| dc.description.abstract | Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2023. Vurdering av bruk av fiskeredskap i sjøen til bekjempelse av pukkellaks. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 11, 107 s.
Miljødirektoratet forbereder tiltak for bekjempelse av pukkellaks i 2023. Hovedstrategien er å sortere ut pukkellaks når de går opp i elvene, ved bruk av fiskefeller i munningene. Som et supplement har Miljødirektoratet bedt vitenskapsrådet vurdere om det finnes effektive metoder for uttak av pukkellaks i sjøen som ikke innebærer uforsvarlig risiko for fangst, skader og dødelighet, av laks, sjøørret og sjørøye. Miljødirektoratet har bedt om at vitenskapsrådet, med utgangspunkt i eksisterende kunnskap, vurderer bruk av garn, not og ulike rusetyper til utfisking av pukkellaks, med særlig vekt på kilenot. De har bedt vitenskapsrådet vurdere effekten av et eventuelt slikt fiske, både med tanke på uttak av pukkellaks og på risiko for skader og dødelighet på bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Vitenskapsrådet har beregnet fangst og bifangst ved bruk av kilenot og krokgarn til eventuell utfisking av pukkellaks, mens andre redskap er vurdert kvalitativt.
For å kunne vurdere hva slags effekt et fiske etter pukkellaks i sjøen med kilenot, krokgarn og andre redskap vil ha i form av å redusere mengden pukkellaks, og hvordan fisket samtidig vil påvirke laks, sjøørret og sjørøye negativt, har vi vurdert følgende:
• Forholdet mellom fangstsannsynlighet for pukkellaks, laks, sjøørret og sjørøye. Herunder har vi vurdert og beregnet:
◦ Om og i hvilken grad de ulike artene befinner seg i områdene der fisket foregår – altså romlig overlapp.
◦ Om og i hvilken grad de ulike artene befinner seg i det aktuelle området når fisket foregår - altså tidsmessig overlapp.
◦ I hvilken grad egnede redskaper for et rettet fiske etter pukkellaks har maskevidder som også vil fange laks, sjøørret og sjørøye av ulike kroppsstørrelser - altså størrelsesavhengig bifangstsannsynlighet.
• Forventet fangstandel for pukkellaks, laks, sjøørret og sjørøye i de ulike fiskeriene, ved ulik fangstinnsats.
• Forventet bifangstdødelighet, gitt at det innføres gjenutsettingspåbud av laks, sjøørret og sjørøye.
Hvis et fiske i sjøen etter pukkellaks skal være mest mulig effektivt, så bør det foregå omtrent i perioden 20. juni til 15. juli, ut fra når de kommer til kysten og vandrer opp i elvene. Denne perioden overlapper helt med perioden når sjøørret og sjørøye er i sjøen. For laks vil en god del av stor- og mellomlaksen ha passert kyst- og fjordområdene og gått opp i elvene før dette, mens mye av smålaksen vil være på innvandring mot elvene. Tidsmessig er det dermed stor mulighet for bifangst av sjøørret, sjørøye og laks (særlig smålaks) i perioden det er mest aktuelt med et eventuelt fiske etter pukkellaks i sjøen. Pukkellaks har en streng toårig livssyklus, og har forekommet i store antall annethvert år (i oddetallsår 2017, 2019, 2021 og forventes i 2023). Et rettet fiske etter pukkellaks er derfor mest sannsynlig aktuelt annethvert år i årene som kommer.
Laks er gjennomgående større enn pukkellaks, mens sjøørret og sjørøye er gjennomgående mindre enn pukkellaks. For pukkellaks gir 55 mm garnredskap høyest fangbarhet, og fangbarheten avtar markant med økende maskevidde, særlig for maskevidder større enn 58 mm. Fangbarheten for pukkellaks er nesten like høy i 50 mm garn, men da blir fangbarheten en god del høyere for sjøørret og sjørøye. Fangbarheten for laks er bare marginalt høyere i 58 mm enn 55 mm, mens fangbarheten for sjøørret og sjørøye er markant lavere. Dette tilsier at i tillegg til 55 mm maskevidde, så kan også 58 mm maskevidde være aktuelt i redskaper som krokgarn og kilenot for et eventuelt rettet fiske etter pukkellaks. Mindre maskevidder enn 55-58 mm er ikke godt egnet, blant annet på grunn av økt fangst av sjøørret og sjørøye.
I sjølaksefisket har det lenge vært en bestemmelse om minimum 58 mm maskevidde både for kilenot og krokgarn. Begge redskap ble brukt i sjølaksefisket i Troms og Finnmark til og med 2021, mens bare kilenot og ikke krokgarn ble brukt i 2022. Kilenot og krokgarn med 58 mm maskevidde fanger få laksefisk som er mindre enn 1,5 kg fordi de slipper gjennom maskene. Kilenot og krokgarn er størrelsesselektive, og jo større maskevidder som brukes, jo større er fisken som slipper gjennom maskene og dermed ikke fanges. I sjølaksefisket med kilenot og krokgarn i store deler av Troms og Finnmark har som oftest større maskevidder enn 58 mm blitt brukt de senere årene, ofte mellom 64 mm og 76 mm. Det har vært vanlig å benytte seg av mindre maskevidder i kilenotfisket enn i krokgarnfisket. Noen fisker også med kilenøter med maskevidde 58 mm.
