Bodø. And as elsewhere along the coast, the Røst community hopes for an increase in the population, which is an absolute requirement for a viable settlement and public services in the future.