Vis enkel innførsel

dc.contributor.editorForseth, Torbjørn
dc.contributor.editorFiske, Peder
dc.contributor.editorThorstad, Eva B.
dc.date.accessioned2018-03-06T13:38:24Z
dc.date.available2018-03-06T13:38:24Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-93038-22-1
dc.identifier.issn1891-5302
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2488936
dc.description.abstractTilstanden for 448 norske laksebestander er klassifisert i denne rapporten. Bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand (20 %), 35 % av bestandene var i moderat tilstand, 41 % i dårlig tilstand, og 4 % var under reetablering etter behandling mot parasitten Gyrodactylus salaris. Den største negative påvirkningen ut fra antall berørte bestander, uavhengig av størrelsen på effekten, var rømt oppdrettslaks, fulgt av lakselus, vannkraftregulering og arealinngrep. Ut fra størrelsen på effekten i form av redusert bestandsstørrelse, var det de samme fire påvirkningene som var de største, men da med lakselus med størst negativ effekt, fulgt av rømt oppdrettslaks, vannkraftregulering og arealinngrep. Rømt oppdrettslaks har imidlertid ikke bare effekt på bestandsstørrelse; negative genetiske endringer av bestandene er også dokumentert. Klassifiseringen ble gjort basert på data fra perioden 2010-2014. Den ble gjort ut fra et system som er utviklet for å kunne vurdere alle laksebestander. Systemet samsvarer med kvalitetsnormen for villaks, men er forenklet slik at bestander som ikke kan vurderes etter kvalitetsnormen fordi det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap til å beregne størrelse på gytebestanden, oppnåelse av gytebestandsmålet eller høstbart overskudd likevel kan bli vurdert. Systemet samsvarer også med vannforskriften og det nye klassifiseringssystemet til NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organisation). NASCO sitt system har en litt annen struktur, og i denne rapporten er alle bestandene også klassifisert etter NASCO sitt system ved bruk av en overgangsnøkkel. Det forenklede kategorisystemet er basert på å kombinere predikert høstingspotensial, ut fra påvirkningsfaktorer og tilstanden i nærliggende bestander vurdert etter kvalitetsnormen, med kunnskap eller antakelser om beskatningsnivå. Dette brukes til å gi en samlet vurdering av tilstand ut fra oppnåelse av gytebestandsmål og høstingspotensial, og gjør at systemet samsvarer med kvalitetsnormen. Kjent kunnskap om bestandene, vurdering av fangststatistikk og innspill fra fylkesmennene og deres lokale kontakter ble brukt i klassifiseringen. I tillegg ble menneskeskapte påvirkninger klassifisert etter et lignende system som i kvalitetsnormens påvirkningsanalyse. I denne rapporten presenteres dermed en samlet klassifisering av tilstanden og påvirkningsfaktorer for norske laksebestander for perioden 2010-2014, der vurderingen for 188 bestander er gjort etter kvalitetsnormen og for 260 bestander etter forenklet system.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherVitenskapelig råd for lakseforvaltningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesTemarapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning;6
dc.subjectVillaksnb_NO
dc.subjectSalmo salarnb_NO
dc.subjectNaturmangfoldlovennb_NO
dc.subjectKlassifiseringssystemnb_NO
dc.subjectKvalitetsnormnb_NO
dc.subjectGytebestandsmålnb_NO
dc.subjectHøstingspotensialnb_NO
dc.subjectHøstbart overskuddnb_NO
dc.subjectGenetisk integritetnb_NO
dc.subjectRømt oppdrettslaksnb_NO
dc.subjectLakselusnb_NO
dc.subjectVannkraftreguleringnb_NO
dc.subjectArealinngrepnb_NO
dc.titleKlassifisering av tilstand i norske laksebestander 2010-2014nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Vitenskapelig råd for lakseforvaltningnb_NO
dc.source.pagenumber75nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel