Show simple item record

dc.contributor.authorWestergaard, Kristine Bakke
dc.contributor.authorHanssen, Oddvar
dc.contributor.authorEndrestøl, Anders
dc.contributor.authorOften, Anders
dc.contributor.authorStabbetorp, Odd
dc.contributor.authorStaverløkk, Arnstein
dc.contributor.authorØdegaard, Frode
dc.date.accessioned2015-10-30T13:04:11Z
dc.date.available2015-10-30T13:04:11Z
dc.date.issued2015-10-30
dc.identifier.isbn978-82-426-2758-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2358776
dc.description.abstractWestergaard, K.B., Hanssen, O., Endrestøl, A., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2015. Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge – NINA Rapport 1136. 105 s. En viktig spredningsvei for fremmede arter er import av planter, hvor de fremmede artene opptrer som blindpassasjerer i jord og på plantedeler. Trær og busker som importeres med jordklump til Norge har økt fra 6.000 tonn i 1997 til 17.000 tonn i 2014. Hele 95% av disse plantene kommer fra Nederland, Tyskland og Danmark. Dette gjør at det potensielle tilfanget av fremmede uønskede arter som følger med også har økt betydelig i samme periode. Selv om det er dokumentert at et stort antall fremmede arter kommer til Norge som blindpassa-sjerer med planteimport, finnes det lite systematisk kunnskap om hvilke arter som kommer, hvilke eksportland de kommer fra, og om det er variasjoner over tid. Likeledes finnes det lite kunnskap om hvilke av disse fremmede artene som har potensiale for å etablere seg, eller faktisk har etablert seg i norsk natur. Dette prosjektet skal gjennom kartlegging og overvåkning av spredningsveien import av plante-produkter skaffe et best mulig grunnlag for å beregne hvor mange fremmede arter som kommer inn, og hvilken risiko de utgjør for stedegent biologisk mangfold. Denne rapporten omhandler resultatene fra det første av tre år, og fokuserer på kvantitativ og kvalitativ innsamling av mate-riale fra importkontainere, importlokaler og nærområdene rundt plantesentra. Det ble gjennomført kontainer- og lysfelleundersøkelser ved to importsteder. Vi samlet inn fem jordprøver á 2 liter fra hver av totalt 23 importkontainere fordelt på de to importsteder (totalt 115 jordprøver). Disse ble satt til utdriving av invertebrater, før jordprøvene ble lagt til dyrking av frøbank i fytotron. Vi brukte lysfeller for å fange flyvende invertebrater innendørs i importlokalene. I tillegg ble det gjort noen kvalitative innsamlinger med banke/risteprøver og støvsuging av plan-tematerialet fra kontainerne. Fra jordprøvene ble det spirt 4.130 frøplanter av 64 ulike karplantearter. Rosettkarse Cardamine hirsuta var overlegent vanligst å finne spirende, med 1383 individer fra 71 ulike jordprøver. Av de spirede frøene ble det funnet 26 stedegne arter, 15 arkeofytter (jordbruksfølgearter), tre frem-mede arter som ikke har blitt vurdert for norsk svarteliste, fire som ikke er dokumentert funnet utendørs i Norge, samt 16 fremmede arter vurdert for norsk svarteliste (hvorav 6 PH – potensielt høy risiko, 1 HI – høy risiko, og 1 SE – svært høy risiko). For invertebrater ble det totalt funnet ca. 21.900 individer i jordprøvene, representert ved rekkene leddormer, leddyr, bløtdyr og rundormer, hvor leddyrene dominerer med 91 % av individene. Midd utgjør mer enn 46 % av leddyrene, mens spretthaler og insekter utgjør hhv. 28 % og 24 % av dem. Dette materialet er artsbestemt til 55 arter spretthaler (åtte tidligere ikke påvist i Norge), 44 arter biller (15 ikke tidligere påvist i Norge), fire arter maur (to tidligere ikke påvist i Norge) og én sikadeart (som tidligere kun er funnet en gang med planteimport til Norge). Dessuten ble det påvist ett individ av en spinnfoting (ikke artsbestemt) som er en ny orden for Norden. I lysfellene ble det fanget anslagsvis 22.000 individer invertebrater, dominert av sørgemygg. Av biller ble det påvist 281 individer (hvorav seks fremmede arter). Av nebbmunnene var det 143 individer (hvorav to fremmede arter). Av sommerfuglene ble det fanget 102 individer (hvorav åtte antas å være fremmede arter). Det ble foretatt feltundersøkelser rundt tre ulike plantesentra, to på Østlandsområdet og ett i Rogaland, for om mulig å påvise etablering og spredning av fremmede arter. For kartlegging av karplanter ble det gjort et tilfeldig utvalg av 25 20x20m ruter (innenfor en storrute på 1km2 rundt sentra). Innenfor disse 20x20m rutene ble det i den sentrale 10x10m ruta registrert fullstendige plantelister og annen relevant informasjon. Det ble funnet 272 arter karplanter, hvorav 34 ble kategorisert som fremmede. En vesentlig andel av de fremmede artene er forvillede hageplanter, men det er snakk om arter som har vært i kultur lenge, og som er vanlige i tettbebyggelsen