Fra overvåkingsfiske med bruk av kilenot flere steder i landet er det vist at bifangstdødeligheten av laks og sjøørret er betydelig. I kilenøter med 58 mm maskevidde var 18-31 % av laksen død eller så skadet at de måtte avlives, og med 40 mm maskevidde gjaldt dette 22-23 % av laksen. I kilenøter med 58 mm maskevidde var 31-64 % av sjøørreten død eller så skadet at de måtte avlives, og med 40 mm maskevidde gjaldt dette 26-57 % av sjøørreten. Dødeligheten av laks var mindre i kilenot med maskevidde 40 mm enn 58 mm, mens dødeligheten av sjøørret var større i not med den minste maskevidden, der dette kunne direkte sammenlignes. For not med en gitt maskevidde avtok dødeligheten med økende kroppsstørrelse, både for laks og sjøørret.
Med utgangspunkt i sjølaksefisket i 2021, da både kilenot og krokgarn var tillatte redskap, har vi beregnet hva slags beskatning av pukkellaks som kan oppnås og hvor stor bifangsten kan bli, både med sesong og maskevidder slik det var i 2021, og med maskevidder og sesong som er tilpasset et høyest mulig uttak av pukkellaks. Vi har også vurdert hvordan beskatningen blir om det innføres gjenutsettingspåbud for bifangst av laks, sjøørret og sjørøye i et eventuelt rettet fiske etter pukkellaks.
Med fiskeinnsats som i 2021, med samme fisketid, redskap og maskevidder, vil uttaket av pukkellaks i kilenot og krokgarn samlet bare være ca. 19 % av mengden pukkellaks som kommer fra havet (innsiget), mens beskatningen av laks vil være på ca. 25 %. Vi konkluderer med at et ordinært sjølaksefiske, det vil si med samme redskap, innsats og fiskeperiode som i 2021, ikke vil kunne bli et effektivt bidrag til å bekjempe pukkellaks uansett om innsatsen økes betydelig, fordi mange pukkellaks er så små at de uansett ikke fanges med de maskeviddene som brukes.
Et rettet fiske etter pukkellaks med tilpassede maskevidder i tillegg til det ordinære sjølaksefisket vil i pukkellaksår medføre for høyt samlet uttak av laks og vil true oppnåelse av både forvaltningsmål og kvalitetsnorm for villaks. En endring til kun bruk av maskevidder som er bedre tilpasset fangst av pukkellaks (55-58 mm) vil øke fangsten av pukkellaks, men vil med samme antall kilenøter og krokgarn og fiskesesong som i 2021 også gi en markant økning i beskatningen av laks, sjøørret og sjørøye i forhold til 2021-nivået, noe vitenskapsrådet fraråder. Vitenskapsrådet ga i 2020 råd om redusert beskatning av laks i mange av fjordstrøkene i Troms og Finnmark, av hensyn til sårbare bestander. Av hensyn til laks i Tanavassdraget, der bestandssituasjonen er svært dårlig, ble sjølaksefisket i Tanafjorden og omliggende sjøområder stengt fra 2021, og det ble ikke åpnet for fiske i vassdraget. For å ta hensyn til de sårbare bestandene bør den samlede beskatningen av laks i et sjøfiske etter pukkellaks ikke økes ut over nivåene i 2021 og 2022. Dette gjelder spesielt for laks i Tanavassdraget der det ikke er noe overskudd å høste av og hvor bestandene er under gjenoppbygging, men også andre bestander med svært lavt eller ikke noe høstbart overskudd (som Reisaelva, der fisket var stengt i deler av 2021-sesongen og hele 2022). Sjøørretbestandene i Troms og Finnmark framstår som relativt sterke og kan trolig tåle noe høyere beskatning i sjøen, men et rettet fiske etter pukkellaks vil medføre stor bifangstdødelighet både av sjøørret og sjørøye, og særlig av de store individene som er viktige for bestandene. Sjørøye er i negativ utvikling, og status for sjørøye er dårlig kjent.
For å nå forvaltningsmålene for laks og målene i kvalitetsnorm for villaks så blir valget i pukkellaksår enten å fortsette et ordinært sjølaksefiske med et lavt uttak av pukkellaks, eller å gjennomføre et rettet fiske etter pukkellaks for å vesentlig bidra til bekjempelsesstrategien, noe som innebærer bruk av kilenøter med restriksjoner på maskevidder (kun 55-58 mm), pålegg om å sette ut all laks, sjøørret og sjørøye, samt tilpasning av fiskesesongen til ca. 20. juni til 15. juli for å ikke beskatte laks for hardt. Dette er redskap og sesong som er best egnet til å ta ut mest mulig pukkellaks uten at dødeligheten av lokale laksefisk blir for stor. En slik sesong beskytter særlig stor laks. Et slikt fiske vil uansett medføre bifangst av sjøørret og sjørøye. Krokgarn anbefales ikke i et rettet fiske etter pukkellaks på grunn av stor bifangstdødelighet av annen fisk, opp mot 100 %.
Vitenskapsrådet har i tillegg til kilenot og krokgarn vurdert andre redskap til et eventuelt rettet fiske etter pukkellaks i sjøen, som varp/sittenot, storruse, settegarn/flytegarn, drivgarn, landnot/strandnot, dorg, snurpenot og pontongfelle. Ingen av disse ble vurdert til å være særlig aktuelle til et effektivt rettet fiske etter pukkellaks på grunn av stor bifangstdødelighet og/eller lav fangsteffektivitet. Snurpenot med dagens teknologi og praksis kan medføre en svært stor bifangstdødelighet av lokale laksefisk. Snurpenot vil bare være egnet redskap under forutsetning av at metoder for å finne pukkellaks uten å få med bifangst av de andre artene blir utviklet. | en_US |
