| dc.description.abstract | Andersen, R., Linnell, J.D.C., Reitan, A., Berntsen, F. & Langvatn, R. 1994. Militær aktivitets innvirkning på hjortevilt. Fryktrespons, fluktatferd og arealbruk hos elg ved påvirkning av ulike forstyrrelsesstimuli.
- NINA Oppdragsmelding 316:1-22.
Elgens respons på ulike typer militær aktivitet er testet. Fire elger med innopererte hjertesendere og aktivitetssendere ble utsatt for ulike typer forstyrrelsesstimuli under kontrollerte forhold, deretter
ble 12 radiomerkede elger fulgt i en 3-ukers periode, før, under og etter en større militær manøver.
Under forstyrrelsesforsøkene viste elgen kortere fluktavstander og kom raskere ned på normal hjertefrekvens når den ble utsatt for mekaniske stimuli, enn når mennesker ble oppfattet å være forstyrrelseskilden. Det var imidlertid ingen forskjell i fluktlengde og maksimum hjertefrekvens oppnådd under disse to kategorier av forstyrrelser. Det var et signifikant, inverst forhold mellom fluktavstand og fluktlengde, og mellom fluktavstand og tid før normal hjertefrekvens var opprettet.
Under militærmanøveren viste de fleste dyrene tegn til å være forstyrret, ved at størrelsen på leveområdene til de fleste av elgene økte under øvelsen. Men kun for to av elgene ble det observert et totalt skifte av leveområde, og en av disse elgene var ikke berørt av manøveren. Vi antar at elgens større frykt for mennesker enn for mekaniske forstyrrelseskilder har sammenheng med at det ikke jaktes fra kjøretøy, samt at elgen er vant til kjøretøy i forbindelse med skogsdrift og annen bruk av utmark. Militæraktivitet av den type som er studert her, har ikke gitt betydelige skadevirkninger for elgen, og skiller seg ikke vesentlig fra sammenlignbare sivile aktiviteter. Det er imidlertid viktig å påpeke at gjennomføringen av militærmanøveren ble gjennomført på barmark i et område med en moderat elgtetthet. En manøver av samme størrelse innenfor vinterbeiteområdene, hvor det lokalt kan være høye tettheter av elg, kan gi større skadevirkninger. | nb_NO |
