Show simple item record

dc.date.accessioned2021-02-09T10:26:45Z
dc.date.available2021-02-09T10:26:45Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-93716-04-4
dc.identifier.issn2535-4701
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2726833
dc.description.abstractAnon. 2020. Status for laksebestandene i Tanavassdraget i 2020. Rapport fra overvåkings- og forskningsgruppen for Tana nr 1/2020. Denne rapporten er den fjerde statusvurderingen fra den reetablerte overvåkings- og forskningsgruppen for Tana etter at det ble ny avtale mellom Norge og Finland. Etter en oppsummering av tidsseriene for overvåking av laks i Tana, presenterer vi en oppdatert statusvurdering av 15 bestander/områder i Tanavassdraget. Alle bestandene er evaluert etter et forvaltningsmål definert som 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet er nådd over siste fire år. En skala på fire år er valgt for å dempe effekten av variasjon mellom år i statusvurderingen. Overvåkingen av fisket på blandete bestander i Tana er inne i en overgangsperiode, med et skifte fra mikrosatellitter til enkeltnukleotidpolymorfismer (single-nucleotide polymorphism, SNP). De to metodene gir noe avvikende resultat, og som del av prosessen med å øke vår forståelse av mekanismene involvert i dette gir vi denne gangen separate statusvurdering basert på begge genetikkmetodene. En vurdering av bestandsstatus er å svare på spørsmålet om hvor bra laksebestanden gjør det, hvor mange laks er igjen på gyteområdene og hvor mange laks burde det ha vært. Spørsmålet om hvor mange laks som burde gyte er svart på gjennom definerte gytebestandsmål for de ulike bestandene (Falkegård mfl. 2014). Flere alternative måter å beregne gytebestand på blir brukt: 1) Direkte telling av gytefisk. I elver med snorkling i gytetiden. 2) Kombinere fisketelling og fangststatistikk. I elver med fisketelling (for eksempel video, sonar) og egen fangststatistikk. 3) Kombinere estimat på beskatningsrate og fangststatistikk. I elver med fiske og fangststatistikk, men ingen fisketelling. 4) Kombinere genetisk informasjon fra hovedelvfangst, beskatningsrater og fangststatistikk. I elver med lite/intet fiske ingen egen fangststatistikk. Sonartelling i Tanaelva i 2018-2020 har gitt direkte estimat på total oppvandring av laks og har forbedret de estimerte beskatningsratene for både Tanaelva og ulike sideelver. Kartet nedenfor oppsummerer bestandsstatus i 2017-2020 i de evaluerte delene av Tanavassdraget. De ulike symbolfargene viser status over siste fire år, klassifisert i fem grupper etter følgende definisjon: 1) Sannsynligheten for å nå gytebestandsmålet siste fire år er over 75 % og måloppnåelsen er over 140 % (mørkegrønn farge i kartet nedenfor) 2) Sannsynlighet over 75 %, måloppnåelse under 140 % (lysgrønn) 3) Sannsynlighet mellom 40 og 75 % (gul) 4) Sannsynlighet under 40 %, minst tre av fire år med beskattbart overskudd (oransje) 5) Sannsynlighet under 40 %, mer enn ett år uten beskattbart overskudd (rød) Basert på SNP-data behøver åtte av de 15 vurderte bestandene en gjenoppbyggingsplan ettersom de hadde lavere enn 40 % sannsynlighet for å nå gytebestandsmål siste fire år. Fem bestander ble plassert i den laveste statuskategorien på grunn av svært lite beskattbart overskudd siste fire år. Situasjonen evaluert med mikrosatellitter var enda verre med 11 av 15 bestander som behøver gjenoppbygging. Av bestandene med dårlig status er det viktigste trekket av betydning at de store kildeelvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka/Inarijoki samt selve Tanaelva har svak status. Disse områdene har lav måloppnåelse og lavt beskattbart overskudd. Disse fire områdene utgjør til sammen 84 % av det totale produksjonspotensialet i Tana (uttrykt gjennom gytebestandsmålene) og over de siste fire årene har disse områdene manglet i gjennomsnitt 35 000 kg hunnlaks med tanke på å nå forvaltningsmålet. Beskatningsestimatene viser redusert beskatning for de fleste individuelle bestandene i fisket på blandete bestander i Tanaelva etter avtalen fra 2017 mellom Norge og Finland. Graden av reduksjon avviker imidlertid betydelig mellom elvene og mellom vurderingsmetodene og vi råder derfor forvaltningen til å være føre var i forvaltningsbeslutningene i de nærmeste årene. Vi forventer at vi finner en løsning på fleste divergerende resultatene i 2021. Kort oppsummert er status for de fleste bestandene dårlig i 2020. Beregnete tall for innsig og gytebestander var lave og i flere tilfeller på sitt laveste noensinne. Forventningene for innsiget i 2021 er lave og fisketrykket bør derfor holdes så lavt som mulig for å muliggjøre bestandsgjenoppbygging.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOvervåkings- og forskningsgruppen for Tanaen_US
dc.relation.ispartofseriesRapport fra overvåkings- og forskningsgruppen for Tana;1/2020
dc.subjectexploitationen_US
dc.subjectfisheries managementen_US
dc.subjectmanagement targetsen_US
dc.subjectmixed-stock fisheryen_US
dc.subjectmonitoringen_US
dc.subjectoverexploitationen_US
dc.subjectpre-fishery abundanceen_US
dc.subjectsalmo salaren_US
dc.subjectspawning targetsen_US
dc.subjectstatus assessmenten_US
dc.subjectstatus evaluationen_US
dc.subjectstock recoveryen_US
dc.subjectstock statusen_US
dc.titleStatus for laksebestandene i Tanavassdraget i 2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Overvåkings- og forskningsgruppen for Tanaen_US
dc.source.pagenumber118en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record