dc.contributor.author | Tovmo, Mari | |
dc.contributor.author | Brøseth, Henrik | |
dc.date.accessioned | 2015-10-16T10:10:31Z | |
dc.date.accessioned | 2015-10-28T11:31:52Z | |
dc.date.available | 2015-10-16T10:10:31Z | |
dc.date.available | 2015-10-28T11:31:52Z | |
dc.date.issued | 2011 | |
dc.identifier.citation | Tovmo, M. & Brøseth, H. 2011. Gauperegistrering i utvalgte fylker 2011. - NINA Rapport 750. 24 s. | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 978-82-426-2340-9 | |
dc.identifier.issn | 1504-3312 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2358289 | |
dc.description.abstract | Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt overvåker i dag bestandsstørrelse og be-standsutvikling hos gaupe i Norge gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger). I tillegg er det i deler av landet opprettet et fast nettverk av takseringslinjer som gjennomføres hver vinter før gaupejakta starter. Utviklingen i gaupebestanden kan følges over tid gjennom eventuelle endringer i sporkryssingsfrekvens på linjene (”gaupeindeks”). Takse-ringslinjer er lagt ut i Nordland sør for Saltfjellet, Nord-Trøndelag, Hedmark, Telemark, Buske-rud, Oslo og Akershus. Denne rapporten gir en oversikt for resultatene fra takseringslinjer gått vinteren 2010/11, og gir i tillegg en oversikt over endringer i sporkryssingsfrekvens i områder der linjer er gått tidligere år. Antall familiegrupper av gaupe i Norge i 2011 er oppsummert i en egen rapport fra Rovdata (NINA Rapport 724). Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av tak-seringen. Statens naturoppsyn (SNO) er ansvarlig for kontroll av alle spor fra familiegrupper av gaupe innmeldt av takseringspersonell. Spor etter ulv blir kontrollert av personell fra Høgskolen i Hedmark i samarbeid med SNO. SNO har også ansvar for innlegging av data (gaupe familie-grupper og ulv) i Rovbasen. Rovdata er ansvarlig for bearbeiding av data og rapportering.
De enkelte fylkeslag/lokallag av NJFF har plassert ut 3-4 takseringslinjer (~3 km lange) per kvadratmil av tilgjengelig gaupehabitat i fylket. Linjene er plassert der man ut fra erfaring lokalt forventer at det er størst sjanse for å finne gaupespor. Dette vil ofte være bratte dalsider der gaupene legger dagleier, i forbindelse med lokale rådyrkonsentrasjoner og i forbindelse med kjente vandringsruter for gaupe. Linjetakseringene gjennomføres en gang hver vinter under gode sporingsforhold i perioden fra 1. november til og med 31. januar. Til sammen er det plassert ut 1948 takseringslinjer på ca 3 km hver i de syv fylkene. Dette gir en god dekning av linjer, med en gjennomsnittlig tetthet på 3,8 linjer per 100 km2 med skog-kledde områder. NJFF sentralt, regionalt og lokalt, har gjort et omfattende arbeid i organisering og gjennomføring av registreringen. Vinteren 2010/11 ble 63 % av takseringslinjene gått i re-gistreringsperioden (før 1. februar). Andelen linjer gått varierte fra 44 % i Oslo og Akershus til 72 % i Nordland. Det ble funnet spor av gaupe i alle fylker. Det ble ikke påvist signifikante endringer i gaupein-deksen i noen av fylkene, men alle fylkene har en negativ tendens i gaupeindeksen fra 2010 til 2011. Spor av ulv ble bare funnet i Hedmark og alle de innmeldte sporene var innenfor tidlige-re kjente ulverevir. Spor av jerv ble funnet i Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark. | nb_NO |
dc.description.abstract | The Norwegian national monitoring program for large carnivores uses two methods to monitor the size and trend of lynx populations - both of which depend on a high degree of voluntary labour. The first method collects observations of family groups nationwide, and uses a set of telemetry-derived distance rules to estimate the number of reproductive female lynx that could be responsible for the observations. In addition, in a selection of the major lynx counties, track counts are collected in snow along a network of fixed transects before the annual lynx hunt. These data are used to produce an index of abundance. This report summarises the results of the winter of 2010/2011 survey, and where data from earlier years exist, examines the changes that have occurred.
The Norwegian Association of Hunters and Anglers (NJFF) has been delegated the responsibility for conducting the track counts in the field. The State Nature Inspectorate SNO) has responsibility for checking the observations of family groups found along the index lines. SNO also has responsibility for entering the family group observations into the national database Rovbasen. Rovdata is responsible for data analysis and reporting.
The local NJFF associations have been responsible for placing 3-4 index lines (each about 3 km long) per 100 km2 of potential lynx habitat (forest). The lines are deliberately placed where the chances of finding lynx tracks are highest - this is often on steep slopes. The lines are walked or skied once per winter between 1st November
and the start of the lynx hunting season on February 1st.
A total of 1948 index lines have been distributed in the 7 counties
- giving good coverage with an average density of 3.8 lines per 100km2. In winter 2010/2011 a total of 63 % of the lines were surveyed, ranging from 44 % of the lines covered in Oslo and Akershus to 72% in Nordland.
Lynx tracks were found in all counties. In addition, wolverine tracks were found in three cou
nties and wolf tracks in one. No significant increase or decrease in number of lynx tracks were found in any of the counties. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for naturforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NINA rapport;750 | |
dc.subject | Gaupe | nb_NO |
dc.subject | Lynx | nb_NO |
dc.subject | Gauperegistrering | nb_NO |
dc.subject | Norge | nb_NO |
dc.subject | Nasjonalt overvåkingsprogram | nb_NO |
dc.subject | Bestandsutvikling | nb_NO |
dc.title | Gauperegistrering i utvalgte fylker 2011 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.date.updated | 2015-10-16T10:10:30Z | |
dc.source.pagenumber | 24 s. | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 915485 | |
dc.description.localcode | © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. | nb_NO |