Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSetten, Gunhild
dc.contributor.authorAustrheim, Gunnar
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2017-11-27T10:59:58Z
dc.date.available2017-11-27T10:59:58Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.issn1502-3532
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2468114
dc.description.abstractHusdyrbeiting med sau har påvirket fjellandskapet i Norge gjennom flere tusen år. Den regionale variasjonen i tetthet av sau har imidlertid gitt oss ulike landskap og dermed ulikt biologisk mangfold. Vi mangler i dag et omforent syn på hva som er et bærekraftig beitetrykk i fjellet. I denne studien har vi gjennomført en dialogprosess med sentrale interessegrupper der målet har vært å komme frem til anbefalinger for en ny forvaltningspraksis for sauebeite i fjellet. Representanter for 12 organisasjoner og institusjoner har deltatt i tre intensive workshops over en periode på tre år. Deltakerne representerer ulike sektorer sentrale for sauebeiting som ressursbruk. Tre spørsmål var utgangspunkt for workshopene: (1) Hvilket landskap ser vi for oss i fjellet i 2030? (2) Hvilket målbilde for beitebruk i fjellet er ønskelig? (3) Hvordan utvikle en bærekraftig forvaltningspraksis for beitebruk i fjellet? Resultatene viser at interessegruppene har en samlet visjon for bærekraftig beiting: De argumenter for et moderat til høyt beitetrykk. Denne vurderingen baserer seg på en diskusjon av tre grunnleggende spørsmål; hva er bærekraft, hva er bærekraftig beitebruk og hvilke tålegrenser finnes for beitebruk? Studien undersøker komplekse samfunnsmessige verdivurderinger som ligger til grunn for oppfatninger om ressursbruk og ressursgrunnlag i fjellet, men også avveininger mellom ulike landskapstyper og økosystemtjenester som beitebruken skaper.nb_NO
dc.description.abstractSheep grazing has over several thousand years impacted on mountain landscapes in Norway. Regional variations in sheep densities have, however, produced different landscapes and hence variations in biodiversity. There is currently a lack of agreement over what constitutes a sustainable grazing pressure in the mountains. This study is based in a series of workshops with stakeholders where the aim has been to formulate recommendations for renewed management practices for mountain sheep grazing in Norway. Representatives from 12 different NGO’s and state institutions have participated in the meetings held over a period of three years. The participants represent a range of sectors key to sheep grazing and resource use. The meetings were based in three questions: (1) Which landscape do we envision in the mountains in 2030? (2) Mountain grazing – what are desirable aims? (3) How do we develop sustainable management practices for mountain grazing? The results demonstrate that the stakeholders hold a common vision for sustainable grazing: they want to see a grazing pressure that is moderate to high. This vision is based in a discussion of three fundamental questions: what do we talk about when we talk about sustainability in general? What, then, constitutes sustainable grazing, and which carrying capacity can be identified for mountain grazing? This study investigates complex societal value judgements that are fundamental to resource use and resource base in the mountains, as well as trade-offs between different types of landscapes and ecosystem services produced by grazing.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.subjectMountain grazingnb_NO
dc.subjectsheepnb_NO
dc.subjectecosystem servicesnb_NO
dc.subjectstakeholdersnb_NO
dc.subjectmanagementnb_NO
dc.titleBærekraftig beiting i fjellet: Hvilke prinsipper legger sentrale interessegrupper til grunn for å balansere mellom ressursbruk og ressursgrunnlag?nb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.source.journalTidsskriftet Utmarknb_NO
dc.source.issue2nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Tidsskriftet Utmark [23]
    Hovedmålsettingen med Tidsskriftet UTMARK er å formidle kunnskap om bruk og forvaltning av utmark, og bidra til dialog og debatt mellom aktører som jobber med, og er opptatt av, utmarka.

Vis enkel innførsel