Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNilsen, Ragnar
dc.contributor.authorCruickshank, Jørn
dc.coverage.spatialNord-Norgenb_NO
dc.date.accessioned2018-06-20T07:47:13Z
dc.date.available2018-06-20T07:47:13Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.issn1502-3532
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2502216
dc.description.abstractDet nordnorske kystopprøret som slo ut særlig rundt stortingsvalget 2017 vurderes her som en generell folkelig – såkalt populistisk - protest. Det argumenteres for at opprøret er rettet mot de dramatiske endringene som har preger fiskeriene og kysten i nord over de siste to tiårene. Den har et spontant, folkelig preg og den er ikke knyttet til bestemte politiske parti. Innholdsmessig dreier det seg om motstand mot konsekvensene av en type stegvis liberalisering i fiskeflåte og oppdrett som viser seg å føre til at fiskerinæringa bidrar til større sosiale ulikheter enn det som har preget denne næringa tidligere. Adgangen til det som tidligere var en åpen og likhetsskapende allmenning for kystbefolkninga blir i økende grad reservert for et minkende antall høstere som med statlig velsignelse får anledning til å sikre seg store inntekter av de rike naturressursene i den tidligere jevnt fordelte havsallmenningen. Fremleggelsen av regjeringens fiskeripolitiske tiltak i fjor gikk ikke upåaktet hen. Tvert imot utløste utspillet et opprør i fiskeriavhengige lokalsamfunn langs kysten. Opprøret toppet seg da et folkemøte med flere hundre vardøværinger våren 2017 ga unison beskjed til fiskeriminister Sandberg (www.nrk/finnmark) om at videre liberalisering av leveringsplikt for trålere og overføring av kvoter fra sjarkflåten til større båter var mot folkeviljen i byen. Den plutselige og sterke motstanden mot Solberg-regjeringens reformforslag satte en foreløpig stopper for videre liberalisering av leveringsplikt og flytting av kvoter fra sjarkflåten til større båter. Protesten har et spontant preg, den har ingen tydelig leder og den har støtte i flere partier i nord. Til tross for dette har nasjonale medier ikke klart å forholde seg til kystopprøret; det ble knapt nevnt av disse i valgkampen. I regionale medier har det imidlertid blitt slått opp at både leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum og arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre etter valget har vært på besøk nordpå. Og da tydelig for å lytte til, og kanskje lære av, budskapet fra et opprør som åpenbart er så vanskelig å forstå sørpå. Særlig Gahr Støre ga eksplisitt uttrykk for at han reiste til Vardø for å «lytte og lære» som han uttrykte det. Denne øvelsen har vi sett mange ganger før, både igjennom tidligere kystopprør men også i andre sammenhenger. De som berøres av planforslag eller tiltak føyer seg ikke. men blir bremser eller forsinker for ei samfunnsutvikling de ikke ønsker (Brox 1993). Hvordan kan vi forklare hvor slike opprør kommer fra; hva er det som utløser og gir energi til dem? Hvem er de viktige aktørene? Og ikke minst; hvordan skal vi som samfunn forholde oss til slik motstand? Er den et sunnhetstegn eller et uttrykk for en «stopp verden jeg vil av»-holdning ? Disse spørsmålene er relevante i diskusjonen av den norske modellen for fiskeriforvaltning, men de kan like gjerne stilles i forhold til den uro som nå er knyttet til fremveksten av populisme og de politiske bevegelsene vi ser i USA og Europa. Det blir betimelig å spørre om det norske opprøret kan kalles populisme. I denne artikkelen er vi opptatt av to ting. For det første vil vi, basert på 20 års forskning på temaet, bidra til en empirisk beskrivelse av grunnlaget for kystopprøret (Nilsen 2002, Cruickshank og Nilsen 2017). For det andre ønsker vi å supplere den samfunnsforskningen som nå springer fram i kjølvannet av de mange politiske opprør i USA og Europa, med andre ord forskningen på populisme. Vi vil hevde at mye av denne forskningen gir inntak til forklaring av årsaker og intensjoner som bringer fram protester av typen kystopprøret. Men samtidig overser den pågående populismeforskningen en viktig motivasjon bak folkelige opprør, nemlig betydningen av folks eksisterende måte å ordne livene sine på. Et opprør behøver ikke bare være et kortvarig resultat av sinne eller frustrasjon blant neglisjerte masser eller et forsøk på å komme makten blant elitene til livs. Et bredt folkelig opprør kan like gjerne springe ut av en reaksjon på et brudd i hvordan folk til nå har vært vant til å organisere seg; det kan ha et verdikonservativt preg. Før vi kommer til opprøret mot en neoliberal dreining i fiskeripolitikken, innleder vi artikkelen med å beskrive de institusjonene som er bygd opp mellom kystfolk på den ene sida og politikk og sentralforvaltning på den andre. Vi er opptatt av de ordningene som befolkninga har vært med å skape i dette samspillet som inntak til å få fram tre forhold: For det første vedlikehold og endring i fiskeriforvaltninga slik denne er blitt felt ned i de institusjonene som har regulert adgangen til marine ressurser. For det andre hvordan den snunaden i fiskeripolitikken som kommer fra 1990 av bryter klart med etablerte statlige-politiske ordninger og tenkemåter / driftsmåter på kysten. Og endelig hvordan de endringene som begynner i 1990, men som så tydelig topper seg med Solberg- regjeringens fiskeripolitiske reformforsøk, avføder det dramatiske og omfattende - og tilsynelatende spontane – kystopprøret i nord i tilknytning til stortingsvalget i 2017.nb_NO
dc.description.abstractThe focus of the article is the North Norwegian coastal rebellion linked to the parliamentary election in 2017. It is argued that this rebellion comes forward as general protest against fundamental changes in the fisheries that have taken place over the last two decades. Being general, popular and not linked to particular political parties, it is argued that the rebellion can be regarded as populist protest confronting, firstly, national political elites. And secondly, it can be seen as a protest against increased social inequality that manifest itself as a result of the changes in the political and institutional setup of the Norwegian fisheries.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.titleKystopprøret 2017- interessekamp og samfunnskritikknb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.source.journalTidsskriftet Utmarknb_NO
dc.source.issue1-2018nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Tidsskriftet Utmark [64]
    Hovedmålsettingen med Tidsskriftet Utmark er å formidle kunnskap om bruk og forvaltning av utmark, og bidra til dialog og debatt mellom aktører som jobber med, og er opptatt av, utmarka.

Vis enkel innførsel