DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2000-2007

Abstract

Flagstad, Ø., Brøseth, H., Johansson, M., Wärdig, C., & Ellegren, H. 2008. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervbestanden 2000-2007. NINA Rapport 369. 48 s. Denne rapporten består av tre hoveddeler. Først presenterer vi de viktigste resultatene fra materialet av jervekskrementer samlet inn i 2007 i Sør- og Midt-Norge. Deretter oppsummerer vi resultatene fra ekskrementinnsamlingen i Norge og Sverige siden starten i 2000. Vi fokuserer på utviklingen i bestandsstørrelse over tid og diskuterer eventuelle endringer i perioden. Vi undersøker også populasjonsstrukturen på hele Nordkalotten, og diskuterer graden av isolasjon i ulike deler av Skandinavia. Til slutt retter vi blikket framover og diskuterer hvilke muligheter vi har til gjøre den DNA-baserte overvåkingen av jerv enda mer informativ i årene framover. De fungerende prøvene samlet inn på norsk side i 2007 representerte 83 ulike individer. 62 av disse dyra ble påvist i Sør-Norge, dvs. fra Sør-Trøndelag og sørover. De resterende 21 ble funnet i Nord-Trøndelag. Av de 62 individene som ble identifisert fra Sør-Trøndelag og sørover var 42 tidligere kjente individer. Dette utgjør drøyt 2/3 av alle observerte individer i Sør-Norge. Hele 16 av de 21 påviste individene i Nord-Trøndelag var kjent fra før, som gir en enda høyere gjenfangstrate enn i Sør-Norge på drøyt 75 %. Ved fangst/gjenfangst-metodikk ble bestands-størrelsen i Sør-Norge estimert til 75 individer i 2007 (95 % CI: 64-86). Dette er en betydelig nedgang sammenlignet med et punktestimat på 95 individer for 2006. Vi ser også en tilsvarende nedgang fra bestandsestimatet basert på telling av aktive ynglehi. Samme mønster ser vi fra analyse av voksenoverlevelse av jerv i Sør-Norge. Mens overlevelsen er relativt stabil i perioden 2001-2006, faller den markant i 2007 – fra 82% til 59% for hunner og fra 79% til 55% for hanner. Denne betydelige reduksjonen i overlevelse er altså sammenfallende med den markante nedgangen i bestandsstørrelse i Sør-Norge i 2007. Vi viser videre at økt uttak av voksendyr fra bestanden i meget stor grad forklarer den reduserte overlevelsen. Etter hvert som data akkumulerer også i andre deler av Skandinavia, vil slike overlevelsesanalyser sammen med gode bestandsestimater bidra til at bestandsutviklingen kan følges meget tett, slik at for eksempel uttakskvotene raskt skal kunne justeres ved behov. I 2007 viste vi at jerv i Finnmark og delvis Troms var genetisk forskjellig fra jerv lengre sør i landsdelen. Dette mønsteret holder seg når vi analyserer alle jerver identifisert fra ekskrementinnsamlingen i Skandinavia 2000-2007. Den skandinaviske jervbestanden består således av tre delbestander, som hver har en distinkt genetisk sammensetning: (1) En sørvestlig delbestand av sørnorsk jerv vest for Østerdalen. (2) En stor østlig bestand av jerv øst og nord for Østerdalen. All svensk jerv, samt jerv fra Nordland og Nord-Trøndelag tilhører denne gruppen.(3) Jerv i Troms og Finnmark. Det bør i denne sammenhengen nevnes at den genetiske variasjonen i Troms og Finnmark er relativt lav sammenlignet med for eksempel variasjonen i jervtette områder i Sverige. Dette kan tyde på relativt lave bestandsstørrelser over tid lengst nord i landet. Vi vil i de kommende årene fortsette å fokusere på bestandsutvikling, overlevelse og utveksling av dyr mellom delbestander. For å øke vår forståelse av jervens bestandsdynamikk og genetiske struktur må det jobbes for å samle inn data som bedrer vår kunnskap om overlevelse og spredning av jervevalper. Videre ser vi at det i årene som kommer er behov for å øke vår kunnskap om den genetiske strukturen på jerv i Troms og Finnmark sett opp i mot tilgrensende områder i våre naboland, og da spesielt i Finland. Selve resultatene fra DNA-analysene vil suksessivt rapporteres i Rovbasen, og perspektivet på analysene vil være Skandinavisk snarere enn ensidig fokus mot enkeltbestander eller områder.

This report contains three main parts. First, we present the most important results from the material of wolverine scats collected in 2007 in Southern Norway. Second, we summarize the results from the scat analyses in Norway and Sweden since this approach was implemented in 2000. We focus on population size through time and discuss possible changes during the period. Also, we examine the population structure on the Scandinavian Peninsula and discuss degree of isolation in different parts of Scandinavia. Finally, we look forward and discuss how we can make the DNA-based monitoring of wolverines in Scandinavia even more informative in the coming years. 83 different individuals were identified in Southern Norway in 2007, of which 62 were found in Sør-Trøndelag and southwards. The remaining 21 were observed in Nord-Trøndelag. 59 of the individuals had been encountered earlier, which gives a resampling rate of 71 %. In accordance with earlier analyses, we excluded Nord-Trøndelag from a capture-mark-recapture estimate of the population size. The resulting estimate of 75 in 2007 (95 % CI: 64-86) was markedly lower as compared to an estimate of 95 obtained in 2006. A corresponding reduction in population size is also seen from an estimate based on active natal dens. The same pattern is seen from an analysis of adult survival of wolverines in Southern Norway. Whereas the survival was virtually stable in 2001-2006, it dropped profoundly in 2007; 82 % to 59 % for females and 79 % to 55 % for males. Thus, the substantial decrease in adult survival is corresponding in time with the marked decrase in population size. We show that increased harvesting of adult animals virtually explains the drop in survival rate. As data on survival will accumulate also in other parts olf Scandinavia, such survival analyses together with precise estimates of population size provide a powerful tool to follow populations trends, so that the level of harvesting can be rapidly adjusted if needed. In 2007, we showed that wolverines in Finnmark and Trroms were genetically differentiated from wolverines further to the south. This pattern is maintained when we analyse all wolverines identified from the Scandinavian scat collection 2000-2007. Thus, the Scandinavian wolverine population is partitioned into three sub-populations, each having their distinct genetic composition: (1) A south-western sub-population in Southern Norway west of Østerdalen. (2) A large eastern population east and north of Østerdalen. All Swedish wolverines as well as wolverines from Nordland and Nord-Trøndelag belong to this group. (3) Wolverines in Troms and Finnmark. It should be noted that genetic variation is relatively low in the latter area as compared to areas with high wolverine density in Sweden. This may suggest that population sizes in the northernmost part of Norway has been relatively low for a long time. We will in the coming years continue to focus on population trends, survival and migration between sub-populations. To increase our understanding of population dynamics and genetic structure of the Scandinavian wolverine, we will need to compile data on survival and dispersal of wolverine cubs. Moreover, it is necessary to increase our understanding of the genetic structure of wolverines in Troms and Finnmark in relation to close areas in our neighbour countries, especially Finland. The actual results will be reported successively in the database for large Scandinavian carnivores (rovbasen), and the perspective of the analyses will be Scandinavian rather than a narrow focus on specific sub-populations or areas.