Biosikkerhetsregimet inntar utmarka. En analyse av CWD-prosessen i Nordfjella

Abstract

Denne artikkelen undersøker forholdet mellom viltforvaltning og forvaltning av viltsykdommer gjennom en casestudie av prosessen som etterfulgte funnet av CWD hos villrein i Nordfjella i 2016. Begrepet biosikkerhet brukes for å belyse framvoksende styringslogikker som utfordrer samforvaltningstradisjonene i utmarksforvaltningen. Artikkelen viser at eksisterende erfaringer, arenaer og nettverk for samforvaltning av villrein ikke ble utnyttet. I stedet ble prosessen styrt ovenfra og ned, den var ekspertledet og ble holdt innenfor forvaltningsarenaen for sykdom og matsikkerhet. Dette undergraver tillit til forvaltningen og vil sannsynligvis legge hindre for fremtidig samarbeid. Artikkelen argumenterer derfor for at internasjonale biosikkerhetsregimer må balanseres med lokal forvaltning. Biosikkerhetstiltak har økonomiske, økologiske og kulturelle konsekvenser, og har potensiale til å endre samlingen av verdier og normer som styrer eller regulerer forhold både mellom stat og sivilsamfunn og mellom mennesker og natur.

This article examines the relationship between wildlife management and the management of wildlife diseases through a case study of the process that followed the discovery of CWD in wild reindeer in Nordfjella in 2016. The term biosecurity is used to illuminate emerging logics of management that challenge co-management traditions in outfields management. The paper shows that existing experience, arenas and networks for co-management of wild reindeer were not utilized in this extraordinary situation. Instead, the process was managed from the top down, led by experts and kept within the management arena for disease and food safety. This undermines trust in management and is likely to create obstacles to future cooperation. The article therefore argues that international biosecurity regimes must be balanced with local management. Biosecurity measures have economic, ecological and cultural consequences, and the potential to change the collection of values and norms that govern or regulate relations between the state and civil society, but also between people and nature.