Trusselvurdering for sjøørret

Abstract

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2023. Trusselvurdering for sjøørret. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 12, 37 s. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har tidligere vist at tilstanden for sjøørret er dårlig i svært mange vassdrag i hele landet, unntatt i Nordland og Troms og Finnmark der situasjonen fortsatt er noe bedre. For første gang har vi nå gjort en trusselvurdering for sjøørret, etter samme system som for laks. Vi vurderer menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene. Dette gjøres ut fra en vurdering av redusert produksjon og eventuelt tap av bestander, samt risikoen for at truslene medfører ytterligere framtidig redusert produksjon og tap av bestander. Lakselus fra oppdrettsanlegg skiller seg ut som den aller største trusselen mot sjøørret (figur 1). Et stort antall bestander over store deler av landet er rammet. Risiko for at bestander blir kritisk truet eller tapt på grunn av lakselus er stor på grunn av manglende tiltak. Høye nivå av lakselus rammer også mange bestander i de deler av landet der sjøørreten til nå har hatt en bedre tilstand enn i resten av landet. Effekten av lakselus er så stor og geografisk omfattende at denne trusselen alene har vært, og vil om ikke nye tiltak gjennomføres i høy grad være bestemmende for utviklingen i bestandsstatus for sjøørret i Norge. For å bedre situasjonen for sjøørret i Norge er det nødvendig å gjøre betydelige tiltak for å redusere smittepresset fra oppdrett. Klimaendring er den nest største trusselen mot sjøørret, med en stor risiko for ytterligere negative effekter i framtida (figur 1). Klimaendring er vurdert som en ikke-stabilisert bestandstrussel, men i mindre grad enn lakselus. Kulverter, arealinngrep/kanalisering og landbruksaktivitet er trusler mot sjøørret, men i mindre grad enn lakselus og klimaendringer (figur 1). Risiko for ytterligere forverring av situasjonen på grunn av arealinngrep er relativt høy, mens risiko for en forverring knyttet til landbruk og kulverter er mindre. Vannkraftregulering, annen vannbruk og infeksjoner har også betydelig negativ påvirkning på sjøørret. Det er store muligheter for å gjøre flere tiltak som i betydelig grad kan bedre forholdene for sjøørret i forbindelse med alle disse truslene. Det er god kunnskap og stor sikkerhet i vurderingene særlig for lakselus og de ulike fysiske inngrepene (figur 1). Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret og andre laksefisk, der vurderingen er særlig usikker på grunn av manglende kunnskap om effekter. På grunn av kunnskapsmangel er også vurderingene av effekter på sjøørret usikker når det gjelder overbeskatning, effekter på sjøørret fra infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett, klimaendringer og andre fremmede arter enn pukkellaks (figur 1). Overbeskatning av sjøørret er vanskelig å vurdere på grunn av mangler ved fangststatistikken, og fordi det for sjøørret ikke er satt gytebestandsmål på samme måte som for laks.