Forvaltning og ikke-forvaltning av elv og skog i Nord-Troms
Peer reviewed
Published version
View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Tidsskriftet Utmark [67]
Abstract
Artikkelen sammenlikner forvaltninga av to områder i Nordreisa og friluftsaktiviteter som foregår der. Det ene er Reisaelva med laksefiske, mens det andre er Kjellerskogen hvor det inntil nylig foregikk hundespanntrening samtidig som skogen i lang tid har blitt benyttet til sauebeite. Det har tidvis vært konflikter knyttet til begge områdene. For elva ble det opprettet et regime som styrer aktivitetene. I det andre området var tilgangen basert på allemannsretten og gamle beiterettigheter. Kommunen ville ikke regulere arealene i Kjellerskogen, før det i 2022 falt en høyesterettsdom som i realiteten sa at de måtte. Artikkelen beskriver hvordan man lokalt har sett på aktivitetene i de to områdene, og i hvilken grad områdene har vært preget av et nærvær eller et fravær av styring. Artikkelen viser at allemannsretten ikke var et tilstrekkelig grunnlag for forvaltning av et spesialisert og arealkrevende friluftsliv som hundekjøring i et beiteområde. Institusjonalisering framstår som en forutsetning for en holdbar forvaltning og dens legitimitet. Artikkelen er basert på dybdeintervjuer med sentrale aktører i de to områdene i 2022, dels gjort med enkeltpersoner, dels gjennomført i grupper. The article compares the management of two areas in Nordreisa, comprising salmon fishing in the Reisa River, and dog sledding in a forest area called Kjellerskogen where sheep also graze. There have occasionally been conflicts linked to both activities. A regime has been established for the river that governs the activities. In the other area, access is based on a law providing the public freedom to roam, and old grazing rights. The municipality rejected to regulate the area, until a verdict in the Norwegian Supreme Court said that they had to do it. The article describes how the activities in the two areas were viewed locally, including how they were managed and non-managed. The article shows that the right to roam was not a sufficient basis for the development of a specialized and area-demanding outdoor activity such as dog sledding in a grazing area. Institutionalization appears to be a prerequisite for a viable governance and its legitimacy. The article is based on in-depth interviews with key actors in the two areas in 2022, partly conducted with individuals, partly carried out in groups.