Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDervo, Børre K.
dc.contributor.authorSkurdal, Jostein
dc.contributor.authorSandlund, Odd Terje
dc.contributor.authorMuseth, Jon
dc.coverage.spatialMjøsa, Innlandet, Hedmark, Opplandnb_NO
dc.date.accessioned2017-12-08T11:03:27Z
dc.date.available2017-12-08T11:03:27Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.issn1502-3532
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2469743
dc.description.abstractHartvig Huitfeldt-Kaas var en av pionerene innen norsk fiskebiologi, og beskrev fisk og fiskerier i Mjøsa for hundre år siden. Vi ønsker å bruke hundreårsjubileet til å se nærmere på hvordan forholdene har endret seg gjennom denne perioden, og sette et søkelys på behovet for mer informasjon om fiskeforholdene i Norges største innsjø. Med sine 20 fiskearter er Mjøsa en av de mest artsrike innsjøene i landet, og Huitfeldt-Kaas fokuserte i sine studier på mangfoldet av fiskearter, ikke bare de økonomisk viktige artene som lagesild, sik og ørret. Det har vært store endringer både i fiskesamfunnet og i bruken av fiskeressursene i løpet av de siste 100 år. På Huitfeldt-Kaas’ tid var Mjøsa et viktig spiskammer, og fiskebestandene skapte levebrød og inntekt for mange mennesker rundt innsjøen. Dette holdt seg fram mot 2. verdenskrig, men sammen med velstandsutviklingen fra 1950- og -60-årene avtok fisket til næring og husbehov, og fritidsfisket tok over. Vannkraftutbygging, forurensing og utbygginger av veg og jernbane har påvirket fiskesamfunnet i Mjøsa. Mjøsaksjonen ryddet opp i mange av problemene og forbedret den økologiske tilstanden. I dag brukes Mjøsa til rekreasjon og fritidsfiske. Næringsfiske betyr i dag lite, men dette kan endre seg i framtiden.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.titleMjøsens fisker og fiskerier gjennom 100 årnb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.source.journalTidsskriftet Utmarknb_NO
dc.source.issue2nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Tidsskriftet Utmark [64]
    Hovedmålsettingen med Tidsskriftet Utmark er å formidle kunnskap om bruk og forvaltning av utmark, og bidra til dialog og debatt mellom aktører som jobber med, og er opptatt av, utmarka.

Vis enkel innførsel