DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervbestanden vinteren 2009

Abstract

Genetiske analyser er de siste årene blitt implementert som et viktig verktøy i rovvilt-overvåkingen i Skandinavia. Særlig har DNA-analyser av ekskrementer ekspandert voldsomt. Det siste tiåret er det blitt gjennomført rutinemessige årlige innsamlinger og påfølgende DNA-analyser over store deler av jervens uberedelsesområde i Norge og Sverige. Individbestemmelse fra DNA-profilene til de innsamlede prøvene har gitt forvaltende myndigheter en bedre forståelse av bestandsstørrelse, reproduksjon, populasjonsstruktur og migrasjon mellom delbestander. I 2009 identifiserte vi 261 individer fra drøyt 650 fungerende prøver i Norge, hvilket betyr at hvert av de observerte dyra i gjennomsnitt er representert med ca. 2,5 prøver. Dette gir et bestandsestimat på 291 individer, som er en reduksjon på ca. 10 % fra fjorårets estimat på 321 individer. Det er først og fremst i Sør-Norge at reduksjonen er markant, med en nedgang fra 75 til 55 individer i region 1-5. Den norske jervbestanden har blitt relativt hardt beskattet over en lengre periode for å komme ned mot Stortingets bestandsmål på 39 ynglinger, tilsvarende en bestandsstørrelse på ca. 250 individer. DNA-estimatet antyder at vi nå ligger drøye 15 % over dette tallet, mens vi med 52 ynglinger fortsatt ligger 33 % over Stortingets målsetning. I tillegg til å forvalte den skandinaviske jervbestanden som en helhet, er det viktig med en bærekraftig forvaltning også av hver av de tre delbestandene av jerv som er påvist i Skandinavia. Spesielt den sørvestlige delbestanden fremstår som sårbar med en bestandsstørrelse på knapt 70 individer og svært begrenset tilførsel av dyr fra den betydelig større bestanden øst for Østerdalen og nord for Trondheim. De siste årene har uttaket av jerv vært spesielt høyt i dette området, som tilsynelatende har påvirket best andsstørrelsen. Fra DNA-analysene ble det i 2008 identifisert 81 individer i dette området, mot bare 55 i 2009. Nedgangen reflekteres også i antall ynglinger, som i den sørvestlige delbestanden sank markant det siste året; fra 14 ynglinger i 2008 til bare 9 ynglinger i 2009. Et fortsatt høyt uttak og en forvaltingsstrategi som innebærer store områder hvor det ikke er ønskelig med yngling, vil på sikt kunne svekke forutsetningene for en bærekraftig bestand i dette området.

Genetic analysis has during the last decade been implemented as an important tool in the monitoring of large carnivores in Scandinavia. In particular, DNA analysis of carnivore scats has been extensively used. During the past decade yearly collections of wolverine scats have been performed over large parts of the distribution range in Norway and Sweden. Identification of individuals from DNA profiles of the collected samples has provided an increased understanding of population size, reproduction, population structure, and migration between sub-populations. In 2009, we identified 261 individuals in Norway from 658 successfully genotyped samples, implying that each of the identified wolverines on average is represented by approximately 2.5 samples. Capture-mark-recapture methodology provided a nationwide population estimate of 291 individuals, which is approximately 10 % lower than the 2008-estimate of 321. The reduction is most pronounced in southern Norway, especially west of Østerdalen. The Norwegian wolverine population has undergone substantial harvest for several years to approach the national goal of 39 yearly reproductions, corresponding to a population size of approximately 250 individuals. The DNA-based estimate indicates that the population size exceeds the national goal by approximately 15 %, whereas the number of reproductions still is 33 % higher than the goal. Previously, we have shown that the Scandinavian wolverine population comprises three sub-populations. The southwestern subpopulation appears to be particularly vulnerable with a population size of less than 70 individuals and a low influx of animals from the much larger neighboring subpopulation east of Østerdalen and north of Trondheim. The harvest of wolverines in Southern Norway has been particularly high west of Østerdalen for several years, which apparently has affected the population size. We identified 81 individuals in this area from the DNA analyses in 2008, compared to only 55 in 2009. A reduced population size is also reflected from the number of reproductions. In 2007 and 2008 there were 13-14 reproductions, followed by a marked reduction to only 9 reproductions in 2009. Management authorities should be aware that the prospects for a sustainable population in this area may be compromised by continued high harvest levels and the activation of regional management plans that involves large areas where wolverines are not allowed to reproduce.