Vindkraftutbygging og bærekraftig reindrift på to øyer i Troms

Abstract

Hvilken betydning har arealinngrep for reindriftas økologiske og kulturelle bærekraft? Konsekvensene av arealinngrep handler ikke kun om tap av beiteland og produksjon i reindriftsflokken, men også om endringer i samspillet mellom rein og mennesker, beite, og det samiske reindriftssamfunnet. Tap av beiter har betydning for den kulturelle bærekraften ved at færre familiemedlemmer kan delta i driften eller ved at tradisjonell reindrift ikke lengre er mulig basert på det beitegrunnlaget de har til rådighet. Gjennom to eksempler fra utbygging av vindkraft på nøkkelbeiter på øyer i Troms viser vi at reindriftsamfunnene opplever at deres levedyktighet og mulighetene til å overføre sin tradisjonelle reindrift til etterkommerne er varig svekket. I denne artikkelen argumenterer vi for at vurderinger av reindriftas bærekraft ikke ensidig kan fokusere på produksjon i reindrifta, men også må ta hensyn til endringer i samspillet mellom dyr og mennesker med utgangspunkt i reindriftutøvernes kunnskaper og deres opplevelser av endring.

What are the implications of spatial enchroachments on the ecological and cultural sustainability of Sami reindeer husbandry? The consequences of spatial enchroachments are not only about loss of pastureland and meat production rates, but also about changes in the human-animal relations with wide-ranging implications for the Sami society. Loss of pastures have implications for cultural sustainability, implying that fewer family members can participate in husbandry or that traditional reindeer husbandry is no longer possible when pastures are no longer available. Through two examples of wind power development on two islands in Troms county in northern Norway, we show that reindeer herding societies experience a lasting reduction in their viability and ability to transfer traditional reindeer husbandry to new generations. We argue that evaluations of reindeer husbandry sustainability cannot only focus on impacts on meat production, but also need to consider the changing interplay between humans and animals with decisions grounded in experience-based knowledge and the lived experiences of change in the reindeer husbandry.