Lokalt og globalt arealpress i utmarkskommuner

Abstract

Fosen-Orkland-regionen i Trøndelag representerer et tverrsnitt av utviklingstrekk og pressfaktorer i norsk utmark. Fornybar energi og industriell transformasjon under «det grønne skiftet» og ulike former for næringsutvikling og kommodifisering gjennom rekreasjonsøkonomien i utmarka er viktige endringsfaktorer i regionen. Artikkelen ser på forholdet mellom beitebruk, hyttebygging og vindkraft innenfor regionen, og diskuterer dette i spennet mellom kommunal planlegging og autonomi og de ulike driverne og aktørene på lokalt og nasjonalt nivå, og som del av store internasjonale endringer. Datamaterialet er basert på en workshop med planleggere innenfor kommunal forvaltning fra alle kommunene i Fosen- og Orkland-regionen, intervju og samtaler med representanter for forvaltning, reindrift og vindkraft, medier, Fosendommen og juridiske kommentarer til den. Konsekvensene av arealbruksendringene i regionen er økt naturtap, dårlig koordinert arealbruk over kommunegrenser, vanskeligheter med å fortsette beiting og økt press på sør-samisk reindrift. Mange utmarkskommuner har ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere disse utfordringene på plansida og kommunepolitiske hensyn knyttet til velferdstjenester for sine innbyggere begrenser evnen til å avvise eller stille tilstrekkelige krav til utbyggingssøknader. Vindkraftutbygging har til nå vært sentralstyrt etter Energiloven. Konfliktene rundt vindkraft har medvirket til at mye av tilknyttet ansvar og oppgaver skal overføres til kommunalt nivå og Plan- og bygningsloven. Dette vil kreve en betydelig oppbygging og samordning av kompetanse og kapasitet, og i artikkelen foreslås en videreutvikling av et regionalt samarbeidsforum, der arealsaker som vindkraft og hyttebygging inngår. Bedre økonomiske fordelingsprinsipper kan være en del av en slik bedre koordinert arealbruk og -forvaltning. Så lenge driverne for arealbruksendringer er så sterke, er det imidlertid grunn til å forvente fortsatt store tap av sammenhengende naturområder og press på tradisjonelle beitenæringer.

The Fosen-Orkland region in Trøndelag county offers a cross-section of trends and pressures between renewable energy developments, traditional grazing practices and various forms of business development and commodification through the “green transformation” and the recreational economy. Sheep farming and indigenous, South Sámi reindeer herding represent important land use by grazing the outfields, but these practices are under pressure. The article focuses especially on recreational cabin developments and wind energy processes, including the Fosen supreme court verdict that deemed the decision for building 151 wind turbines invalid, due to violation of indigenous reindeer herding rights and human rights. While wind energy planning until now has been a centralized responsibility, a transfer to municipality level has been seen as a means to strengthen the democratic process but many municipalities do not have sufficient planning capacity to handle the current land use challenges, nor the political and economic integrity. Local politicians tasked with providing welfare services to inhabitants often struggle to reject development applications. This has lead to poorly coordinated land use, nature losses and increased pressure on pastoralist practices. A strengthened regional level for better collaboration and coordination of planning and development activities with the municipalities could be a solution but weakening the autonomy of municipalities is controversial. A reorganization of the distribution of economic benefits from land developments is essential to ensure better land management.