Beitelag: sosiale nettverk med betydning for helse og livskvalitet?

Abstract

I denne artikkelen beskriver jeg hvordan beitelag planlegger, organiserer og utfører sine fellesoppgaver gjennom både formelle og uformelle avtaler. Datainnsamlingen baserer seg på kvalitative intervjuer med ledere for beitelag. Jeg er særlig opptatt av hvordan beitelagene kan ha betydning for sauebøndenes helse og livskvalitet. For å forstå og fortolke innholdet i samtalene bruker jeg teori om sosiale nettverk, sosial kapital, sosiale støttesystemer og setter dette inn i en folkehelsevitenskapelig ramme. Artikkelen ser særlig på hvordan hverdagsaktivitetene i beitelagene bidrar til å vedlikeholde de sosiale båndene mellom beitelagets medlemmer og heve beitebrukernes livskvalitet. Samtalene med beitelagene viser at beitelagene kan betraktes som sosiale nettverk hvor medlemmene gjennom felles gjøremål og formelle avtaler, bygger samhold, fellesskap og identitet. Beitelaget ser ut for å representere et sosialt støttesystem hvor det utveksles og byttes ulike former for hjelp og støtte, både sosialt, emosjonelt og instrumentelt.

This article describes how grazing associations plan, organize, and carry out their joint tasks through both formal and informal agreements. The data collection is based on qualitative interviews with managers of grazing associations. Findings from the conversations with the grazing associations are discussed in light of occupational science, theories on social networks, social capital, and social support systems. The results indicate that through the shared activities, the associations appear to represent a social support system where various forms of help and social, emotional, and instrumental support are exchanged. The associations may be regarded as social networks where the members, through common tasks and formal agreements, build cohesion and create a sense of belonging with positive impact on health and well-being.