Fritidsbygg, friluftsliv og ferdsel i villreinområder: Sonering som forvaltningsredskap?

Abstract

Politiske signaler fremhever at fjell- og verneområder skal utnyttes som kilde til naturbasert reiselivsutvikling og verdiskaping i distriktene. Samtidig står man ovenfor store utfordringer knyttet til fragmentering av, og ferdsel i, fjellområdene. Dette er særlig problematisk for villreinen, som Norge har internasjonale forpliktelser til å ivareta. En god styring og samordning av arealbruk og ferdsel er nødvendig for å nå begge mål. I perioden 2007-2017 ble det vedtatt i alt 7 planer for 10 nasjonale villreinområder i Sør-Norge. Regional planlegging etter plan- og bygningsloven er ment som en felles arena for avveining av ulike interesser knyttet til arealbruk. I artikkelen gjennomfører vi en sammenlignende studie av alle regionale planene, og vi spør: I hvilken grad legger regional plan føringer for styring og samordning av fritidsbygg, friluftsliv og ferdsel? Vi undersøker spesifikt hvordan dette nedfelles i den regulative planleggingen. Den regulative planleggingen setter rammer for framtidig arealbruk, med sonering som et sentralt virkemiddel. Vi finner at randsonene er en nøkkel i dette arbeidet, men også et område hvor problemstillingene er særlig fortettet. Vi foreslår derfor at randsonebegrepet bør utvides fra en økologisk definisjon som tar utgangspunkt i forstyrrelser på verneverdiene, til en sosio-økologisk definisjon der konflikter mellom økologiske forhold og menneskelig aktivitet danner grunnlaget for definisjonen. Dette vil da legge føringer for videre oppfølging av randsonene i norske verne- og villreinområder.

The mountain areas are under pressure of large-scale second-home development, increased investment and commercialism of tourism and areas important for leisure activities. At the same time, the mountains in southern Norway host the last wild reindeer populations in Europe. In this article, we analyse and discuss the possibilities for coordinating use and protection through the regional wild reindeer plans. The comparative analyses of the use of different zones and how the different interests are regulated/prioritized in the zones, include all 10 national wild reindeer ranges (altogether 7 plans). The analyses states that the different zones are used very different in the respective ranges, and we discuss reasons for this regarding aims, context, and operational solutions of each plan. Finally, we discuss the possibilities for uniform management across administrative borders, and the implementation of different measurements to balance local development interests and the protection of wild reindeer herds.