også i store avstander fra plantesentre. For invertebratundersøkelser ble det på hvert av de tre plantesentrene satt ut fem felleserier á en nettingfelle og fem fallfeller, plassert i overgangen mot omkringliggende natur. I tillegg ble det gjort noen kvalitative, manuelle innsamlinger. Det ble fokusert på å artsbestemme biller og nebb-munner. I Sandnes ble det fanget ca. 3700 individer biller i nettingfellene (ni fremmedarter) og 427 individer nebbmunner (en fremmedart). I fallfellene var det anslagsvis 2500 individer biller (en fremmedart). I tillegg ble det påvist ytterligere fremmede arter ved manuell innsamling. Net-tingfellene på Skedsmo og i Asker fanget også noen fremmede billearter, men ingen ble påvist i fallfellene fra disse lokalitetene. Fokuset for feltarbeidet i prosjektets første år var å få mest mulig data på hvilke fremmede arter av karplanter, insekter og utvalgte andre smådyr som følger med importkontainere med planter, samt å teste ut en mer standardisert og repeterbar feltinnsamling i nærområdene rundt plantes-entre hvor disse artene har muligheten til å etablere seg i norsk natur. For karplanter er spiring av frøbanken i jordprøver med en påfølgende vernalisering og ny spiring en god metode for påvising og kvantifisering av fremmede arter. For invertebrater er utdriving fra jordprøver godt egnet til å påvise og kvantifisere fremmede arter, men det bør fokuseres på utvalgte artsgrupper som spretthaler, biller, maur og nebbmunner. I tillegg anbefaler vi å ta ban-keprøver av utvalgte typer planter for å fange opp interessante taxa. Lysfellefangstene innendørs i importlokalene gav et begrenset antall individer av fokusgruppene biller, sommerfugler og nebbmunner, men med et relativt stort antall fremmedarter, noe som gjør at denne metodikken ser ut til å fungere for disse gruppene. For overvåking av karplantemangfold i urbane strøk slik som områdene rundt plantesentrene er, fungerer den utprøvde metodikken veldig bra. Den er repeterbar, tidsmessig avgrenset og fanger opp tilstedeværende fremmede arter. Innsamlingen av invertebrater i felt bør rettes mot utvalgte fokusgrupper av fremmede arter, og vi anbefaler å gjøre manuelle søk etter enkeltarter og i hotspot-habitater.nb_NO
dc.description.abstractAn important dispersal pathway for alien species is through plant import, where alien species act as stowaways in soil and on plant parts. The import of trees and bushes with a clod to Norway has increased from 6.000 tons in 1997 to 17.000 tons in 2014, of which 95% come from the Netherlands, Germany and Denmark. The potential amount of unwanted alien species has thus increased considerably during this period. Even though it has been documented that a large number of alien species arrives in Norway as stowaways through plant import, there is little systematic knowledge on which species arrives, where they come from, and if there are variations over time. Which alien species that may, or already have been, established, is also largely unknown. Through mapping and monitoring of the dispersal pathway plant import, this project will aims at providing the best possible basis to calculate how many alien species that arrives, and what risk they may constitute to the local biodiversity. This report treats the results from the first of three years, focusing on a quantitative and qualitative collection of material from import containers, import premises, and the surroundings of garden centra. We conducted investigations of containers and light traps at two import premises. We collected five soil samples á 2 liters from a total of 23 import containers at the two premises (115 soil samples, totally). First, we extracted invertebrates from the soil , and then germinated the seed bank in a phytotrone. We used light traps to catch flying invertebrates inside the import premises. In addition, some qualitative collections of invertebrates from the plants in the containers were done by shaking/beating the plants, and by using a special hoover. From the soil samples, 4.130 seedlings of vascular plants from 64 different species germinated. Cardamine hirsuta was by far the most common species, with 1.383 seedlings germinating from 71 soil samples. Local species constituted 26 species, 15 species were archeophytes; three species were alien species not previously evaluated for the Norwegian black list; a further four species have previously not been documented growing outdoors in Norway; and 16 species have been evaluated for the Norwegian black list (of which 6 PH – Potentially high impact, 1 HI – High impact, and 1 SE – Severe impact). For invertebrates, a total of 21.900 individuals were found in the soil samples, represented by the phyla annelids, arthropods, mollusks, and