Gauperegistrering i utvalgte fylker 2010
Research report
View/ Open
Date
2010Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Original version
Tovmo, M. & Brøseth, H. 2010. Gauperegistrering i utvalgte fylker 2010. - NINA Rapport 590. 25 s.Abstract
Tovmo, M. & Brøseth, H. 2010. Gauperegistrering i utvalgte fylker 2010. - NINA Rapport 590. 25 s. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt overvåker i dag bestandsstørrelse og be-standsutvikling hos gaupe i Norge gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger). I tillegg er det i deler av landet opprettet et fast nettverk av takseringslinjer som gjennomføres hver vinter før gaupejakta starter. Utviklingen i gaupebestanden kan følges over tid gjennom eventuelle endringer i sporkryssingsfrekvens på linjene (”gaupeindeks”). Takse-ringslinjer er lagt ut i Nordland sør for Saltfjellet, Nord-Trøndelag, Hedmark, Telemark, Buske-rud, Oslo og Akershus. Denne rapporten gir en oversikt for resultatene fra takseringslinjer gått vinteren 2009/10, og gir i tillegg en oversikt over endringer i sporkryssingsfrekvens i områder der linjer er gått tidligere år. Minimum antall familiegrupper av gaupe i Norge oppsummeres i en egen rapport fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt (NINA Rapport 587).
Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av tak-seringen. Statens naturoppsyn (SNO) er ansvarlig for kontroll av alle spor fra familiegrupper av gaupe innmeldt av takseringspersonell. Spor etter ulv blir kontrollert av personell fra Høgskolen i Hedmark i samarbeid med SNO. SNO har også ansvar for innlegging av data i Rovbasen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er ansvarlig for bearbeiding av data og rapportering.
De enkelte fylkeslag/lokallag av NJFF har plassert ut 3-4 takseringslinjer (~3 km lange) per kvadratmil av tilgjengelig gaupehabitat i fylket. Linjene er plassert der man ut fra erfaring lokalt forventer det er størst sjanse for å finne gaupespor. Dette vil ofte si bratte dalsider der gaupene har lett for å legge dagleie, lokale rådyrkonsentrasjoner o.a. Linjetakseringene gjennomføres en gang hver vinter under gode sporingsforhold i perioden 1. november til 31. januar.
Til sammen er det plassert ut 1945 takseringslinjer på ca 3 km hver i de syv fylkene. Dette gir en god dekning av linjer, med en gjennomsnittlig tetthet på 3,8 linjer per 100 km2 med skog-kledde områder. NJFF sentralt, regionalt og lokalt, har gjort et omfattende arbeid i organisering og gjennomføring av registreringen. Vinteren 2009/10 ble 63 % av takseringslinjene gått i re-gistreringsperioden (før 1. februar). Andelen linjer gått varierte fra 28 % i Oslo og Akershus til 80 % i Nordland.
Det ble funnet spor av gaupe i alle fylker. Gaupeindeksen viste en signifikant nedgang i antall linjer med kryssende gaupespor fra vinteren 2008/2009 til 2009/2010 i Nord-Trøndelag. For de andre fylkene ble det ikke påvist signifikante endringer. Spor av ulv ble funnet i Hedmark og Buskerud, og alle innmeldte spor av ulv i Hedmark var innenfor tidligere kjente ulverevir. Spor av jerv ble funnet i Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark.
Gaupe, Lynx lynx, gauperegistrering, Norge, nasjonalt overvåkingsprogram, bestandsutvikling, Eurasian lynx, Lynx lynx, monitoring, Norway, index lines The Norwegian national monitoring program for large carnivores uses two methods to monitor the size and trend of lynx populations - both of which depend on a high degree of voluntary labour. The first method collects observations of family groups nationwide, and uses a set of telemetry-derived distance rules to estimate the minimum number of reproductive female lynx that could be responsible for the observations. In addition, in a selection of the major lynx counties, track counts are collected in snow along a network of fixed transects before the annual lynx hunt. These data are used to produce an index of abundance. This report summarises the results of the winter of 2009/2010 survey, and where data from earlier years exist, examines the changes that have occurred.
The Norwegian Association of Hunters and Anglers (NJFF) has been delegated the responsibiliity for conducting the track counts in the field. The State Nature Inspectorate (SNO) has responsibility for checking the observations of family groups foun
d along the index lines. SNO also has responsibility for entering the family group observations into the national database Rovbasen. NINA is responsible for data analysis and reporting.
The local NJFF associations have been responsible for placing 3-4 index lines (each about 3 km long) per 100 km2 of potential lynx habitat (forest). The lines are deliberately placed where the chances of finding lynx tracks are highest - this is often on steep slopes. The lines are walked or skied once per winter between 1st November and the start of the lynx hunting season on February 1st.
A total of 1945 index lines have been distributed in the 7 counties - giving good coverage with an average density of 3.8 lines per 100km2. In winter 2009/2010 a total of 63 % of the lines were surveyed, ranging from 28 % of the lines covered in Oslo and Akershus to 80
% in Nordland.
Lynx tracks were found in all counties. In addition, wolverine tracks were found in three counties and wolf tracks in two. A significant decrease in number of lynx tracks were found in Nord-Trøndelag. No significant increase or decrease in number of lynx tracks were found in any of the other counties.