Utmarksbeite eller hyttefelt – utfordringer for arealplanlegging

Abstract

Artikkelen diskuterer hvordan arealplanlegging etter plan- og bygningsloven kan bidra til å håndtere konflikter mellom utmarksbeiting og hyttefelt. Den største utfordringa er å omsider ta fatt i den lenge etterlyse innsatsen for å utvikle nye prinsipper, modeller og metoder for planlegging av hyttefelt. Vi kan ikke fortsette med hyttefelt som forvokste, bilbaserte boligområder med privatiserte uteområder. Det er behov for å endre planleggingspraksis til å i større grad være åpen for at konflikter er en del av prosessen. Konfliktene kan ikke omgås, men må aksepteres og reguleres. Praksis for bruk av innsigelser bør endres fra å være noe som for all del bør unngås i planprosessen, til å bli et redskap for samarbeid mellom ulike aktører og forvaltningsnivå. Sammen med mer aktiv bruk av regionalt planforum, kan innsigelser bli et viktig redskap for flernivåstyring som er nødvendig for å få til velfungerende planprosesser. Både planprogram og konsekvensutredninger kan brukes mye mer bevisst for å synliggjøre og øke kunnskapen om beiteinteressene. Her kan aktører på alle nivåer være aktive bidragsytere, fra beitebrukere til statsforvalterens landbruksavdeling. Det betyr ikke nødvendigvis at beiteinteressene vil vinne fram, men kunnskapsgrunnlaget øker og interessene blir synliggjort.

The article discusses how land-use planning according to the Planning and Building Act can help to manage conflicts between open field grazing and second home areas. The greatest challenge is to finally start the long-awaited effort to develop new principles, models and methods for planning of second homes areas. We cannot continue with second home areas as overgrown, car-based residential areas with privatized outdoor areas. There is a need to change planning practices to be more open to conflicts as part of the process. The conflicts cannot be avoided but must be accepted and regulated. The practice of using objections should be changed from something that should be avoided in the planning process to becoming a tool for cooperation between different actors and levels of administration. Together with more active use of the regional planning forum, objections can become an important tool for multi-level management, which is necessary to achieve well-functioning planning processes. Both the planning program and impact assessments can be used much more consciously to highlight and increase knowledge about grazing interests. Here, actors at all levels can be active contributors, from pasture farmers to the state administrator's agricultural department. This does not necessarily mean that grazing interests will win out, but the knowledge base will increase and the interests are made visible.