roundworms, where the arthropods dominate , with 91% of the individuals. Mites constitutes more than 46% of the arthropods, while springtails and insects constitutes 28% and 24%, respectively. This material has been identified to 55 spe-cies of collembolas (eightpreviously not known from Norway), 44 species of beetles (15previ-ously not known from Norway), four species of ants (two not previously known from Norway), and one species of cicada (only found once before with plant import to Norway). In addition, one individual of a webspinner (Embioptera; not determined to species) was found, which is a new order of insects for the Nordic region. From the light traps, we collected appr. 22.000 individuals of invertebrates, highly dominated by fungus gnats. A total of 281 beetle individuals were caught (of which six species are alien). A total of 143 individuals of true bugs were caught (of which two species are alien), and 102 individuals of butterflies were caught (of which eight are presumably alien species). We did field studies in the surroundings of three garden centra, of which two lies in the Østland-area and one in Rogaland, in order to, if possible, demonstrate establishment and dispersal of alien species. To map vascular plants, we made a random selection of 25 20x20 m squares (within a large 1 km2 square around the garden centra). Within these 20x20 m squares, we did a complete inventory of all vascular plant species and relevant information in the central 10x10 m square. We found 272 species of vascular plants, of which 34 are alien. A substantial part of the alien species are anthropophytes, have been in culture for a long time, and they are also common in urban areas far away from garden centras. For investigations of the invertebrate fauna, we placed five series of five fall traps and one wire trap at each garden centre in the margin towards surrounding nature. In addition, we did some qualitative, manual collections. We focused on determining beetle and true bug species. In Sand-nes, we caught ca. 3700 beetles in the wire traps (nine alien species) and 427 true bugs (one alien species). In the fall traps, we caught about 2.500 beetles (one alien species). In addition, more alien species were caught manually. The wire traps at Skedsmo and Asker also caught some alien beetle species, but none of them was caught in the fall traps around these garden centra. The focus for the field work during the first year of the project was to find which alien species of vascular plants, insects, and other small animals act as stowaways in import containers with plants, and to test a more standardized and repeatable collection method in the surroundings of garden centra where these species may establish in Norwegian nature. For vascular plants, germination of the seed bank followed by a vernalisation period and new germination is a good method to demonstrate and quantify alien species. For invertebrates, it is a good method to drive them out of soil samples, but we should focus on a selection of higher taxa as collembolas, beetles, ants and true bugs. In addition, we recommend to shake/beat a selection of plants to find other interesting taxa. The light traps indoors the import premises caught a limited amount of individuals from the focus groups beetles, butterflies, and true bugs, but with a relatively high number of alien species, suggesting that this method works for these groups. In order to survey the diversity of vascular plant species in urban areas like the surroundings of the three garden centra, the method used in this project works very well. It is repeatable, limited in time, and it documents the presence of alien species. The collection of invertebrates out in the field should be targeted at a selection of focus groups of alien species, and we recommend doing manual searches for species in hotspot habitats.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;1136
dc.subjectFremmede arternb_NO
dc.subjectKarplanternb_NO
dc.subjectInvertebraternb_NO
dc.subjectImportkontainerenb_NO
dc.subjectJordprøvernb_NO
dc.subjectFeltundersøkelsernb_NO
dc.subjectLysfellernb_NO
dc.subjectImportstedernb_NO
dc.subjectAlien speciesnb_NO
dc.subjectVascular plantsnb_NO
dc.subjectInvertebratesnb_NO
dc.subjectImport containersnb_NO
dc.subjectSoil samplesnb_NO
dc.subjectField surveysnb_NO
dc.subjectLight trapsnb_NO
dc.subjectImport-sitesnb_NO
dc.subjectNINA Rapport
dc.titleSpredning av fremmede arter med planteimport til Norgenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber105 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1284924
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2049]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record